I går dekket medier i inn- og utland en studie fra NTNU der forskere har undersøkt blodårefunksjonen til nærmere 1600 friske menn – evnen blodårene deres hadde til å utvide seg.

forskning.no-eier NTNU skrev også en sak som vi publiserte her på våre nettsider. Les den her: Snus like farlig som røyking

Resultatene tyder på at den såkalte endotelfunksjonen var dårligere hos snusere enn blant de som verken snuste eller røykte. Endotelet er det innerste cellelaget i blodåreveggen, og har dermed direkte kontakt med blodet. Disse cellene er med på å sørge for at blodårene slapper av og kan utvide seg for å øke blodstrømmen når man gjør fysisk krevende arbeid, skriver UNIKARD, som også omtaler studien. 

Dårlig endotelfunksjon kan være et tidlig varselssignal om framtidig hjerte- og karsykdom, ifølge forskerne.

Fordi røykerne i studien var en eldre gruppe en snuserne, gjorde forskerne utregninger som utelukket at dette skulle påvirke resultatene. Men når forskerne videre justerte for forskjeller i utdanning, inntekt og fysisk aktivitet, var det ikke lenger noen statistisk sikker forskjell på blodårefunksjonen hos snuserne og de som verken snuste eller røykte.

Overlege ved Seksjon for preventiv kardiologi på Oslo universitetssykehus, Serena Tonstad, er en av dem som påpeker dette og mener at forskerne overselger resultatene sine. Hun synes forskjellen på blodårenes evne til å utvide seg hos deltakerne var veldig liten.

– Dette er en veldig begrenset studie, og den er blåst opp altfor mye i forhold til funnene som vi ser i studien.

– Dette er en observasjonell studie der forskerne ser på verdiene hos de som snuser og de som ikke gjør det, men det kan være bakenforliggende forskjeller på disse menneskene som vi ikke ser, som påvirker resultatene.

– I tillegg – når du har en stor studie, vil små forskjeller bli statistisk signifikante, sier hun.

– Ikke en årsak-virkning-studie

Eli-Anne Skaug ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på Det medisinske fakultet på NTNU, som er en av forskerne bak studien, avviser at de har oversolgt studiens resultater. Hun argumenterer med at også når de har korrigert for mer enn bare alder, er funnene på grensen til signifikante. Det har også verdi, mener hun.

– Dette er en epidemiologisk studie, og der er det vanskelig å korrigere for alle bakenforliggende faktorer. Men også når vi korrigerer for både alder, inntekt, fysisk aktivitet og utdanning, er funnene grensesignifikante, altså på grensen til signifikante.

– Dette kan sammenlignet med andre metoder regnes for å være et svakt funn med tanke på å påvise årsaker til ting, men den studien som vi har gjort her, kan si litt om mulige trender i den befolkningen vi har studert.

– Det vi så var at snusbrukerne har en signifikant lavere endotelfunksjon, og dette funnet er grensesignifikant når man korrigerer for en rekke faktorer.

I tittelen på forskningsstudien i PLOS ONE har Skaug og de andre forskerne skrevet at snus påvirker endotelcellene i blodårene til snusbrukerne.

– Kan dere skrive dette når funnene ikke er helt sikre?

– Det vi sier i artikkelen er at hos snuserne i studien er endotelfunksjon lavere enn hos ikke-snusere/ikke-røykere og like dårlig som røykerne, til tross for at snuserne har lavere alder og bedre kardiovaskulær profil.

– Dette er ikke en årsak-virkning-studie, men en deskriptiv studie. Den gir likevel en indikasjon på at snus påvirker endotelfunksjon. Artikkel-overskrifter får sjelden med nyansene – de kommer i selve teksten, sier Skaug til forskning.no.

I selve artikkelen trekker forskerne selv frem svakheter ved studien, som at tobakksbruken og hvor fysisk aktive deltakerne var, er rapportert inn til forskerne av deltakerne selv.

Bekymret for hver sin brukergruppe

Medier har slått opp studien stort med titler som «Snus er langt farligere enn vi trodde», «Snus farligere for hjertet enn røyking» og liknende.

Skaug sa også følgende til TV 2:

«Ikke begynn å snuse. Snusen har nok en langt større skadelig effekt på blodårene enn det man har trodd. Det er kanskje ikke så lett for en 17-åring å tenke seg at man får sitt første hjerteinfarkt når man er 43 år. Men jeg håper det siger inn, i alle fall.»

Serena Tonstad er bekymret for at røykere som vurderer å gå over til snus, nå ikke gjør det likevel.

— Dette kan koste menneskeliv og sykdom, sier Tonstad.

Hun er opptatt av at snus er mindre farlig enn røyking, all risiko sett under ett.

Skaug er ikke bekymret for disse røykerne.

– Er man motivert for å slutte å røyke, finner man god hjelp på andre måter, med nikotinprodukter og sluttegrupper, sier hun.

– Du sier til Dagbladet at det å anbefale snus som et trygt alternativ til tobakksrøyking ikke lenger kan ansees som velbegrunnet. Hvem sikter du til som mener det er trygt å snuse?

– Jeg vet det finnes helsepersonell og leger som anbefaler det til pasienter som en røykeslutt-metode. Men jeg kan ikke se hvorfor man skal prøve å slutte med én helseskadelig vane og i stedet begynne med en annen helseskadelig vane.

– Det er det ingen gode grunner til. Mange unge snuser og kanskje får vi en ny bølge av hjerte- og karsykdommer om noen år på grunn av snusing.

 – Ikke trygt, bare mindre skadelig

Forsker Karl Erik Lund i SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) er en av dem som har talt for at snus kan brukes som hjelp til røykeslutt.

Men han understreker at han og kollegaene ikke er blant dem som har hevdet at snus er trygt.

– Det jeg og SIRUS har sagt siden 2007, da vi for første gang så fra våre data at snus var i ferd med å bli den mest brukte røykesluttmetoden – først for menn og siden for kvinner, var at snus måtte ansees som et skadereduserende – altså ikke trygt – alternativ.

– Vi har videre vært nøye med å presisere at bruk av snus kun er hensiktsmessig for røykere som ikke vil eller ønsker å slutte med nikotin, og som et alternativ for unge med kjente sårbarhetstrekk for å begynne med røyking, skriver Lund i en e-post til forskning.no.