1. De fire kolonistene fra Jamestown

I det som var den første permanente engelske kolonien i Amerika, Jamestown, ble fire prominente personligheter funnet.

Det var en prest, en kaptein fra hæren, en adelsmann og en oppdagelsesreisende. Sistnevnte hadde et lite skrin med seg i graven. Skrinet var en katolsk relikvie, selv om kolonien var protestantisk.

2. Underjordiske sjøer av kvikksølv

Kvikksølv blir ofte funnet i tidlige mellomamerikanske gravkamre i form av et rødt pulver som kalles sinober. Det blir svært sjelden funnet i flytende form. Derfor var det overraskende da arkeologen Sergio Gomez i år oppdaget spor etter flytende kvikksølv i tre forskjellige gravkamre i fortidsbyen Teotihuacan i Mexico.

3. Genteknologi sporet opp slavers herkomst

Ved å bruke moderne genteknologi klarte forskere fra Københavns Universitet, i samarbeid med Stanford University i USA, å finne frem til opprinnelseslandene for tre skjeletter funnet på den karibiske øya St. Martins.

4. Verdens eldste saltkringler

Arkeologer støtte på et merkverdig funn midt i utgravingen til det fremtidige Museum of Bavarian History i Regensburg i den sørtyske delstaten Bayern.

Forskerne antok at de ville gjøre funn fra romertiden, men i stedet støtte de på restene av to saltkringler i et do fra 1700-tallet. Arkeologene mener at en baker må ha brent kringlene ved et uhell for deretter å kaste dem i toalettet.

5. Gaupe begravet med halskjede

En nordamerikansk gaupe ble begravet med halskjede av bjørnetenner.

Arkeologene bak funnet av den 2000 år gamle graven mener at det er snakk om et av de første tegnene på temming av ville dyr i arkeologisk historie.

6. Keltisk prins i kjole funnet i Nord-Frankrike

Arkeologer kom over et oppsiktsvekkende funn fra jernalderen ved en rutinesjekk i et område som ble ryddet for bebyggelse.

Under jorda fant forskerne et gravsted for en keltisk prins fra det 5. århundret f.Kr.

I første omgang var det vanskelig å fastlegge personens kjønn, og noen av detaljene ved kjolen indikerte at det var en kvinne – men nå har tester bekreftet at det var en mann.

7. Egtved-jenta

En dansk studie av Egtved-jenta kartla reisehistorien hennes i detalj og det viste seg at hun slett ikke er dansk.

Antagelig stammer hun fra Sør-Tyskland. Metoden som ble brukt til kartlegningen tar utgangspunkt i grunnstoffet strontium i hår og negler.

8. Verdens aller første kunstnere

Å sette en dato på hulemalerier er utrolig vanskelig, men en gruppe forskere har utnyttet overraskende gode forhold i grotter på den indonesiske øya Sulawesi. De mener de er minst like gamle som hulemaleriene fra Vest-Europa.

Et avtrykk av en hånd er minst 39 900 år gammelt, og et maleri av et griselignende dyr er minst 35 700 år gammelt.

9. De første steinredskapene

Bruken av steinredskaper har vært en definerende egenskap ved den menneskelige slektslinjen Homo. I år fant forskerne det første steinredskapet som er eldre enn de første menneskene.

Forskere fant nemlig steinredskaper i Kenya som skal være 3,3 millioner år gamle, det vil si 700 000 år eldre enn Homo habilis – de første kjente medlemmene av slekten Homo.

I samme område oppdaget forskerne allerede i 1999 en gruppe fossiler av apemennesker som ble døpt Kenyanthropus platyops. De hadde små hjerner, og forskerne trodde derfor ikke de brukte redskaper.

10. En mulig stamfar til menneskefamilien er funnet

Forskere har lenge lett etter en art som kunne forbinde menneskeapene, på latin australopitheciner, med de tidlige menneskene som kalles Homo habilis, og nå – dypt nede i Rising Star-hulene i Sør-Afrika, har de kanskje funnet den.

Bak en smal passasje på under 20 centimeter gjemte det seg et fossilfunn som forskerne døpte Homo naledi. Den nyoppdagede arten hadde et lite hode med en hjerne på størrelse med en appelsin, men kraniets form lignet et menneskes. Hendene var tilpasset bruken av redskaper og føttene til å gå oppreist, mens skuldre og fingre var bygget til å klatre. Fossilet er datert til omkring 2,5 millioner år.

Du kan lese mer om de ti funnene på  Archaeologys nettsider.​

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.