– Vi tror teknologien kan gjøre pasientene mer selvstendige og at de kan bo hjemme. Det ville være både faglig og etisk feil å tviholde på gamle måter og ikke ta de nye metodene i bruk, sier Wenche Dehli, helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune.

Teknologien hun snakker om kalles telemedisin. Helsepersonale i Agder-fylkene skal kunne behandle pasienter uten at de befinner seg på sykehuset eller legekontoret. De vil bruke mobiltelefon, pc og lesebrett til å samle, sende og dele medisinsk informasjon. 

I tidligere forskningsprosjekter har for eksempel pasienter med KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) fått oppfølging etter at de er skrevet ut av sykehuset. Blant annet har de fått overvåket surstoffmetning og puls gjennom et apparat som er festet på fingeren.

– Erfaringene tilsier at telemedisinsk oppfølging kan hindre innleggelser og bidra til stor grad av trygghet, sier Wenche Dehli.

Nå utvikler forskere forskjellige måter å følge opp andre pasienter, som for eksempel de med hjertesvikt eller diabetes.

Dette prosjektet omfatter også pasienter som har flere diagnoser samtidig. Det er uvanlig.

– Vi vil se på grupper med ulike former for funksjonssvikt og litt tyngre problematikk. Det kan også være pasienter med rus- eller psykisk helse-problemer. Vi vil gjøre systemet uavhengig av diagnoser, sier helse- og sosialdirektøren.

• Les også: Kronisk syke rehabiliteres på nett

Lærer om egen sykdom

Både sykehuset og kommunene skal få velge pasienter til denne typen avstandsoppfølging som erstatning for eller i tillegg til ordinære tjenester.

Det vil si at både sykehuset, fastlegen og hjemmetjenesten skal kunne fatte vedtak om at en pasient passer til å være med.

Dehli forteller om mange positive tilbakemeldinger fra pasientene i de foregående prosjektene. Teknologien gjør at de lærer mer om sin egen sykdom, og dermed også mestrer den bedre selv.

– Dessuten føler de stor frihet i tilgangen til helsepersonell, som de får snakke med på nettbrett. Alt tyder på at de fleste pasientene syns dette er et godt og trygghetsskapende alternativ, sier helse- og sosialdirektøren i Kristiansand.

I hvilken grad det er ressursbesparende, er fremdeles usikkert. De har for lite data. Dehli er ganske sikker på at det vil være helsekroner å spare, og prosjektet skal dokumentere både kvalitative og økonomiske sider av å bruke teknologien.

• Les også: Regner ut hvorfor du er syk

Ting må henge sammen

Helse- og sosialdirektøren ser to store linjer i den digitale utviklingen i sykehusene og kommunehelsetjenestene - nemlig telemedisin og velferdsteknologi. 

Velferdsteknologi er hjelpemidler som gjør livet enklere for eldre og kronisk syke pasienter. Det kan være sentralstyring av funksjoner i hjemmet som kan styres fra smarttelefon, lesebrett og hovedbrytere. Eller alarmknapper plasser på gulvet, sensorstyrt belysning og komfyrvakt. 

– Vi må komme dit at vi er på samme teknologiske plattform og at løsningene henger sammen. I neste trinn må vi også få på plass informasjonsflyten mellom pasientjournaler, telemedisin og velferds- og trygghetsteknologi, sier Dehli.

– Sykehusene og kommunene står overfor store utfordringer når det gjelder samarbeid, og potensialet er enormt. Begge har ansvar for pasienter med kroniske lidelser. Sømløs samhandling er avgjørende for å få god samfunnsøkonomi i det vi holder på med, sier prosjektleder Terje Grimstad, som også er daglig leder av rådgivningsfirmaet Karde AS.

Prosjektet kalles TELMA. Det er Universitetet i Agder som skal foreta de samfunnsøkonomiske analysene og undersøke hvor det er mulig å få mer helse ut av hver krone.

• Les også: Eldre pleier helsen på nett

Med varme

En vanlig bekymring når teknologien skal erstatte menneskene i helse- og velferdstjenester, er at varme hender skal blir byttet ut med kald teknologi.

– Utfordringen er å gjøre det på en måte som ikke blir kald. Kanskje er det egentlig like greit å snakke med et kjent fjes på nettbrettet som at det er folk hjemme hos deg? Uansett skal dette gjøres slik at pasientene føler seg godt ivaretatt, sier Grimstad.

Han mener det er mulig å organisere de teknologiske løsningene slik at de avlaster både helsepersonell og pasienter.

Wenche Dehli understreker at det like gjerne kan være de pårørende som ønsker at pasienten skal ha en sykeseng eller hjemmebesøk.

– Ofte vil pasientene selv gjerne være hjemme. En tilbakemelding som går igjen er at så lenge pasientene føler seg trygge, savner de ikke hjemmebesøket, og i alle fall ikke sykehusinnleggelsen, sier helse- og sosialdirektøren.

Et viktig fokus er derfor å redusere faren for feil eller uheldige hendelser som kan bidra til å skape utrygghet.

– Om fire år vet vi om dette er noe som kan fungere for alle de 30 kommunene i Agder. I tillegg har vi nok identifisert enda flere felt som må prøves ut og forskes på, sier Dehli.