Da resultatene fra første nasjonale deleksamen i matematikk for lærerstudentene forelå konkluderte NOKUT og departementet med at resultatene var bedre enn forventet.

Men på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) advarte man mot å trekke for raske konklusjoner av de første prøvene.

– Det er bare våre studenter som har valgt matematikk som spesialfag som er testet, og dermed våre antatt beste studenter. Hele bildet får vi først når alle studentene har vært gjennom en slik eksamen, advarte dekan Knut Patrick Hanevik, i Khrono.

Nå foreligger resultatene, og 37 prosent strøk. Og Hanevik har fått rett: Tallene er langt dårligere enn de fra første nasjonale deleksamenen, selv om HiOAs studenter gjør det bedre enn landsgjennomsnittet.

• Les også: Stadig flere lærerstudenter stryker i matte

Isaksen er ikke fornøyd

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke fornøyd med resultatene fra den andre nasjonale deleksamen i matematikk. Det første kullet av lærerstudenter hadde eksamen før jul, det andre nå denne våren.

11. mai i år var 997 studenter på grunnskolelærerutdanningen oppe til eksamen i undervisningskunnskap i brøk, desimaltall og prosentregning.

Den nasjonale karakterfordelingen viser at hele 37 prosent strøk på eksamen, mens kun 0,6 prosent fikk toppkarakter.

– Trenger dypere analyser

– Hva tenker du om disse tallene?

– Vi er nødt til å dykke litt dypere ned i tallene før vi kan si ordentlig hva de høye stryktallene denne gangen skyldes, svarer Isaksen.

Han legger til at det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som skal inn og se på tallene. En rapport er ventet litt seinere i sommer.

– Du har selv vært med på å framheve betydningen av matematikkkunnskap blant lærerne. Det kan se ut som det er enda viktige enn du kanskje trodde?

– Regning og matematikk er et grunnleggende fag eller basisferdighet i skolen. Regning skal gå igjen i mange ulike fag, og det er av stor betydning at elevene får en god innføring og opplæring i dette faget av kompetente lærere, sier Isaksen, men han skynder seg å legge til:

– Det er viktig å huske på at nasjonal deleksamen ikke er ikke en grundig undersøkelse av kompetanse a la PISA-undersøkelsen. Den er bare ett øyeblikksbilde, og erfaringen tilsier at resultatene vil svinge litt fra kull til kull. Derfor er det først når vi får se resultater over tid at vi kan se på trender og trekke konklusjoner.

• Les også: Hvorfor er det så vanskelig med matte?

– Må brukes med kløkt

Isaksen trekker fram at han er glad han nå har fått en lovhjemmel på plass som legger tilrette for nasjonale deleksamener, men han presiserer at slike deleksamener må brukes riktig. 

– Resultatene gir en pekepinn om hvordan situasjonen er og gir muligheter til sammenligning på tvers av institusjonene, men vi er opptatt av betydningen av ta man ikke trekker forhastede konklusjoner på bakgrunn av en enkelt eksamen med dårlige resultater, slik man ser på denne aktuelle eksamen, sier Isaksen.

Trekker fram tre årsaker

Høgskolelektor Camilla Rodal på læreutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har sittet i den nasjonale gruppa som har laget eksamensoppgaver, sensorveileder med videre i forbindelse med begge de to nasjonale deleksamener i matematikk for lærerstudenter.

Rodal forteller at hun og hennes kolleger i den nasjonal gruppa har trukket fram tre mulige årsaker som kan ha vært medvirkende til at resultatene for pulje 2 er dårligere enn for pulje 1.

Hun forteller at den viktigste årsaken trolig er denne gangen har det nasjonalt vært en langt større andel av studenter som tar utdannelsen for trinn 1-7 som har tatt eksamen.

Fra utdanningen av lærere til trinn 5-10 er det bare de som faktisk har valgt matematikk, som blir testet i på den nasjonale deleksamen i matematikk, og mange tar det for gitt at de som har valgt å bli matematikklærer er sterkere i dette faget enn de som tar grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 der matematikk er ett av flere obligatoriske fag.

• Les også: Dette skiller en god og en dårlig mattelærer

Ikke så viktig karakter?

I tillegg trekker Rodal fram at studentene kan ha blitt påvirket av at betydningen av karakteren studentene får på en slik eksamen er mindre. De får ikke stryk på eksamenskortet selv om de stryker på eksamen. 

– Man har ikke hjemmel for å gi stryk på vitnemålet i en slik eksamen, så det vil stå bestått for alle de som har faktisk møtte opp, men strøk. Og så vil det sannsynligvis medfølge en forklaring på at bestått i realiteten er stryk. De andre studentene vil få sin bokstavkarakter påtegnet vitnemålet, forklarer hun.

Men Rodal forteller at hun har vært med å rette oppgavene og for henne ser det ut til at studentene virkelig har forsøkt hun har ikke sett noen besvarelser der det ser ut til at studenten har strøket med vilje.

Mer nøyaktig sensorveiledning

Den tredje årsaken tror Rodal og hennes kolleger kan være at man denne gangen har vært mer nøye med sensorveiledningen enn man var for pulje 1.

– På alle oppgaver får studentene enten 2, 1 eller 0 poeng. Sist var vi veldig nøye med å forklare hva som skulle til for å få 2 poeng, men kanskje ikke fullt så nøyaktige med å poengtere hva som skulle gi 1 poeng. Ved prøven for pulje 2 nå i mai har vi gått nøye inn på disse kriteriene også. Det kan hende at mange flere som vippet mellom 0 og 1 på endel oppgaver for pulje 2 vippe ned til 0, mens de i pulje 1 vippet opp til 1, forteller Rodal og legger til:

– Dette og mer til skal NOKUT nå granske. Dette er bare våre innspill.

• Les også: Menn tror de er bedre i matte enn de er

Ikke overrasket over mer stryk

Vibeke Bjarnø er studieleder ved utdanningen for grunnskolelærere på HiOA. Hun forteller at tallene de har fått fra pulje to på deleksamen er slik de hadde forventet dem, nemlig langt dårligere enn resultatene HiOA fikk i runde 1.

– Før jul var det bare våre studenter på trinn 5-10 med valgt matematikk som gjennomførte deleksamen. Vi visste at disse studentene naturlig nok er sterkere i matematikk enn sine medstudenter som ikke har valgt matematikk som spesialfag, så vi er ikke overrasket over at langt flere stryker denne gangen, sier Bjarnø.

Hun trekker også fram at det kullet som ble testet nå er det samme kullet som ifjor gjorde det ganske dårlig på den ordinære eksamen i matematikk på HiOA.

• Les også: Lærer matte av å snakke matte

Bedre enn landssnittet

– Vi er likevel glad for at resultatet for våre studenter gjør det noe bedre enn landsgjennomsnittet, sier Bjarnø. 

– Dette viser også at vi stiller gode krav til våre studenter i vårt ordinære arbeid, legger hun til.

HiOA og høgskolens lærerstudenter har fått mye kritikk i media for resultatene i matematikk. Resultatene fra disse deleksamene tyder på studentene ved HiOA er vel så gode som resten av landets lærerstudenter i matematikk, og at HiOA stiller strenge krav til sine studenter.

– Dette betyr slett ikke at vi skal slå oss på brystet å si at alt er bra. Det er bare hardt arbeid fra studenter, lærere og ledelse i skolen og i lærerutdanningene som kan gi nødvendig bedring av disse resultatene, fortsetter Bjarnø.

Hun trekker også fram at Khrono nylig har publisert tall for årets ordinære eksamen, der stryktallene for studentene som tar trinn 1-7 har sunket betraktelig sammenlignet med fjoråret.

– Vi har en klar forventning om at vi derfor vil se tydelig bedring i resultatene for neste kull med trinn 1-7 studenter som skal ta den nasjonale prøven neste vår i matematikk, sier Bjarnø.

• Les også: Mattelærere må forstå hvordan elevene tenker

Får ikke hele bildet

Denne gangen har departementet og NOKUT foreløpig valgt å bare publisere tall på nasjonalt nivå. I mars ble det lagt fram tall også for hver enkelt utdanning og institusjon.

Khrono har bedt om innsyn i tallene for hver enkelt institusjon, men disse vil mest sannsynlig ikke bli offentlige før NOKUTs analyser er klare senere i sommer.

I pulje 1 gjorde HiOA det veldig bra, men dekan på lærerutdanningen, Knut Patrick Hanevik, var raskt ute og advarte mot å trekke for raske konklusjoner av de første resultatene. Til Khrono uttalte han:

– De av våre studenter som har vært gjennom eksamen og som går på 5-10-utdanningen, har valgt matematikk som fag, mens alle studenter på 1-7 utdanningen må ta matematikk. De kan ikke velge det bort slik det er mulig på 5-10, ved eksempelvis å velge norsk eller engelsk. Dette gir høyst sannsynlig systematiske forskjeller i inntakskvalitet knyttet til matematikkfaget for de studentene som har vært gjennom eksamen. 

Hanevik trakk fram at for Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) var situasjonen motsatt. Så langt er det bare de som har valgt trinn 1-7 som var testet på HiNT.

– Hele bildet får vi først etter deleksamen 2 som avholdes senere i vår, understrekte Hanevik overfor Khrono.

Artikkelen ble først publisert på khrono.no.