Søket er i gang. I hektiske uker fra januar til april 2016 skal et teleskop i Chiles ørken jakte etter lysspor av planeter rundt Proxima Centauri, vår nærmeste stjerne.

• Les også: Solsvidd planet rundt vår nærmeste stjerne

Nettstedet vi kan følge med på, heter Pale Red Dot. Navnet er inspirert av et berømt bilde tatt av jorda fra stor avstand ­av romsonden Voyager 1– Pale Blue Dot, den lille blå flekken.

Vil astronomene finne Pale Red Dot – en liten rød flekk rundt Proxima Centauri? Ingen vet sikkert.

Uten sikkerhetsnett

I aller beste fall finner de en klode i riktig avstand fra den røde dvergstjerna, en klode der det kan være liv, en klode nær nok jorda til at det ikke er helt umulig å tenke seg at vi i fjern framtid kan sende romskip med mennesker for å utforske den.

I verste fall finner astronomene ingenting. Uansett kjører de showet uten sikkerhetsnett. De har de invitert et stort publikum til å kjenne på spenningen og se om det blir triumf eller fiasko.

Ta aldri et nei for et nei

Hvorfor tror astronomene at det kanskje finnes en planet rundt Proxima Centauri? I 1998 oppdaget et instrument på romteleskopet Hubble det som kunne være en planet. Den så ut til å gå i en bane halvparten så langt fra Proxima som jorda er fra vår sol.

Seinere undersøkelser med andre instrumenter har ikke vist tegn til denne mystiske planeten. Nå skal et større og sterkere instrument gi det endelige svaret – forhåpentligvis.

– Et negativt resultat behøver ikke være endelig, sier Andreas Jaunsen til forskning.no. Han er astronom tilknyttet European Southern Observatory (ESO). ESO drifter det viktigste instrumentet som skal brukes i dette prosjektet.

Et nei i denne omgang er altså ikke et endelig nei. Selv ESOs kostbare instrumenter har sine begrensninger.

– Det kan være for mye støy i observasjonene. Det er mange slike prosjekter som presser grensene for hva man kan oppnå, selv med så kraftige instrumenter, fortsetter han.

Rød dvergstjerne

Instrumentet er plassert på fjelltoppen La Silla i Atacamaørkenen i Chile, verdens tørreste sted. Klarere stjernehimmel finnes neppe på jordas overflate.

Fra denne ørkenen ser du den sørlige stjernehimmelen, den som er skjult av bakken for oss her i nord.

Du kan stirre innover mot sentrum av melkeveien, der stjernesvermer og mørke støvskyer deler himmelen i to. Og du kan se stjernebildet Kentauren.

Sterkeste stjerne i Kentauren heter Alfa Centauri. Den lyser blåhvit i ørkennatta, lett synlig for det blotte øye. Stjernen Proxima Centauri er mye svakere. Den må du ha kikkert for å se.

Proxima Centauri er en rød dvergstjerne. Mesteparten av lyset den sender ut, er faktisk ikke synlig for våre øyne i det hele tatt. Den lyser mest i infrarødt, bortenfor det synlige røde lyset.

Planeten rugger på stjerna

Hvis stjerna er så svak, hvordan kan astronomene se gjenskjæret fra en planet da? Det kan de ikke, men stjernelyset kan indirekte avsløre en planet.

Dette kan skje på to måter. Er astronomene heldige, kan planeten gli inn foran stjerneskiva og formørke litt av lyset. Dette kan astronomene se.

I Pale Red Dot bruker de en enda mer finurlig metode. De ser hvordan tyngdekraften fra planeten rugger litt på stjerna når den går rundt i banen sin.

Hvordan kan astronomene se ruggingen? De bruker fargene fra stjerna.

Mørke linjer i regnbuespekteret

De sprer ut fargespekteret med noe som virker som et digert prisme. Det blir som en stjerneregnbue av farger.

Når ruggingen flytter stjerna vekk fra jorda, blir fargene forskjøvet litt mot det røde. Det kalles Dopplereffekten, den samme som får lyden fra sirena til å falle i toneleie når sykebilen passerer og forsvinner vekk.

Motsatt blir fargene forskjøvet litt mot det blå når ruggingen fører stjerna mot jorda. Hvordan kan de se så ørsmå fargeforandringer i et jevnt regnbuespekter?

Det kan de ikke, men heldigvis er ikke spekteret jevnt. Noen spesielle farger mangler helt. Gasser i stjerna suger dem opp. De står fram som mørke linjer i regnbuespekteret.

Disse linjene vil da gli litt fra side til side, fra rødlig retning mot blå retning, i takt med ruggingen til stjerna. Det er disse ørsmå bevegelsene av linjene som instrumentet HARPS på La Silla-observatoriet kan se.

• Les også: Ser farger fra planet i annet solsystem

Robotteleskoper verden rundt

I tillegg til Harps skal to verdensomspennende nettverk av automatiserte teleskoper følge lysstyrken til Proxima Centauri døgnet rundt.

De kan kontrollere at forskyvninger i fargespekteret faktisk skyldes en planet, og ikke utbrudd på stjerna. Proxima Centauri slynger nemlig med jevne mellomrom ut enorme mengder glødende gass med stor fart. Slike gasskyer kan også gi forskyvninger av spekteret.

– Dessuten kan robotteleskopene følge Proxima Centauri døgnet rundt. Nå er det sommer i Chile, og himmelen over LaSilla er bare mørk nok sju til åtte timer i døgnet, kommenterer Jaunsen.

Avgrunn til nærmeste nabo

Hvis astronomene virkelig finner en liten klode rundt den røde dvergstjerna, hva kan det bety for oss som bor på en annen liten klode rundt en annen sol?

Proxima Centauri er den nærmeste kjente stjerna. Avstanden er 4,24 lysår. Dette er en avgrunn – over 9 tusen milliarder kilometer. Skal vi krysse denne avgrunnen, må vi reise over 24 millioner ganger lengre enn Neil Armstrong gjorde til månen.

Evig dag og evig natt

En gang i en fjern framtid klarer vi kanskje å lage romskip som kan sluke slike avstander. Hva vil våre etterkommere finne på planeten når de kommer fram?

Hvis det skal være liv der, må den holde seg nær stjerna for å holde varmen. Lille, røde Proxima Centauri lyser svakere enn vår sol.

• Les også: Brun dvergstjerne kald som nordpolen

Den beboelige sonen er faktisk så nær stjerna at den får bunden rotasjon, som vår egen måne. Samme side av planeten vil alltid vende mot stjerna, slik samme side av månen alltid vender mot jorda.

Blåser ut atmosfæren

Den ene sida av planeten får evig dag, den andre får evig natt. Temperaturforskjellene vil bli store. Noen astronomer mener likevel at hvis planeten har atmosfære, kan den jevne ut temperaturen.

Dessverre er det slett ikke sikkert at planeten har atmosfære i det hele tatt. De enorme utbruddene av gass fra Proxima Centauri kan ha blåst atmosfæren ut i det store intet.

Sjeldent forsøk

Uansett er Pale Red Dot vårt første store forsøk på å finne en klode som er nær nok til at vi kan ha et fjernt håp om å besøke den.

Pale Red Dot er også et sjeldent forsøk på å la flere føle spenningen som det internasjonale teamet av forskere vil oppleve i de neste fire månedene.

Lenker:

Pale Red Dot, nettsted for prosjektet, med lenke til twitterkanalen

Informasjon om Pale Red Dot på nettsidene til European Southern Observatory, ESO.