[gallery:1]

Arkeologer fra Københavns Universitet har i samarbeid med greske kolleger funnet de 2500 år gamle restene av Athens første skipsflåtebase.

Basen ble grunnlagt i 493 f.Kr. og var et av de største byggverkene i verden på det tidspunktet.

Den spilte en helt sentral rolle i oppbygningen og forsvaret av det greske imperiet – som ofte kalles demokratiets vugge og grunnsteinen i den vestlige verdens kultur.

– Vi har funnet flåtebasene som huset den første greske flåten i Mounichia-havnen i Pireus som er Athens havneby.

– Skipene som kjempet ved Salamis i 480 f.Kr., har med stor sannsynlighet ligget der, sier Bjørn Lovén som er førsteamanuensis i klassisk arkeologi ved Københavns Universitet.

Du kan se bilder i galleriet ovenfor.

Sjøslaget ved Salamis mellom grekerne og perserne er en svært viktig begivenhet i det tidlige greske demokratiets historie. Hadde ikke slaget gått som det gjorde, kunne verden ha sett helt annerledes ut i dag.

Men mer om det senere.

Fisker ga det avgjørende tipset

Lovén og kollegene hans gjorde funnet allerede i 2010, men nå er det blitt beskrevet i en populærvitenskapelig artikkel på utgravnings-sponsoren Carlsbergfondets hjemmeside.

De fant flåtebasen som et ledd i Zea Harbour Project. Dette var en stor utgravning av Athens marineanlegg med de tre havnene Zea, Kantharos og Mounichia i Pireus og foregikk fra 2001 til 2012.

Undersøkelsene i Mounichia var vanskelige fordi funnstedet i dag både er en fiskeri- og lystbåthavn. Arkeologene hadde både skannet og undersøkt havnen flere ganger uten hell.

– Havnebunnen er en jungel av gamle ankre, ankerkjeder, tau og annet søppel, og sikten under vannet er som oftest helt ned mot 20 centimeter, forteller Lovén.

Men en dag støtte arkeologene på en gammel fisker, Mitsakos, som kunne fortelle noe interessant.

• Les også: Ta en tur i Roma – slik var det i antikken

Spektakulære og monumentale bygninger

– Han fortalte at han som barn hadde sittet på en antikk søyle midt ute i havnen og fisket med fiskestangen sin.

– Det hørtes vilt ut, men han kunne peke ut stedet ganske nøyaktig, sier Lovén.

To marinarkeologer ble sendt ned i vannet etter Mitsakos’ anvisninger.

– Og de kom opp igjen med strålende øyne og store smil. Søylen hadde de ikke funnet, men restene av to søyleganger og en mur fra det som tydeligvis hadde vært skipshus.

I alt har Lovén og gruppen hans funnet rester av seks skipshus som har huset trierer – navnet på de spesielle greske krigsskipene.

Basert på potteskår og karbon-14-datering av et trestykke som lå inne i fundamentet til en søylegang, mener forskerne at funnene er fra om lag 520–480 f.Kr.

– Bygningene har vært spektakulære og monumentale. Fundamentene under søylene er 1,4 ganger 1,4 meter brede, opp mot syv–åtte meter høye og 50 meter lange, sier Lovén.

• Les også: Antikken midt iblant oss

Gir viktig innsikt

Poul Pedersen som er klassisk arkeolog og professor emeritus i klassiske studier ved Syddansk Universitet, er begeistret over funnene i Pireus.

– Skipshusene og havnene i Pireus er noen av de største bygningsanleggene i det klassiske Hellas.

– Byggeprosjektet ved havnen kan i omfang og kostnader sammenlignes med byggene på Akropolis, sier Pedersen som selv har besøkt utgravningene.

– Det er et stort og flott prosjekt. Særlig skipshusene, som det ble bygget flere hundre av i området, spiller en viktig rolle i oppbygningen av Athens styrke. Funnene i Pireus gir viktig innsikt i den athenske historien, sier han.

Flåten ble bygget tross motstand

Den athenske flåten ble grunnlagt i årene omkring 482 f.Kr. og byggingen av beskyttende festningsmurer rundt Pireus i 493 f.Kr.

Drivkraften var den greske statsmannen Themistokles, som etter en rekke erobringsforsøk fra perserne innså at evnen til å føre krig til sjøs var avgjørende for at den greske staten skulle overleve.

– Themistokles er en av de helt store personlighetene i gresk historie, ja, faktisk i verdenshistorien. Han ble overbevist om at Athens fremtid lå på havet.

– Land-adelen kjempet mot å bruke penger på skip og marineanlegg, men han fikk overbevist folkeforsamlingen, forteller Lovén.

Tross motstanden klarte han å få satt i gang oppføringen av den befestede havnen i Pireus i gang, i tillegg til byggingen av opp mot 200 trierer.

I prosessen ba han Orakelet i Delfi om råd.

– Han fikk det beleilige svaret: «Bare murer av tre vil beskytte dere og barna deres». Det tolker Themistokles som skip, sier Lovén.

• Les også: Europeisk silkeproduksjon begynte i antikken

Skipene måtte beskyttes mot vann og sol

Marineanlegget i Pireus var antakelig et imponerende syn for 2500 år siden. Med festningsmurer rundt anlegget og med kolossale skipshus til trierene.

Skipene ble nemlig trukket på land når ikke var i bruk i lengre perioder.

– De lå i en slags stor hangar. Tre blir raskt spist av tremark i Middelhavet, og man kunne ikke feste en blykappe på disse skipene slik man gjorde på andre skip på den tiden.

– Skipene skulle være lette, slik at de skulle være enklest mulig å manøvrere, sier Lovén.

Men også på land måtte de beskyttes mot naturen.

– Den kraftige solen ville raskt ha tørket dem ut og derfor lå de altså i disse skipshusene med teglsteinstak. Man regner med at det måtte 140 mann til for å dra opp en triere på land, sier Lovén.

• Les også: Antikke skulpturer var fargerike

Det avgjørende sjøslaget ved Salamis

I 480 f.Kr. angriper perserne igjen.

Athen brant, men det avgjørende slaget står til sjøs i stredet mellom det greske fastlandet og øya Salamis.

Grekerne vinner og det athenske demokratiet består. Men hadde grekerne hatt en svak flåte og tapt slaget, hadde Hellas blitt underlagt perserne. Da kunne verden ha sett helt annerledes ut i dag, mener Lovén.

– Flåten blir maktgrunnlaget for hele det athenske demokratiet som gjør Athen til hovedstaden i et sterkt imperium.

– Det femte århundret f.Kr. kalles Athens gullalder og er en av de viktigste periodene i verdenshistorien. Kunst, vitenskap og demokrati blomstrer – her grunnlegges den moderne sivilisasjonen, sier arkeologen.

Athens første flåte sikret Athen dominans i to århundrer etter seieren i sjøslaget ved Salamis. (Video: Københavns Universitet)

Sikrer gresk dominans i århundrer

– Flåten var med på å sikre gresk dominans i århundrer, og havnene i Pireus bidro til å skape en økonomi som gjør Athen og de allierte rike, sier Lovén.

Han skriver for tiden en bok om funnet som han og kollegene har gjort.

Poul Pedersen er enig med Lovén.

– Det var helt avgjørende at det lyktes å slå perserne, som var verdens største imperiumsmakt på dette tidspunktet.

– Grekerne fortsatte å bygge, og flåten ble Athens viktigste politiske middel i mange år etterpå, sier Pedersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.