Kreft i bukspyttkjertelen er vanskelig å oppdage før det er for sent. De som rammes, lever i snitt i seks måneder før de dør.  Bare syv prosent overlever i fem år etter diagnosen, ifølge Kreftregisteret.

Det gjør kreftformen til en av de farligste. Ifølge franske forskere vil antall mennesker i EU som dør av kreft i bukspyttkjertelen, overstige antall døde av brystkreft neste år. Forskerne anslår 91 500 døde av bukspyttkjertelkreft og 91 000 døde av brystkreft, melder Dagens Medisin.  

Selv om brystkreft rammer mange flere og har langt mer fokus i samfunnet, vil bukspyttkjertelkreft snart ta flere liv. Dels fordi overlevelsen av brystkreft er kraftig forbedret.

I fjor fikk 825 nordmenn diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. I underkant av halvparten var kvinner. Gjennomsnittsalderen er 66 år.

• Les også: Doblet levetid ved kreft i bukspyttkjertelen

– Dessverre lite fokus

– Bukspyttkjertelkreft er en kreftform som dessverre seiler under radaren for de flestes oppmerksomhet, sier gastrokirurg og professor Jon Arne Søreide ved Stavanger Universitetssykehus til forskning.no .

Men et lite lysglimt er at overlevelsen har steget noe de siste tretti årene. Men bare blant dem som blir operert for bukspyttkjertelkreft, som også kalles pankreaskreft.

Mens 16 prosent av dem som ble operert i 1986 døde innen en måned, døde bare 3,5 prosent i 2012. Det avdekket Søreide ved å analysere alle de 219 pasientene som ble operert i perioden. Studien ble publisert i august i år.

Problemet er bare at veldig få kan opereres. Og hvis pasienten ikke kan opereres, er levetiden ofte begrenset til noen få måneder.

Oppdages for sent

Det er vesentlig at pasienter får stilt diagnosen så tidlig som mulig for å kunne bli operert.

– Noen få pasienter kan ikke gjennomgå denne form for omfattende kirurgi, fordi de enten har svært høy alder eller har alvorlige tilleggssykdommer, eller en kombinasjon, forklarer Søreide.

Likevel er den vanligste årsaken til at operasjon ikke er aktuelt at det blir påvist kreftspredning til andre organer (for eksempel lever eller lunge) ved diagnosetidspunktet. Å fjerne svulsten i selve bukspyttkjertelen vil ikke bidra til øket overlevelse eller bedret livskvalitet når pasienten har avansert kreftsykdom.

Han mener likevel at studien viser at flere bør opereres.

– Målet er å operere flere så sant vi kan, og når vi mener at dette kan gi pasienten en helsegevinst, sier Søreide til forskning.no. 

Diffuse symptomer

Kreftformen er vanskelig å avdekke fordi den ikke har noen helt spesifikke kjennetegn som ved brystkreft der en kul i brystet er et ”alarmtegn”, sier Søreide.

– Mange pasienter som får påvist bukspyttkjertelkreft blir gule i huden ( får gulsott), fordi svulsten stenger for gallefløden til tarmen. I tillegg har flere av disse pasienten hatt et ufrivillig vekttap i løpet av noen få uker. Men disse symptomene er uspesifikke, og kan skyldes andre sykdommer som ikke har med kreft å gjøre. Såkalte ”tidligsymptomer” på pancreaskreft er det derfor vanskelig å definere, sier Søreide.

En del pasienter oppsøker lege med mer diffuse symptomer, uten at man finner ut hva dette skyldes. Generelt sett er det viktig at legen tenker på muligheten for pancreas-kreft, uten at man dermed skal skape enda mer helseangst, mener han.

Ny forskning

I noen tilfeller er det aktuelt å gi cellegiftbehandling før man endelig bestemmer seg for om pasienten kan opereres med fjerning av svulsten i bukspyttkjertelen, sier Søreide. En ny studie er nå på trappene her i Norge, der alle de fem sykehusene som har hånd om denne pasientgruppen deltar.

Målet med denne studien er å finne ut om 3 måneders cellegiftbehandling før en operasjon som kan kurere sykdommen kan bedre overlevelsen.

– Generelt kan vi si at operasjon ved pankreaskreft er en trygg kirurgisk behandling, sier Søreide. Dette er et ganske omfattende kirurgisk inngrep, og en viss andel av pasientene får komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. Men den dødeligheten etter operasjon er nå meget lav ( mindre enn 3-4 prosent), og har bedret seg dramatisk i løpet av de siste par tiårene.

Ingen enkel test

Den vanligste måten å avdekke bukspyttkjertelkreft på, er ved hjelp av computertomografi (CT) eller MR-undersøkelse.

Og det er svært viktig at denne bildediagnostiske utredningen gjennomføres etter en egen rutine med tanke på svulstdiagnostikk i bukspyttkjertelen.

– Det finnes dessverre ingen enkel blodprøve som kan avsløre bukspyttkjertelkreft på et tidlig stadium, sier Søreide.

Men det forskes også på muligheten for det. 

Hva er årsakene?

Årsakene til kreft i bukspyttkjertelen er uklare.

– Men røyking ser helt klart ut til å være en risikofaktor, som for mange andre kreftformer, sier Søreide.

I tillegg er det en liten gruppe som er genetisk disponert, men dette utgjør en svært liten andel av totalen.

Det er også en teori om at de som har hatt kronisk bukspyttkjertelbetennelse er mer utsatt, men dette er omdiskutert.

Flere får diagnosen

Innen ti år kan pankreaskreft være den tredje hyppigste årsaken til død av kreftsykdom i Europa, etter lungekreft og tarmkreft. Nå ligger den på fjerdeplass.

Forskerne forventer en økning i Europa på 25 prosent innen 2025.

De siste årene har det vært en økning i forekomst også i Norge.

– Vi vet ikke om dette er en reell økning, fordi flere blir så gamle at de rekker å få denne kreftformen eller om flere tilfeller oppdages nå enn før. Sannsynligvis er det en kombinasjon. 

Referanser

J. Ferlay m. fl: More deaths from pancreatic cancer than breast cancer in the EU by 2017. Acta Oncologica, 2016. Doi: 10.1080/0284186X.2016.1197419. Sammendrag.

Jon Arne Søreide m. fl: Improving pancreas surgery over time: Performance factors related to transition of care and patient volume. International Journal of Surgery, 2016. Doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.ijsu.2016.06.046 Sammendrag.