Universitetene i Norge har langt mer utveksling enn høyskolene, viser ny rapport fra SIU. En årsak er at universiteter generelt har mer samarbeid med fagmiljøer i utlandet. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Hva bestemmer om studenter tar utveksling i utlandet?
Noen studieprogrammer sender mange studenter til utlandet for et semester eller to, og oppfordrer aktivt til utveksling. Andre studieprogram mener studentene ikke har lyst til å reise.
Som student får du tilbud om å tilbringe ett eller to semestre i utlandet. Hvor og når du kan reise avhenger av hvilket studieprogram du tar.
Hvis de som har fagansvar for ditt studieprogram mener at studentutveksling er viktig, gjør de også en god jobb med å promotere internasjonale læresteder du kan dra til.
Da reiser flere studenter på utvekslingsopphold i utlandet.
Og omvendt: Hvis de som har ansvar for studieprogrammet ikke helt ser verdien av studentutveksling, er det stor sjanse for at de nedtoner mulighetene. Det fører til at relativt få studenter reiser ut.
Dette kommer frem i en ny rapport fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) om studentutveksling, basert på en spørreundersøkelse blant ansvarlige for studieprogrammene.
Mange ser lite verdi
– Overraskende mange fagansvarlige ser lite verdi i studentutveksling. Dette er klart uheldig med tanke på de politisk uttalte målene om at flere norske studenter skal ta utvekslingsopphold, sier Arne Haugen. Han er seniorrådgiver på SIU og forfatter av den nye rapporten.
– De som står studentene nærmest må oppmuntre og legge til rette for utveksling om flere studenter skal søke ut i verden, sier Haugen.
«Studentene vil ikke!»
De programansvarlige fikk blant annet spørsmål om hva som hindrer studentene i å reise ut.
– Studentene vil ikke reise ut, er et svar som går igjen. Når vi analyserer dette nærmere, ser vi at hovedtyngden av disse svarene kommer fra studieprogrammer som er minst positive til verdien av utveksling.
– Men studentenes ønsker om å dra ut er ingen konstant størrelse, de blir påvirket av hvordan studiet oppmuntrer og legger til rette for utveksling, sier Haugen.
Studieprogrammer som jobber aktivt med studentutveksling, peker på helt andre hindre for utveksling. Mange påpeker at få eller ingen hindre finnes, andre viser til mer praktiske og administrative utfordringer.
De aktive styrer strømmen
– Studieprogrammer med lite utveksling nøyer seg ofte med bare å vise til at: «Jo da, utveksling er mulig», sier Haugen.
Men ved å promotere en liste over gode partneruniversiteter, kan studieveilederne påvirke selve studentstrømmen.
– Det fører til at studentene i stor grad drar til læresteder som fagmiljøene har avtaler med. Dermed får studieprogrammet mer styring og kontroll med utvekslingen, og studentene får mer kvalitet i oppholdet utenlands, sier Haugen.
De mindre aktive miljøene rapporterer at deres studenter i mye mindre grad bruker slike avtaler. De «reiser hvor de vil», for å sette det på spissen.
– Vår konklusjon er at det er nødvendig å jobbe med å øke bevisstheten om verdien av studentutveksling. Ikke minst er det et behov for mer eksplisitte beskrivelser av hvordan utveksling kan bidra til læringsutbyttet i studieprogrammene, sier Haugen.
Om lag 15 prosent av alle som fullfører høyere utdanning, har vært på utveksling. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er blant politikere som har tatt til orde for at tallene bør økes kraftig slik at utveksling snarere blir normalen.
Tilsvarende foreslo Arbeiderpartiets utvalg for høyere utdanning og forskning nylig en forsøksordning hvor studenter aktivt må melde seg av utveksling i stedet for å søke om det.
Universitetene er mer aktive
Forskjellene er store: De tradisjonelle universitetene har langt mer utveksling enn høyskolene.
– Studentutveksling er mulig også på såkalte vanskelige fag, sier Haugen.
På noen utdanninger er utveksling allerede godt innarbeidet, særlig på lange profesjonsutdanninger som sivilingeniørstudiet, jus og medisin.
Omvendt er det lite utveksling på kortere profesjonsutdanninger og de opprinnelige høyskolestudiene, som lærer- og ingeniørutdanninger.
Mer utveksling fra naturvitenskap i Bergen
– På universitetene er de ansatte ofte en del av et internasjonalt fagmiljø, noe som langt på vei er en forutsetning for at studenter drar på utveksling. Like fullt ser vi store forskjeller, sier Haugen.
For eksempel har de naturvitenskapelige fagene på Universitetet i Bergen mye mer utveksling enn tilfellet er på Universitetet i Oslo.
– Dette til tross for at fagmiljøet ved UiO nok er like internasjonalt orientert, sier han.
– Igjen handler dette aller mest om holdninger, oppmuntring og praktisk tilrettelegging.
Noen høyskoler er unntak
At høyskolene tradisjonelt har vært mye mindre internasjonalt orientert, er en av grunnene til at de har mindre studentutveksling. Mange høyskolestudier, som lærerutdanningen, har også studieplaner som gjør utveksling utfordrende.
Men heller ikke her er bildet entydig. Det finnes nemlig høyskoler som har påfallende mye studentutveksling, deriblant Høgskolen i Volda.
– Det finnes også læresteder som får til mye utveksling på lærerutdanning. Disse eksemplene viser at studentutveksling er mulig. Men da må det først være ønsket, påpeker Haugen.
Referanse:
Arne Haugen: Internasjonal studentutveksling - hvordan og hvorfor? Fra en spørreundersøkelse blant studieprogramansvarlige. Senter for internasjonalisering av utdanning. 2016
