– Vi var på tur til finansmetropolen London for en stund siden. En av bankene vi besøkte hadde 30 blockchainutviklere i kjelleren, sier Jostein Magnussen, markedsjef og grunder i Netlife research og konferansier ved Spennkonferansen.

Han snakker foran en sal full av bankfolk, og folk som veldig gjerne vil selge teknologiske løsninger til bankfolk, på Kongresshuset i Oslo. Alle har møtt opp for å høre eksperter og visjonærer fortelle om hvordan fremtidens bank vil være.

– Ingen visste helt hva disse blockchainutviklerne holdt på med i den kjelleren, men alle visste jo at de måtte gjøre noe med denne blockchainen, sier Magnussen.

Og bankfolkene i salen ler. Litt usikkert. Som om de også har noen blockchainutviklere i kjelleren de ikke helt vet hva driver med.

Kan erstatte bankene som garantist

Blockchains er teknologien som driver den heldigitale valutaen Bitcoin, som enkelte håper og tror kan gjøre storbankene avleggs.

Hele systemet er et delt register over alt som er blitt overført. Blockchainteknologiens mestertanke er at det er så lett å holde oversikt over hvem som har hva, enten det er snakk om penger, diamanter eller eiendom.

Registeret lagres hos et enormt antall brukere. Det gjør at alle vet hvem som eier alt, selv om de ikke vet hvilke navn som skjuler seg bak hver aktørs unike identifikasjonskode.

• Vil du ha en grundigere innføring i hva Blockchains og BitCoins er? Les denne dyptpløyende artikkelen 

Siden alle sitter på hver sin kopi av «regnskapet», er det nesten umulig for enkeltaktør å svindle systemet.

Det å holde oversikt over hvem som eier hva til enhver tid, er tradisjonelt sett en av bankenes hovedoppgaver. Det er jo de som garanterer at du faktisk har penger på konto når du kjøper varer og tjenester.

Bankene vil bruke teknologien for å tjene enda mer penger

– Jeg tror ikke blockchains kommer til å erstatte banker, men de betyr en betydelig forenkling og kostnadsreduksjon hvis bankene velger å samarbeide, mener Jarle Holm, leder for Digital Design & Insight i EVRY Financial Services.

Han har nettopp forsøkt å hjelpe Spennkonferansen til å forstå hva en blockchain er uten å bruke ord som hasher og delte databaser. Det virker som det har gått tålelig greit. Nå forklarer han hva de har å tjene på det.

– All handel skjer i større eller mindre nettverk, blockchainteknologien kan understøtte og forenkle denne typen nettverk, forklarer Jarle Holm, leder for Digital Design & Insight i EVRY Financial Services.

For mange av storbankene ser selv et stort potensial for innsparing og profitt i blockchainteknologien. Og de har allerede begynt å legge planer for hvordan de kan bruke den.

Vil lage et lukket system kun for bankene

I stedet for å satse på et åpent, delt register, virker det som storbankene er mer interessert i å lage lukkede systemer for hverandre og kundene sine.

Gjennom prosjektet R3CEV har 42 storbanker gått sammen for å skape et felles, finansielt register. Blant disse bankene finner du alt fra amerikanske storbanker som Goldman Sachs og J.P. Morgan til nordiske Nordea og Danske Bank. Det er det ikke alle som er like fornøyd med.

– Bankene lager nå sitt eget nettverk, det er litt «Empire Strikes Back» over det hele. Folk i Bitcoinmiljøet mener det er å misbruke denne teknologien, forklarer Holm.

Men det er også faktiske problemer med de åpne systemene, som de lukkede kan løse. I de åpne systemene, som i Bitcoin–universet, bruker man enormt mye datakraft for å validere transaksjoner.

Dette problemet kan bankene løse ved å ikke gi absolutt alle tilgang til registeret. Det gjør samtidig at det hele bryter med det ideologiske grunnlaget i Blockchain–teknologien. Systemet er bare troverdig så lenge alle spillerne kan se hverandre i kortene.

Prøver å distansere seg fra blockchain og Bitcoin

– Sjefsarkitektene bak R3 er påpasselige med å si at dette ikke er ren blockchainteknologi. De sier det er inspirert av det, men sier alltid at dette er systemer som er tilpasset banker, forklarer Svein Ølnes, forsker ved Vestlandsforskning

Ølnes har fulgt Bitcoin og blockchainteknologien med argusøyne i de siste fem årene, og har fått med seg at grunnleggerne av R3 er nøye på distansere seg fra blockchain– og bitcoinbegrepet, uten at han vil spekulere i hvorfor de gjør det.

Også han overbevist om at bankene har mye å tjene på å ta i bruk blockchainteknologi, selv om han ser at det kan være problemer med de lukkede systemene bankene har valgt å satse på. Han tror likevel at de private, lukkede blokk–kjedene har fordeler Bitcoin ikke har, og gjør det mulig for bankene å designe seg rundt problemer den digitale valutaen har møtt blant annet med antall transaksjoner i minuttet.

– Bankene kan helt sikkert oppnå en del effektivisering med private blokk–kjeder, men hvis vi ender opp med et system hvor det finnes for mange private blokk–kjeder som ikke kommuniserer med hverandre, vil du ikke ha løst så voldsomt mye, sier Ølnes.

Planlegger globalt samarbeid

Dersom europeiske banker og amerikanske banker legger seg på forskjellige blockchainsystem, som er lukket for hverandre, vil det bli problemer med å få disse til å snakke sammen når en kunde i Nordea skal overføre penger til noen som har en konto i en bank utenfor R3–samarbeidet.

– Alternativet er jo at du skal få med deg alle banker i verden i en begrenset, privat blokk–kjede, men det er ikke veldig sannsynlig, mener Ølnes. (Svein Ølnes, forsker ved Vestlandsforskning)

Men det er faktisk det bankene vil. Og de har klart det før, gjennom SWIFT-samarbeidet, hvor alle verdens banker har sin egen personlige kode. Det er en av grunnene til at du kan betale med et bankkort fra din lokale sparebank helt fra Buenos Aires til Tromsø.

– Men dette er uten sammenligningen den største gruppering av banker i verden noen gang som har jobbet sammen om en felles teknologi. Vi har møte med de andre bankene i grupperingen et par ganger i uken, sier Lasse Meholm, Chief Expert i Nordea og medlem i Nordeas Blockchain-team. 

Målet er at språket R3CEVs Corda-protokoll snakker skal være forståelig for alle banker. Overalt. 

– Det er litt derfor vi har dette samarbeidet, vi ser at alle bankene må ha samme protokoll. Dette må være globalt, forklarer Meholm til forskning.no.

Meholm sier at han aldri har vært med på at banker har jobbet sammen og hjulpet hverandre på samme måte som i dette prosjektet. Tanken om å gå globalt er det som gjør at Nordea nå setter seg ned  med de andre store, norske og skandinaviske bankene for å få dem med på laget. 

–  Vi har sagt det til alle de andre bankene i Norge: Hvis de vil samarbeide får de informasjon og hjelp fra oss, sier Meholm.

Entusiastene er skeptisk til bankenes inntog

– De opprinnelige Bitcoinentsusiastene er ikke særlig fornøyd med denne utviklingen. Bitcoin ble startet av folk med ganske forskjellige synspunkt fra næringslivsfolk, forklarer forsker Svein Ølnes.

Uavhengig av hva Bitcoinentusiaster måtte mene om saken, er det ikke lenge før utviklerne som sitter i kjellere i London, Berlin, København og Oslo leverer et produkt som kan brukes av bankene.

Jarle Holm mener det vil komme før 2016 er over, og bankenes egne R3CEV-protokoll er allerede blitt testet av 20 av storbankene i februar i år.