De ekte beinfiskene, eller teleosteiene, er evolusjonens vinnere blant fiskene i vår tid, men hvorfor?
Helt siden Darwin har evolusjonsbiologene prøve å finne et svar på hvorfor de ekte beinfiskene vant det evolusjonære kappløpet over de «uekte beinfiskene», eller holosteiene, som det nå kun finnes åtte arter igjen av, og som omtales som levende fossiler.
Fram til nå har mange forskere trodd at teleosteiene rett og slett var bedre til å utvikle seg. Mange har også trodd at det at de hadde mange forskjellige former og størrelser gjorde at de hadde bedre forutsetninger for å klare seg når det skjedde endringer.
Men forskerne bak en ny studie mener at den hypotesen er feil fordi det rett og slett ikke stemmer at den ene fiskegruppen dominerte havet med mange flere former.
– Hvis vi kunne gått tilbake til Trias og du skulle veddet på hvilken gruppe som ville gjøre det best i tiden fremover ville du definitivt valgt holosteiene. Det ble bare ikke sånn, sier John Clarke, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Trias er tidsperioden fra rundt 250 millioner år siden og fram til for rundt 200 millioner år siden.
Studien viser at det er like mye diversitet i størrelse og form hos holosteiene (blå) som hos teleosteiene (rød og oransj) [Foto: University of Pennsylvania]
Dobbelt genom
En av grunnene til at forskere har trodd at de ekte beinfiskene var bedre til å utvikle seg er at gensekvensering har vist at de hadde dobbelt så mange kromosomer som holosteiene, og derfor hadde mer genetisk materiale å lage mutasjoner på.
Men Clark og de andre forskerne ønsket å gå lengre tilbake i tid for å se om dette faktisk stemte. De samlet derfor flere hundre fossiler fra forskjellige museer, fra blandt annet Trias og Jura. Juratiden varte fra slutten av Trias og frem til for rundt 145 millioner år siden.
– Det var tider da holosteine var de beste, sier Clarke, og forklarer at de varierte like mye i størrelse og form som teleosteiene.
Hvis man går langt tilbake i tid ser det faktisk ut til at vår tids tapende gruppe kan ha vært enda bedre enn Teleosteiene til å utvikle seg, på tross av mindre genetisk materiale å ta av.
Forskerne mener derfor at det er lite grunnlag for å anta at det doble genomet har vært en stor drivkraft for utvikling. Dette er det samme som andre studier har funnet hos nålevende fisker, nemlig at et stort genom ikke kan forklare utvikling.
– Vi må se på taperne
Forskerne har ikke et klart svar på hvorfor den ene fiskegruppen plutselig tok over hele havet, og nå er nesten alene igjen av de to gruppene. Mer forskning trengs i alle fall for å finne ut hvorfor vår tids levende fossiler nesten døde helt ut.
– Mange biologer har fokusert på å forklare hvorfor noen grupper har så utrolig mye suksess. Men det har ikke vært mye fokus på å forklare den andre siden av spekteret; hvordan får vi levende fossiler, disse med få arter som har eksistert og gjort det samme i millioner av år, avslutter Clarke.
Referanse:
John T. Clarke, Graeme T. Lloyd, Matt Friedman. Little evidence for enhanced phenotypic evolution in early teleosts relative to their living fossil sister group. PNAS, Oktober 2016. Doi: 10.1073/pnas.1607237113 Sammendrag
