Torsdag gikk startskuddet for arbeidet med å få opp et eget forskningssenter for Alzheimer. Kavlisenteret ved NTNU skal samarbeide med hjerneforskere og nevrologer i hele landet, og vil bygge videre på hjerneforskningen som May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen for i 2014.

Det er nettopp i disse gittercellene man kan finne ut mer om demenssykdommen. Eldre som får dårlig orienteringsevne og går seg vill, er et av de første symptomene på Alzheimer.

– Ved å bygge opp et Alzheimer-miljø for å avdekke mer av denne sykdommen, kan Norge utgjøre en forskjell, og befolkningen kan dra nytte av den, sa professor Christian Doeller ved Kavli-instituttet ved Kavli-instituttet ved NTNU.

Han har erfaring fra en rekke prestisjefylte universiteter i Tyskland, Nederland og Storbritannia før Kavli-instituttet hentet ham til Trondheim.

Folkesykdom som vokser

En av tre av oss vil rammes av en hjernesykdom i løpet av livet. Alzheimer er en av disse sykdommene, som stadig flere rammes av siden vi blir eldre enn før.

– Mange demente kan ha et godt liv, men det er helt forferdelig i den lange perioden før man får diagnosen, når man merker at virkeligheten glipper, sa Erna Solberg.

I dag har trolig 78 000 nordmenn sykdommen.

– Tallene er anslag, vi vet ikke hvor mange som er rammet, sa Anne Rita Øksengård fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Innen 2040 vil antakeligvis 140 000 rammes.

Solberg kommenterte at det nok er mange som ikke vil innrømme at de begynner å bli demente.

Det kan ta 10-20 år fra sykdommen starter til pasienten får diagnosen. Den er en enorm sosial byrde for pasienten selv og for de pårørende. Også økonomisk er Alzheimer en stor byrde for samfunnet.

Vil finne risikogrupper

Nasjonalforeningen fikk TV-aksjonen for noen år siden og har finansiert flere forskningsprosjekter på demens.

Målet er både å finne årsakene til Alzheimer, mer om risikofaktorer, bedre diagnostisering og behandlingsmetoder som kan bremse sykdommen.

• Les også: Ni risikofaktorer for Alzheimers

– Det er viktig å øke og utnytte samarbeidet mellom forskningsmiljøer. Da må forskerne treffes for å finne nye måter å bruke forskningen på, sa Øksengård.

Så langt vet forskerne lite om årsakene til sykdommen. Men noen risikofaktor er avdekket, diabetes er en av dem.

– Det er viktig å trene, spise sunt og holde blodsukker og blodtrykk under kontroll, sa Tormod Fladby, professor ved UiO og ved Ahus.

Studier har også vist at behandling med høye doser av omega 3 beskytter.

Les også: Mat mot demens

Tidlig diagnose viktig

Det finnes ingen behandling mot Alzheimers sykdom, men det finnes medisiner som kan bremse den.

– Da er det viktig å stille diagnosen tidlig.

Forskerne jobber nå med å utvikle en metode som kan gi svar på om pasienten har sykdommen, uten å måtte scanne hjernen.

Tegnene på Alzheimer er plakk mellom nervecellene i hjernen, samt floker av proteintau som gjør at skjelettet til nervecellen smuldrer opp.

• Les også: Ny medisin mot Alzheimer viser lovende resultater

Høy etterspørsel etter test

Forskere prøver nå å finne en metode som kan gi raskt svar ved å identifisere biomarkører i blodprøver.

– Det er høy etterspørsel etter tidlig diagnostikk i hele verden, og her kan vi være i forkant, sa Bjarte Reve i Nansen Neuroscience Network, en av initiativtakerne til den nye helseinnovatørskolen, som også ble offentliggjort på torsdag.

Hittil har en rekke norske forskere reist utenlands for å kommersialisere forskningen sin.

– Vi har hatt mange store forskningsgjennombrudd i Norge som har resultert i store bedrifter i andre land, sa statsministeren.

Innovasjoner i helsevesenet er en stor, uutnyttet ressurs, mener hun.

– Det er ikke tvil om at manglende samarbeid hittil mellom forskningsmiljøer i Norge på dette feltet har kostet oss arbeidsplasser i helseteknologien, sa Erna Solberg til forskning.no. Og legger til at oljeinntektene hittil har gått ut over satsing på dette området.

• Les også: Eldre som mangler D-vitamin er mer utsatt for Alzheimers