Vannkraften blir enda viktigere i årene framover, sier olje- og energiminister Tord Lien i en pressemelding fra Olje- og energidepartementet.

Stortingsmeldingen om energipolitikk mot 2030 ble passende nok presentert på en pressekonferanse på Rånåsfoss kraftverk i Sørum, der Glomma gir rene kilowatt til strømnettet.

Meldingen har to kapitler spesielt viet til forskning, og da rundt fornybar, miljøvennlig energi. Her er det mer av det samme, og litt nytt.

Mer forskningssamarbeid med EU

Regjeringen er stort sett fornøyd med den kursen som holdes nå.

– Dagens norske virkemiddelapparat innenfor forskning og utvikling av energiteknologier fungerer godt, slår meldingen fast.

Mer av det samme innebærer først og fremst økt forskningssamarbeid med EU. Ambisjonen er å øke deltakelsen til over halvannen gang dagens nivå.

– Dette er en stor utfordring, heter det i meldingen. Målet er å hente tilbake mer verdiskaping fra EU til norsk industri og mer penger til norsk energiforskning.

Nye forskningssentre fra høsten av

Ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi skal også føres videre, i regi av Forskningsrådet.

Nye sentre skal velges i mai 2016 med oppstart neste høst. Også de nye sentrene vil ha åtte års varighet, opplyser meldingen.

Industrien skal forske selv

Ønsket om å stimulere industrien går også igjen i kapitlene om forskning.

– Målet er at bedrifter i større grad skal klare å gjennomføre hele teknologiutviklingsløpet fra forskning og innovasjon til kommersialisering av løsninger og teknologi, står det i meldingen.

To selskaper er nevnt konkret i en faktaboks med prosjekteksempler. Selskapet EnergyNest utvikler en metode for å lagre solvarme i betong, slik at strøm kan produseres om kvelden og natta, når det er mørkt.

Askimbedriften Dynatec Engineering framheves også for sin energisparende metode for produksjon av silisium til solceller.

Små, gradvise forbedringer

Slike eksempler viser hvordan eksisterende teknologier kan forbedres trinnvis. Dette er ett av de viktige utviklingssporene som regjeringen vil følge, kan man lese ut av meldingen.

– Forskning og utvikling på området handler derfor oftest om å gjøre små forbedringer i allerede eksisterende og utbredte teknologier og løsninger, heter det.

Grunnforskning – offentlig satsing

På den andre siden – bedrifter kan ikke stå for den mest grunnleggende og risikofylte grunnforskningen som kan gi de virkelig store, men uforutsigbare gjennombruddene.

Her har myndighetene også et ansvar, fastslår meldingen.

– Eksempler på slike prosjekter er utvikling av superlasere som kan revolusjonere produksjon av silisium til solceller og utvikling av kunstig fotosyntese, sier meldingen.

Slik grunnforskning vil regjeringen støtte gjennom Forskningsrådets program ENERGIX. Hvor mye det skal satses på slik forskning, sier meldingen ikke.

Havvind på vent

Den eneste nye grønne energikilden som har fått sitt eget kapittel, er vindkraften.

På side 194 slår meldingen fast at utbygging av vindkraft til havs i større skala ikke er realistisk i Norge på kort til mellomlang sikt, fordi vindkraft på land er billigere.

– Dette kan ikke være svaret på Stortingets ønske om en strategi for å realisere demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind, skriver Daniel Willoch i Norsk Vindkraftforening NORWEA i en e-post til forskning.no.

Markedet kan ikke ordne opp selv

Meldingen sier riktignok at vindkraft til havs er ett av seks satsingsområder i strategien Energi21, og at Norge her kan utnytte kompetansen fra oljebransjen og maritim bransje.

Likevel – en slik utvikling skjer ikke uten videre. Det holder ikke å håpe at markedet skal ordne opp selv, ifølge Willoch.

– Behovet defineres og potensialet framheves, men strategien er fraværende i energimeldingen, skriver Willoch videre.

Bransjen lager egen vindstrategi

Han opplyser at NORWEA arbeider videre for å lage en egen strategi for utvikling av havvind i Norge.

– Energimeldingen tydeliggjør viktigheten av at bransjen nå sammen kan fremme sine visjoner og tanker om den videre strategien, skriver han.

Havvind underkommunisert

Også direktør i Kristin Frøysa i forskningssenteret for vindenergi NORCOWE mener det er beklagelig at regjeringen ikke finner det realistisk å bygge ut havkraft nå.

– Jeg synes mulighetene og fordelene med havvind blir underkommunisert i meldingen, skriver Frøysa til forskning.no.

Fordelene er blant annet færre miljøkonflikter og en halv gang større vindproduksjon enn på land, ifølge Frøysa.

– Vindressursene i norsk sone i sørlige Nordsjøen er blant de beste i Nord-Europa, skriver hun.

– Blant annet derfor tror jeg at offshore-industrien på Sør- og Vestlandet vil arbeide videre for å få på plass pilotparker i Norge, skriver Frøysa.

Anerkjennelse av gode vindforskningsmiljø

Likevel er hun glad for den anerkjennelsen av gode forskningsmiljø innen havvind som ligger i meldingen.

– Det er positivt at regjeringen vil styrke satsingen på forskning. Det tar tid å bygge opp god kompetanse og vi trenger mange sterke kompetansemiljø for å utvikle næringen, skriver Frøysa til forskning.no.

SINTEF fornøyd

To sterke norske forskningsmiljøer innen energi – NTNU og SINTEF – er begge i hovedsak fornøyde med Energimeldingen.

– SINTEF mener at den foreliggende Energimeldingen er et godt strategisk forskningspolitisk utgangspunkt for den økede satsingen på energi- og klimateknologi, skriver administrerende direktør i SINTEF Energi Inge R. Gran til forskning.no.

Han mener det er gledelig at vi nå har fått en ny Stortingsmelding om energi.

Innovasjonskjeden må styrkes

– Det har skjedd store strukturelle endringer innen energiområdet siden siste energimelding ble lagt frem for 17 år siden, skriver Gran.

SINTEF har energi, klima og miljø som en av sine fem hovedsatsingsområder. Derfor er det gledelig at Energimeldingen konkret vil doble forsknings- og innovasjonsinnsatsen innen 2020, ifølge Gran.

Han legger vekt på at det må være sammenheng i alle ledd av det han kaller innovasjonskjeden.

– SINTEF tror det er mye å hente på at innovasjonsleddene styrker sin interaksjon og medvirkning med forskningen, skriver Gran.

Siden SINTEF er markedsrettet mot å selge produkter av forskningen, er det interessant å høre om SINTEFs grandonkel, det mer rent forskningsrettede NTNU er like fornøyd.  

Ambisjoner for grønt skifte

Og det er de, i stor grad. Olav Fosso er professor og direktør for satsingsområdet energi på NTNU. Han framhever klare ambisjoner i forhold til det grønne skiftet i Energimeldingen.

– Energimeldingen framstår i hovedsak som konsistent og fornuftig med mange viktige temaer, skriver Fosso til forskning.no.

Han viser til at vannkraften framheves, og at vindkraft skal være en kilde som konkurrerer på like vilkår.

– Mer effektiv konsesjonshandtering er positivt sammen med ønske om fastere planer. Erikjennelsen av behovet for pilotanlegg for offshore er tydelig for at norske aktører skal ha mulighet for å delta internasjonalt, skriver Fosso, og mener da vindkraften.

Geoenergi ikke nevnt

Meningene om vindkraft, den mest omtalte nye grønne energien i meldingen, er altså litt delte. Hva så med andre grønne energiformer?

Solenergi er bare nevnt i næringssammenheng, ikke spesifikt i kapitlene om forskning. Det samme gjelder batteriteknologi. Geoenergi, varme fra bakken, er faktisk ikke nevnt overhodet i hele Energimeldingen.

Likevel klar leder av Norwegian Center for Geothermal Energy Research, Kirsti Midttømme, å hente noe positivt ut av meldingen.

– For geotermisk anvendelse i Norge er det positivt at ordningen med grønne sertifikater avsluttes, i og med at den har favorisert kraftproduksjon og ikke varmeproduksjon, skriver hun til forskning.no.

I Norge er geoenergi i stor grad synonymt med lagring og gjenvinning av varme i grunnen, som for eksempel på Oslo lufthavn, Gardermoen.

Grønne sertifikater avskaffes

At grønne sertifikater avvikles etter 2021, har for øvrig vært en av de store overskriftene rundt Energimeldingen. Ordningen var ment å skulle stimulere til grønn energiproduksjon, men nå er den i ferd med å overstimulere den, skal vi tro Energimeldingen.

Vi er i ferd med å få en overproduksjon av grønn energi som presser prisene for langt ned. Dermed sliter de grønne energiprodusentene økonomisk.

Dette gjør det vanskelig å drifte og vedlikeholde vannkraftverk og investere videre i ny teknologi, begrunner en pressemelding fra Olje- og energidepartementet sin beslutning med.

Delt om grønne sertifikater

Reaksjonene på denne beslutningen er delte. Naturvernforbundet er – som Midttømme – lettet over at sertifikatene forsvinner, men ut fra helt andre begrunnelser.

For Naturvernforbundet er det inngrepene i naturen – elver i rør og skjemmende vindturbiner – som har vært ankepunktet mot sertifikatene.

Miljøorganisasjonen Bellona reagerer helt motsatt.

– De grønne sertifikatene har virket: Vi har fått masse ny, grønn energi i Norge og Sverige, sier leder Frederic Hauge i en pressemelding.

Han mener det er helt feil å fjerne subsidiene nå som samfunnet skal over på ren energi.

Hvordan mener så Bellona at vi skal bruke overskuddskraften som de grønne sertifikatene har gitt oss?

Jo, den kan eksporteres til nabolandene og erstatte annen skitten energi. Dessuten kan den brukes til hydrogenproduksjon.

Satser på hydrogen

Forskning rundt hydrogen som energilagring istedenfor batterier i blant annet elbiler er også viet et kapittel i Energimeldingen.

– Regjeringen vil satse på forskning og utvikling av teknologier innenfor produksjon, lagring og bruk av hydrogen, heter det i meldingen.

De viser igjen til energiforskningsprogrammet ENERGIX, der hydrogen og brenselceller er viktig.

Også her satser EU stort, med 1,33 milliarder euro fram til 2020 innen forskning og teknologisk utvikling. Dette kan Norge koble seg til, ifølge Energimeldingen.

Det statlige foretaket Enova skal settes i stand til å støtte hydrogenfyllestasjoner. Meldingen har tydelig tro på brenselceller i kjøretøy som en av flere løsninger, særlig for tunge kjøretøy som skal tilbakelegge tunge avstander, der batterier kommer til kort.

Hva mener så bransjen selv?

Hydrogen tilgjengelig i dag

Det er bra at støtten til hydrogenstasjoner fra Enova opprettholdes, ifølge Bjørn Simonsen, markedsdirektør i bedriften NEL Hydrogen.

Det som også er bra, er at meldingen vil styrke Norges posisjon innen hydrogen gjennom forskning og utvikling og markedsmessige tiltak. Simonsen har likevel innvendinger til meldingen.

– Det kommer ikke tydelig nok frem at hydrogenteknologien er kommersielt tilgjengelig nå i dag, skriver han i en e-post til forskning.no.

Simonsens bedrift NEL Hydrogen lager blant annet anlegg for hydrogenproduksjon, og har gjort det siden 1927, da Norsk Hydro startet produksjon av hydrogen med elektrolyse for kunstgjødsel.

Uklar strategi for hydrogen

Det finnes også få konkrete handlingspunkter og målsettinger, ifølge Simonsen.

– Her er det fortsatt mye arbeid som skal gjøres før man er i mål. Definisjonen på strategi er jo nettopp en plan for å oppnå bestemte mål, understreker han.

Fortsatt satsing på Mongstad-anlegget

Også karbonlagring har fått sitt eget kapittel under hovedavsnittet om forskning.

Meldingen oppsummerer arbeidet så langt, med Forskningsrådets tidligere satsinger helt tilbake til 1997 som kulminerte i Stoltenbergs månelanding på Mongstad i regi av selskapet Gassnova.

Mongstad-anlegget er fortsatt sentralt i regjeringens strategi for CO2-fangst, slår meldingen fast.

– Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst og -lagring innen 2020, står det på side 226.

En studie fra 2015 viser at Norcem, Yara og Energigjenvinningsetaten i Oslo kan være interessert i å gjennomføre videre studier, heter det videre, noe vagt.

Karbonfangst fra biomasse

Meldingen vil også inkludere biomasse i utviklingsarbeidet for slike fangstanlegg på lengre sikt.

Det betyr i så fall at karbonfangstanlegget ikke bare vil være klimanøytrale, men at mengden karbon i atmosfæren vil reduseres ved at karbon som plantene har samlet opp i fotosyntesen vil trekkes ut av kretsløpet og lagres.

Lenke:

Meld. St. 25 (2015–2016): Kraft til endring — Energipolitikken mot 2030. Tilråding fra Olje- og energidepartementet 15. april 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg).