Arkeologer fra Københavns Universitet har, i samarbeid med greske kolleger, funnet store mengder trekonstruksjoner fra det 500-tallet under en utgraving av Korints viktigste havneby.

Treverket har blitt brukt til å konstruere senkekasser på opp mot 10 ganger 5 meter for en av antikkens viktigste havner, Lechaion, som i over 1000 år var et viktig handels- og maktsentrum i den antikke middelhavsverdenen.

Funnet er sensasjonelt. Funn av organisk materiale i Middelhavet er nemlig ytterst sjeldne. Vanntemperaturene og saltkonsentrasjonen gjør at trespisende pæleormer normalt tar knekken på alt treverk på få måneder. Dette kan du ta en nærmere titt på i bildegalleriet nederst i artikkelen.

– Det er helt unikt at det er så godt bevart, så vi var veldig overrasket. Tidligere er det funnet spor etter bruk av senkekasser ved utgravinger av antikke havner i Hellas, men der er treverket for lengst forsvunnet. Og nå står vi plutselig med hundrevis av kvadratmeter treverk fra antikken, forteller Bjørn Lovén, som er arkeolog og førsteamanuensis ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet.

Lovén har arbeidet ved utgravingen av Lechaion i to år, og nå har det greske kultur- og idrettsdepartementet har gått ut med den store nyheten.

– Hjertet slo et ekstra slag

Det var Bjørn Lovén selv som oppdaget at det var store tydelige rester av treverk bare få meter under havoverflaten i Lechaion. Vær- og strømforhold gjør at havbunnen ofte endrer seg, og arkeologen kunne derfor se deler av det 1500 år gamle anlegget med det blotte øye.

– Jeg svømte forbi i fullt dykkerutstyr og så plutselig planker og stolper stikke opp av havbunnen, og hjertet slo et ekstra slag. Det var nesten for godt til å være sant. Men innerst inne visste jeg at det måtte være antikt treverk, for det er lenge siden noen bygget havner på den måten. Likevel lå tvilen der helt til vi fikk bekreftelsen, forteller Lovén, som tror treverket er bevart på grunn av ferskvann som strømmer ut i havet omkring den antikke havnen.

Korint var i over 1000 år en betydelig maktfaktor i middelhavsområdet. Byen kontrollerte passasjen mellom det østlige og vestlige Middelhavet, hvor skip fikk lastet varene sine om eller ble slept gjennom landpassasjen for å unngå det urolige farvannet sør for den greske halvøya Peloponnes.

Inntil videre har arkeologene konstatert at hovedhavna til den antikke byen består av et over 900 meter langt anlegg med moloer og kaianlegg som har gått minst 50 meter ut i havet. Havnen har både indre og ytre bassenger. Den ene av moloene, og det som sannsynligvis er et kaianlegg, er konstruert ved hjelp av senkekassene som altså er bygget i tre, fylt opp med stein og sement og senket ned på havbunnen for å utgjøre fundamentet for konstruksjonene.

«Et utrolig spennende funn»

Utgravingene i Lechaion skjer i samarbeid med Det Danske Institut i Athen og det greske departementet for kultur og idrett. Teamet består av 14 personer, hvorav 6 er danske.

Troels Myrup Kristensen  det er førsteamanuensis i klassisk arkeologi ved Aarhus Universitet, og som ikke har vært en del av Lechaion-utgravingen, er begeistret over funnene.

– Det er utrolig spennende. Det er ytterst sjelden noen finner organisk materiale, og dette er helt unikt fordi det er i så stor skala og fordi det er en del av konstruksjonen av selve havneanlegget, sier Kristensen.

Han mener de fremtidige utgravingene i området kan bli svært spennende.

– Lechaion er en veldig viktig havn i gammelgresk og bysantinsk historie. Hvis dateringen til 500-tallet e.Kr. er korrekt, viser det at Korint fortsatt var viktig. Lechaion-basilikaen, en av Middelhavets aller største kirker på dette tidspunktet, tyder også på dette. Disse funnene lover godt for det videre arbeidet, mener Kristensen.

– Uvurderlig innblikk i historien

– Funnene velter opp av havbunnen, og når senkekassene er så godt bevart, er det et enormt potensial for å finne mer treverk og annet organisk materiale. Det er store hull i kunnskapen vår om bruken av tre i antikken. Vi håper å kunne finne rester av kaier, møbler, verktøy – og det kan gi et uvurderlig innblikk i den antikke virkeligheten, forteller Bjørn Lovén.

Og det venter fortsatt mange års arbeid med å grave ut Lechaion og dermed finne flere puslespillsbrikker fra Korints historie.

– Vi har fortsatt bare et overfladisk bilde av hvordan Lechaion fungerte. Vi vet at grekerne var der, at romerne var der, at bysantinerne var der, at venetianerne var der, og at osmanene var der. Vi vet fra skriftlige kilder at området flere ganger rammes av massive jordskjelv, og at det er med på å gi byen et skudd for baugen omkring år 600. Men vi vet fortsatt ikke hva som skjer, så det er fortsatt mye å gjøre, sier Lovén, som anslår at utgravingene vil vare opp til tolv år til.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

[gallery:1]