– Klimaendringene virker kraftig inn på folkehelsa, sier Cheryl Macpherson. Hun er professor ved St. George’s University på Grenada. Macpherson tar imot forskning.no på en skyggefull paviljong inne på universitetsområdet – omgitt av gule gressplener.
Årstider er borte
De karibiske øystatene ligger svært langt fra Norge, både geografisk og klimatisk. Men den daglige opplevelsen av klimaendringene har et klart fellestrekk, konstaterer hun:
– Årstidene er ikke de samme lenger. For fem til ti år siden hadde vi en tydelig regntid og en tydelig tørr årstid. Men se hvordan det er nå! sier hun og peker på de tørre restene av grønt gress.
Slik ser det ut på campus på St. George's University – normalt ville det vært grønne plener nå. (Foto: Georg Mathisen)
– Vanligvis ville det vært grønt her nå, og plenen ville ikke tørket før om en måned eller to. Men nå oppfordrer allerede myndighetene til å bruke mindre vann, og kolleger kommer på arbeid og har ikke fått kokt kaffe eller dusjet om morgenen fordi vannverket har skrudd av vannet en stund.
Helsevesenet merker endring
Sammen med kollega Muge Akpinar-Elci har Macpherson intervjuet leger og sykepleiere i Grenada og nabolandet Trinidad og Tobago. Helsestatistikken i landene er for dårlig til at den kan gi sikre tall. Derfor er fokusgrupper med erfarne leger og sykepleiere den beste metoden å få oversikt over utviklingen på, mener hun.
– Det er viktig å legge merke til at konklusjonene er de samme i større og mer industrialiserte Trinidad og Tobago og i mindre utviklede Grenada, mener Macpherson.
Mest om mygg
Når leger og sykepleiere skal fortelle om utviklingen, er det spesielt myggen de er opptatt av. Endrede årstider og annet vær gjør at myggen ikke formerer seg på de samme stedene og på de samme tidspunktene som tidligere. Dermed sprer den også sykdommer på en annen måte.
– Materialet er samlet inn før spredningen av zika-viruset, men det som er skjedd, gjør dette enda mer tydelig og aktuelt, sier professoren.
Malaria og denguefeber på Jamaica og Grenada er eksempler på sykdommer som har dukket opp eller kommet tilbake de siste årene. I 2013 kom de første tilfellene av virussykdommen chikungunya, som også spres med mygg, på den vestlige halvkule. I løpet av noen måneder var nesten 1000 mennesker i 20 karibiske land smittet – blant dem over 60 prosent av de sykehusansatte på Grenada.
Orkan og flom
Legene og sykepleierne forteller også om helseproblemer som følge av ekstremvær.
– Har det vært flom, så vet du at i løpet av de neste ukene kommer det inn folk med feber, generelle smerter, utslett, urinveisinfeksjoner og lungebetennelse, sier en av de intervjuede.
– Når du først har en tørr årstid som er lenger enn vanlig, og så tre–fire dager med mye regn, så kommer det mange tilfeller av mage-tarmkatarr uken etter, forteller en annen.
Annonse
Uvær gir også mer indirekte helseproblemer. Avlinger går tapt, husdyr dør fordi de ikke har mulighet til å komme unna ekstremværet, og hus skades eller ødelegges. – I et hus som er bygd for fem mennesker, kan det bo 20 nå. Når én blir syk, blir alle syke, beskriver en lege.
– De fattige rammes spesielt hardt av virkningene fra klimaendringene på folkehelsa, sier Cheryl Macpherson. (Foto: Georg Mathisen)
Ild og varme
De erfarne helsearbeiderne er også enige om at det er blitt varmere. Følgen er at flere legges inn på sykehus for dehydrering og solbrenthet. Varmen går også ut over dyrene: Hunder kollapser som følge av varmesjokk.
Leger og sykepleiere forteller om flere problemer med mental helse, uten at de tør å si sikkert om det skyldes klimaendringer eller økt stress i den moderne hverdagen. Men det påvirker måten de kan håndtere pasientene på. Økende tall på depresjoner gjør det vanskeligere å motivere pasientene til å la seg behandle.
– Overførbart
Cheryl Macpherson tror at funnene fra Grenada og Trinidad og Tobago er overførbare til andre land.
– Jeg regner med at du ser det samme i andre små øystater. De er de mest sårbare. En millionby ved kysten vil ha andre problemer, men den onde sirkelen vil du se der, også, mener hun.
