En liten bronseplate oppdaget i Danmark har gitt arkeologer hodebry i flere år. Nå lurer de på om ikke spennen kan ha tilhørt en norsk kvinne. (Illustrasjonsbilde: Algol/Shutterstock/NTB scanpix.)
Dansk vikinggrav med britisk sensasjon
En velutstyrt vikinggrav ved Randers i Danmark har vist seg å inneholde en spenne som kan være irsk eller skotsk. Nå prøver forskerne å finne ut om Norge var mellomstasjon for det sjeldne funnet.
Mikkel AndreasBeckjournalist i videnskab.dk
Publisert
Selv om den bare er seks centimeter i diameter og helt flatt, kan det være en nokså stor sensasjon.
En liten, forgylt bronseplate ble for rundt 1000 år siden begravet med eieren sin, som omkring år 900 ble lagt i en vikinggrav i Enghøy, nord for det som i dag er Randers.
Og den lille spennen, som holdt sammen kvinnens underkjole, utgjør litt av en sensasjon.
Det kommer nemlig med all sannsynlighet fra de britiske øyer, og slike funn er ytterst sjeldne i Danmark.
Men bare å fastslå det har vært litt av en reise, forteller prosjektleder og arkeolog fra Museum Østjylland, Ernst Stidsing.
Han har nettopp publisert en artikkel om funnet i boken Død og begravet i vikingetiden, utgitt av Saxo Instituttet ved Københavns Universitet.
Aldri sett noe lignende
Viking-spennen fra Randers kommer fra de britiske øyer og er dermed litt av sensasjon. (Foto: Museum Østjylland)
Ernst Stidsing visste med en gang at den lille bronseskiven var noe helt for seg selv.
– Jeg hadde aldri sett noe lignende før, forteller Stidsing begeistret.
Han fotograferte spennen og sendte bildene til dansk arkeologis grand old lady, Else Roesdahl, som er professor emerita i arkeologi ved Aarhus Universitet.
– Men hun hadde heller ikke sett noe lignende, og når Else Roesdahl ikke har sett det, så vet man at det er unikt, sier Stidsing.
Roesdahl sendte bildene videre til en rekke engelske og tyske kolleger.
– De kunne si med ganske stor sikkerhet det er et beslag fra et skrin av fra de britiske øyer. En mente at ornamentikken så irsk ut, en annen at det var fra det sørlige Skottland, forteller Stidsing.
Spennen er plyndringsgods
De utenlandske ekspertene er enige om at spennen har vært et beslag på et religiøst treskrin før det ble til en klesspenne. Og at det er stjålet.
Annonse
– Det er fra et kloster eller en kirke. Men det er sannsynligvis tyvegods, for slike skrin har ikke vært handelsvarer. Vikingene kjøpte ikke slike ting, konstaterer Stidsing.
Selve graven er fra 900-tallet, og de internasjonale ekspertene fastslår at spennen er fra 800-tallet. Og altså ytterst sjelden i Danmark.
– Det er funnet noe lignende i Vejleby på Lolland, men meg bekjent ikke på Jylland, forteller Stidsing.
Det bekrefter Jens Ulriksen, som er arkeolog ved Museum Sydøstdanmark.
– Slike spenner er veldig sjeldne i Danmark. Jeg har aldri sett den formen for ornamentikk før i en dansk sammenheng, og å finne noe slikt i en grav er veldig usedvanlig, sier Ulriksen
Mulig mellomstasjon i Norge
I Norge er det funnet lignende spenner, og det gir næring til teorien om at den gravlagte kvinnen kan ha vært norsk. (Foto: Ernst Stidsing)
Hvordan spennen har havnet på Jylland, blir ren gjetning. Men Ernst Stidsing tror reisen kan ha gått via Norge.
– Det er heller ikke vanlig i Norge – men der er det funnet et par stykker. Det kunne være en norsk kvinne som har kommet til Danmark med smykkene sine, spekulerer Stidsing.
Han har gode forhåpninger om å få testet den teorien. Kvinnen i graven hadde nemlig godt bevarte tenner, som nå er sendt til analyse.
– Jeg er ganske spent på utfallet av den analysen. Særlig de norske vikingene var ofte på tokt i Nord-England, og det er spennende om en kvinne kan ha kommet fra Norge og ha levd en del av livet på Jylland, sier Stidsing.
– Det vil bekrefte bildet av en globalisert verden den gang. Det er spennende at vi kan komme et skritt videre – akkurat som med Egtved-jenta, som vi trodde var noe av det mest danske vi hadde, og så viser det seg at hun var fra Tyskland. På samme måte er det interessant hvis en norsk kvinne på 900-tallet har endt i Danmark, sier Stidsing.
Bekrefter vikingenes mobilitet
Jens Ulriksen synes også det er et interessant perspektiv.
– Det er spennende hvis vi kan se at folk har reist, giftet og bosatt seg over større avstander. Vi vet fra 900-tallet at danske konger ble giftet med slaviske prinsesser, forteller Ulriksen.
– Det er interessant å se om det går lenger ned i hierarkiene, altså på stormannsnivå. Det ville ikke overraske meg at det var en utveksling. Da kan man se noen dynastiske forbindelser i Norden, sier arkeologen.
Han er enig i sammenligningen med Egtved-jenta.
– Det har neppe vært alle som var så mobile, men det er spennende å undersøke hvor utbredt det var. Det er med på å endre inntrykket av hvor mobile vikingene var, sier Ulriksen.
