forskning.no har tidligere skrevet om hvordan samfunnsdebattanten og akademikeren Nina Witoszek ble frikjent for vitenskapelig uredelighet av Universitetet i Oslo, selv om det ble slått fast at hun hadde plagiert. Witoszek er forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø på UiO.

• Les hele saken her: Granskere mener Nina Witoszek har plagiert, men UiO frikjenner henne

Nå vil forlaget makulere restopplaget av boken «Intellektuelle og det totalitære», hvor Nina Witoszek har plagiert seks avsnitt fra en artikkel i New York Review of Books. 

– Dette er noe vi gjør for å få saken ut av verden, slik at det ikke skal være noen belastning for Nina Witoszek, sier Edvard Thorup, forlagsredaktør i Dreyers forlag. Dreyers er et sakprosaforlag, som ifølge dem selv har rundt 30 utgivelser hvert år.

Det er ikke forlaget som har tatt initiativ til makuleringen, ifølge Thorup. 

Skal trykke ny utgave med rettet Witoszek-kapittel

I tillegg til å ødelegge restopplaget, skal det også trykkes en ny utgave med en versjon av Nina Witoszeks kapittel «Den totalitære sofist - tilfellet Slavoj Žižek», som inneholder henvisninger til artikkelen i New York Review of Books.

Witoszek sa at plagiatet var et arbeidsuhell. Hun sa også at redaktørene av boken ikke trykket den siste versjonen av artikkelen, som skal ha inneholdt riktige kildehenvisninger. Redaktørene av boken sier selv at de ikke fikk noen annen versjon enn den som er på trykk.

Thorup har «ingen formening» om hvor mange bøker de nå skal makulere, eller hvor mye det vil koste forlaget å trykke opp den nye utgaven. Det skriver han selv i en e-post til forskning.no.

Ble varslet om plagiatet i april

Forlaget og redaktørene ble først varslet om plagiatet i april 2016. Da var det Ivar Bakke som ga beskjed om at ett avsnitt i Witoszeks fagfellevurderte artikkel om Slavoj Zizek var svært likt ett filosofen John Gray hadde skrevet om samme mann.

Litt senere ble Witoszek klaget inn til Universitetet i Oslo, for seks tilfeller av plagiat i samme artikkel. Denne gangen var det Oscar Dybedahl som klaget. Dybedahl har kritisert Witoszek offentlig siden 2014.

Redaktørene ble også bedt om å uttale seg da Universitetet i Oslo gransket anklagene i vår. De fikk også se konklusjonen om at Witoszek hadde begått plagiat, men ikke var skyldig i vitenskapelig uredelighet.

I en SMS til forskning.no sier Nik. Brandal, medredaktør for boken, at de de diskuterte saken i et møte i begynnelsen av juni. Der vurderte de at makulering kunne være et alternativ, hvis etisk komite ved Universitetet i Oslo kom frem til at det var snakk om et plagiat. Komiteen leverte sin konklusjon den 21. juni. 

De valgte likevel ikke å gjøre noe med boken, eller plagiatet, før forskning.no begynte å omtale sakene tidligere i høst. 

– Det er fordi det er blitt en sak ut av det. Det var vel litt diskusjon om hvordan denne saken skulle forstås, sier Thorup.

Oppdatert 24.09. 2016: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Dreyers forlag og medredaktørene for boken var klar over plagiatet siden 2014. Nik. Brandal har kontaktet journalisten i etterkant for å si at dette er en misforståelse. Selv om Bakke skrev om at det var likheter mellom Witoszeks kapittel og John Grays artikkel i New York Review of Books på bloggen sin i 2014, var ingen i redaksjonen eller forlaget klar over dette før i april 2016, da Bakke postet en link til blogginnlegget på Facebook.