Jordskjelvene i Myanmar og Umbria i Italia har igjen brakt opp spørsmålet: Hvorfor kan vi ikke spå jordskjelv, når vi kan spå de fleste uvær – i alle fall noen dager fram i tid? Tenk på alle som kunne vært reddet!

Svaret er at en storm utvikler seg gradvis og ut fra forhold i atmosfæren omkring. Et jordskjelv skjer brått og kaotisk når en spenning i jordskorpa utløses.

At spenningen utløses før eller siden, vet seismologene sikkert. Men før eller siden er for vagt for et varsel.

Seniorforsker Conrad Lindholm ved NORSAR har tidligere sagt at troen på jordskjelvvarsler var større for noen tiår siden.

–  I dag er håpet om å lage jordskjelvvarsel fjernere enn den gangen, sa Lindholm i et intervju med forskning.no i 2010. I de seks årene som har gått er ikke håpet blitt større.

Bedre etter snar enn føre var

– Forskningsområdet er fortsatt kontroversielt og ikke mye har skjedd i de siste årene, skriver Dominik Lang fra NORSAR i en e-post til forskning.no.

Lang er leder for avdelingen Jordskjelvsrisiko. Han understreker at det nå arbeides mer med å gi tidlig varsling rett etter at jordskjelvet har skjedd.

Slik kan tsunamier varsles, og det kan tas grep for å hindre følgeskader, for eksempel på kjemiske anlegg eller vann- og oljeledninger.

Likevel, håpet om å klare å varsle et jordskjelv på forhånd dør aldri helt ut. Her er et glimt inn i varslernes verden av mer eller mindre eksotiske metoder – som ikke virker.

Dyra vet best

Mennesker er sløve og tunge i sessen, men dyr – de har sin naturlige følsomhet i behold, ikke sant? Alt fra vrinskende hester til lettende fugleflokker har vært tolket som tegn på at bakken snart har tenkt å riste på seg.

Kanskje er det også noe i disse ideene. Hvis dyra er mer følsomme enn oss, reagerer de nemlig på den delen av skjelvet som kalles P-bølger.

Disse P-bølgene er trykkbølger gjennom jordskorpa. De beveger seg fram og tilbake og gir ikke store utslag.

Problemet er bare at dette varselet kommer i seineste laget. P-bølgene kommer bare noen titalls sekunder før de farligere N-bølgene.

Det er N-bølgene som får jordskorpen til å bølge opp og ned, som et opprørt hav i de verste tilfellene. Først da oppstår de store ødeleggelsene.

• Les også: Kan plankton varsle jordskjelv?

Jordskorpen utvider seg

På 1970-tallet fikk russiske seismologer et gjennombrudd. Når spenningene i jordskorpa blir så store at den er på ristepunktet, utvider den seg ørlite grann.

Hvordan kunne forskerne se dette? De før omtalte P-bølgene er trykkbølger, akkurat som lydbølger er trykkbølger i luft.

Når lufta blir tynnere, endrer lydhastigheten seg. Det samme skjer ned P-bølgene når jordskorpa utvider seg.

Metoden så først ut til å virke. Et jordskjelv ble spådd i New York i 1973. Seinere gikk metoden på flere smell og er forlatt.

Sniff sniff – radongass!

Når jordskorpa vrir og vrenger seg i vånde før det store skjelvet, presses gasser ut av steinen. En av dem er radongass.

Den er radioaktiv og lett å oppdage. Problemet er at den ofte fiser ut opptil tusen kilometer unna stedet der skjelvet rammer, og mange måneder tidligere.

Det er heller ingen sammenheng mellom mengden av radongass og størrelsen på skjelvet. Synd, for radongass har flere andre egenskaper som kunne gjort den nyttig for jordskjelvvarslerne.

Radon lages når uran i berggrunnen brytes ned. Radioaktiviteten til radon halveres på få dager, så den kunne vært en fersk og sikker kilde for varsling – hvis altså utslippene hadde kommet samtidig og på samme sted som skjelvene.

Elektromagnetiske bølger

Tre greske forskere kom opp med en oppsiktsvekkende påstand i 1981 – de kunne spå jordskjelv ved å studere elektriske og magnetiske svingninger i jordskorpa.

De kalte det for seismiske elektriske signaler. De svingte rundt en gang i sekundet. Styrken på svingningene varslet størrelsen på skjelvet, ifølge forskerne.

Slike svingninger ble faktisk målt få timer før det store skjelvet som rammet den japanske byen Kobe i 1995. Andre skjelv hadde lignende forvarsler. Hva kunne svingningene skyldes?

En forklaring er at når bergartene trykkes sammen, oppstår elektrisk spenning. En annen er at når bergartene varmes opp, oppstår elektrisk spenning.

En tredje er at grunnvann med elektrisk ladede partikler presses opp og lager en dynamoeffekt i jordas magnetfelt.

Uansett – skeptiske forskere har siden analysert statistikken i disse varslene og funnet ut at det ikke finnes nok data til at teorien kan bekreftes.

Usikre perioder

Noen jordskjelvsoner har ristet på seg med ganske nøyaktige mellomrom i nyere historisk tid. Klassisk her er San Andreas-forkastningssonen i California, med større skjelv i 1857, 1881, 1901, 1922, 1934 og 1966.

Så skulle vi vente at neste skjelv kom 22 år seinere, altså i 1988. Det kom ikke. Det neste skjelvet kom i 2004, utenfor tur.

Gransker vi den påståtte historiske rytmen nærmere, kommer den også ut av takta. I 2010 viste en ny kartlegging av San Andreas-forkastningen at skjelvene kom mer uregelmessig enn antatt.

Fra varsling til forebygging

Og kanskje er det ikke så farlig at jordskjelvvarslingen ligger nede. Tid og krefter bør trolig heller brukes på å bygge sikkert, slik at bygninger ikke raser sammen når skjelvet treffer.

Japan og USA er land som har tatt denne erkjennelsen inn over seg. Kontrasten til ødeleggelsene i fattigere deler av verden er stor.

Ødeleggelsene i Italia etter skjelvet 24. august 2016 er et eksempel på dette.

– Selv om jordskjelvets magnitude ikke er av de aller største, er det grunt, og forårsaker i kombinasjon med en veldig sårbar bebyggelse store ødeleggelser, sier Lang i en pressemelding fra NORSAR.

I pressemeldingen understrekes det at Italia arbeider for å bygge tryggere bygninger. NORSAR arbeider også for det samme.

En studie fra Hellas i 1997 understreker nettopp dette poenget. Studien peker også på et annet problem ved jordskjelvvarsler – de kan føre til panikk.

Hvis jordskjelvet da ikke kommer, har kanskje skadene blitt større enn om alle holdt seg i ro – i trygge hus.