Høsten 2016 skal et signal med tusenvis av meldinger sendes mot polstjerna med et radioteleskop. Din melding kan være en av dem. (Illustrasjon: Ashley Dace/CSIRO Creative Commons Attribution Share-alike license 2.0/3.0, bearbeidet av forskning.no)
Hallo, er det noen der? ET har ennå ikke svart, men nå gjør skottene et nytt forsøk. Og du kan være med.
Skriv inn en tweet på nettstedet asimpleresponse.org! Dine 127 tegn vil bli sendt med et radioteleskop ut mot stjernene sammen med mange andre tweets høsten 2016.
Og mottakeren er ikke en hvilken som helst stjerne. Det er selveste Polaris, polstjerna som fortidas sjøfarere styrte etter.
Men svaret må du vente lenge på. Radiosignalene til Polaris bruker 434 år på veien.
Så skal polarisboerne summe seg over det uventede anropet og tenke ut et passende svar. Det vil tidligst nå tilbake til jorda rundt år 2884.
Fra Neil Armstrong til The Beatles
Før den tid har vi faktisk et annet spinkelt håp. Allerede åtte år tidligere – i år 2876 – kan vi vente begeistrede utbrudd fra beatlesfans i bane rundt Polaris.
I 2008 sendte nemlig NASA sangen Across The Universe i samme retning, med Paul McCartney og Yoko Onos velsignelse.
Radiosendinga gikk fra den enorme radioantennen i Madrid, tilsluttet Deep Space Network.
Disse antennene ble brukt under Apolloferdene til månen, og lytter fortsatt etter signaler fra plutosonden New Horizons og andre fjerne romsonder.
Poesi og astronomi
Verken McCartney eller Yoko Ono håper vel på fanmail post mortem. Det gjør nok heller ikke entusiastene på Edinburgh College of Art og Royal Observatory of Edinburgh som står bak det nye kontaktforsøket, sammen med andre forskere.
Dette er snarere et møte mellom poesi og astronomi.
– Hensikten er å gi selvrefleksjon over hvordan vi oppfatter vår rolle i å skape framtida til biosfæren og det biologiske mangfoldet, skriver prosjektlederen Paul Quast fra University of Edinburgh i en e-post til forskning.no.
– Tenk på det som innhold av vår planet, for vår planet, fortsetter han.
Firling på stjernehimmelen
Annonse
Det er vel neppe noen som lytter rundt polstjerna i heller. Polaris er egentlig ikke bare en, men fire stjerner.
De går i bane rundt hverandre – en kjempestjerne og to mindre kompanjonger, samt enda to småttinger lenger ute.
Beboerne på en planet i bane rundt dette virvaret klarer neppe å holde hodet kaldt nok til å lage en radiomottaker.
Polstjernen Polaris er den sterkste stjerna i stjernebildet Lille hund, Ursa Minor. Den består egentlig av fire stjerner. I bildene til høyre er den fotografert med romteleskopet Hubble. Øverst sees den sterkeste stjerna i firkløveret, Polaris A, og en av følgestjernene, Polaris B. Nederst skimtes såvidt den andre følgestjerna, Polaris Ab, tett inntil Polaris A. To andre stjerner i firkløveret går lengre unna. De synes ikke i fotografiet. (Foto: NASA)
Du snakker – hvem lytter?
Det er kanskje like godt. Flere er bekymret for hvordan våre kontaktforsøk blir oppfattet, blant dem Elon Musk, lederen for romfartsfirmaet SpaceX.
Han og andre personligheter som Seth Shostak fra SETI (Search for Extraterrestial Intelligence) og astronomen Frank Drake diskuterte temaet på vitenskapskonferansen AAAS i 2015.
De konkluderte med at grundige internasjonale diskusjoner må til før vi sender av gårde noe som helst.
Tross sine fantasifulle påfunn er Joe Davis anerkjent. Han er tilknyttet MIT i Boston både som kunstner og forsker innen molekylærbiologi og bioinformatikk. Her mottar han Prix Ars Electronica for sitt verk Bacterial Radio i Østerrike i 2012. (Foto: Manfred Werner, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported licence.)
Når du ser hva som allerede er underveis, kan du frykte at det er for seint å diskutere.
Det begynte riktignok ganske seriøst i 1974 med noen primtall sendt fra Arecibo-antennen i Puerto Rico.
Annonse
De gikk i retning av primtallsentusiastene i kulehopen Messier M13, som burde ha dem i boks rundt år 26 974.
Tolv år seinere fant kunstneren Joe Davis ut at ennå ingen hadde sendt av gårde bilder av menneskelige kjønnsorganer. Hvordan skal ET vite om våre formeringsvaner?
Poetica Vaginal
Han startet prosjekt Poetica Vaginal, der opptak av skjedesammentrekninger ble siktet inn mot blant annet stjernene Epsilon Eridani og Tau Ceti.
Da det amerikanske luftvåpenet fikk nyss om prosjektet, avbrøt de utsendelsene på millioner av watt fra MITs Millstone radar. Men skaden var alt skjedd.
Svaret burde kommet tilbake allerede i 1998. Heldigvis har det vært taust fra den kanten.
Tortillareklame fra Svalbard
Seinere har både tekst, musikk, fotografier og hele nettsider blitt sendt med radioteleskoper fra Ukraina, Russland og Australia.
Ja, til og med Norge har blandet seg i radiokoret. Fra EISCAT-radaren på Svalbard gikk det i 2008 ut en reklamesending for Doritos tortillachips, selvsagt mot betaling.
Reklamen kommer fram til de store sultne bjørnene i stjernebildet Ursa Major i år 2050.
Professor Anthony van Eyken, direktør ved EISCAT siden 2003, forteller om reklamesendingen mot Store Bjørn fra Svalbard.
Kosmisk esperanto
Annonse
Om de skjønner noe av denne MPEG-kodede videofilen, er en annen sak. Til det trengs heller et slags interplanetarisk esperanto. Det finnes allerede.
Det selvforklarende språket Lincos – lingua cosmica – skal kunne krysse både språkbarrieren og lysårbarrieren.
Lincos ble brukt av de kanadiske astrofysikerne Yvan Dutil og Stéphane Dumas i 1999. De sendte meldinger om matematikk, fysikk og astronomi fra et radioteleskop i Ukraina til flere stjerner.
Det skotske prosjektet planlegger også å pakke inn tweetene med en selvforklarende kodenøkkel, forteller Paul Quast i e-posten til forskning.no.
Våt og lett planet
Nye seriøse sendinger gikk på lufta i 2009. Akkurat som i det nye skotske prosjektet, ble meldinger fra vanlige folk samlet sammen og sendt av gårde fra den australske antennen i Deep Space Network.
Denne sendingen gikk til planeten Gliese 581d, en av de våteste og letteste eksoplanetene vi kjenner til.
