Den pent kledde, rike og vellykkede mannen er i ferd med å bli idealet for kinesiske menn.  (Illustrasjonsfoto: Alex Mares-manton/Corbis/Scanpix.)
Den pent kledde, rike og vellykkede mannen er i ferd med å bli idealet for kinesiske menn. (Illustrasjonsfoto: Alex Mares-manton/Corbis/Scanpix.)

Den nye kinesiske mannen

Før skulle han tjene familien og være nyttig for samfunnet. Men nå skal den kinesiske idealmannen i tillegg være velkledd, intellektuell og rik.

Published

Siyu Chen har tatt for seg hva det vil si å være mann i Kina i dag; både ut ifra hva samfunnet forventer, men også hvordan menn både tilpasser seg etter og gjør opprør mot forventningene.

Chen avla nylig doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Oslo. Hun kommer fra Kina, men valgte å studere landet sitt fra Norge.

– I Kina i dag defineres maskulinitet hovedsakelig ut ifra velstand og de fordelene det innebærer, forteller hun.

Moteblad, realityshow og gamere

Siyu Chen har undersøkt hvordan idealmannen i Kina har forandret seg.  (Arkivfoto: Alf Øksdal.)
Siyu Chen har undersøkt hvordan idealmannen i Kina har forandret seg. (Arkivfoto: Alf Øksdal.)

I tre ulike studier har forskeren tatt for seg deler av det kinesiske samfunnet som til sammen kan si noe om hvordan den nye, kinesiske idealmannen fremstilles.

Først har hun analysert det populære datingprogrammet If you are the one. Deretter har hun tatt for seg ulike livsstilsmagasin for menn. I tillegg har hun studert og intervjuet unge mannlige studenter som er en del av et spillmiljø.

Sett i lys av Kinas økonomiske vekst og påvirkningen fra andre land og kulturer, mener Chen å ha funnet fellestrekk mellom de tre studiene.

Kinas mannehistorie

Chen viser hvordan dagens definisjon av maskulinitet ofte preges av hvor du hører hjemme på den sosiale rangstigen. Hun tror dette kan være en konsekvens av landets overgang til et kapitalistisk samfunn.

Kinas omveltende historie har hatt mye å si, både for menn og kvinner. I et førmoderne Kina ble idealmannen beskrevet som intellektuell, kunstnerisk og ansvarlig.

Også den gangen ble økonomi avgjørende for hvordan kjønnsroller ble definert. I fattige områder var det færre skiller mellom det feminine og det maskuline, fordi både menn og kvinner måtte jobbe like hardt for at familien skulle overleve.

I nyere tid etter den kommunistiske revolusjonen skulle menn være sterke, patriotiske og lite påvirket av personlige problemer. Det handlet om å bidra til samfunnet og familien på best mulig måte.

Men etter hvert som Kina har fått en økonomisk fremgang, har idealmannen forandret seg ytterligere, ifølge Chen.

Nå handler det mer om hvem du er som enkeltmenneske og hva du har oppnådd i form av makt og velstand.

– Det er på mange måter uunngåelig. Individualisering oppstår som regel i takt med fremveksten av et moderne samfunn. Og Kina er på god vei til å moderniseres.  

Rik, vakker og vellykket

Ifølge en meningsmåling gjennomført i Kina oppgav 73 prosent av deltakerne at de målte sin suksess ut ifra hva de eier. 68 prosent sa at de følte et sterkt press for å være vellykket og tjene godt.

Men det er ikke slik at Kina har gått helt bort fra sine gamle tradisjoner. Chen tror det gamle og det nye drar kineserne i motsatte retninger.

– På den ene siden har du individuelle interesser, mens på den andre siden har du fortsatt et personlig ansvar overfor familien, samfunnet og fedrelandet forklarer hun.

I studiene av magasiner og datingprogram ser hun hvordan gamle og nye tradisjoner former synet på den kinesiske mannen.

I datingprogrammet ble karriere og rikdom vektlagt da kvinnene skulle velge seg en passende kavaler. En av kvinnene som deltok i programmet fortalte at «jeg velger heller et luksushus fremfor en kjæreste som bestandig gjør meg glad uten å nøle», ifølge the Telegraph

Holdningene ble møtt med stor misnøye fra flere tilskuere, som mente det gikk imot kinesiske tradisjoner og verdier.

Livstilsmagasinene som Chen har studert gir som regel mest spalteplass til forfattere, poeter og forskere. Det er i tråd med det gamle idealet om blant annet å være intellektuell.

Men nå er det også satt av plass til rike forretningsmenn, designere og arkitekter. Alle som en blir de kledd opp i dyre designerklær og gir gjerne råd til leseren om god smak og livsstil. Hovedbudskapet i bladene er at denne mannsrollen kan kjøpes.

Ikke helt norsk

Merete Lie er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun synes Chens forskning er svært spennende, men ser ikke klare paralleller mellom den norske og kinesiske idealmannen.

Merete Lie er professor ved NTNU. Hun ser ikke klare likheter mellom den norske og kinesiske idealmannen. (Arkivfoto: NTNU.)
Merete Lie er professor ved NTNU. Hun ser ikke klare likheter mellom den norske og kinesiske idealmannen. (Arkivfoto: NTNU.)

– Det er en helt spesiell type maskulinitet hun beskriver. Det handler om nye idealer som kommer fra et nyrikt samfunn som fremmer forbruk. I Kina kan du flagge rikdom og bli beundret for det. Det gjør man ikke i like stor grad i Norge, sier Lie til forskning.no.

– I Norge har vi rom for flere ulike idealer, fortsetter hun.

Lie går likevel med på at rikdom og forbruk også preger samfunnet vårt, men på en litt annen måte.

– Rikdommen er ikke like åpenlys i Norge. Selv om synlig forbruk har kommet hit sammen med rikdom, assosieres ikke forbruk med maskulinitet i Norge, påpeker hun.

Mannlig dataspilling

Men den kinesiske mannsrollen blir også møtt med motstand. De som ikke oppfyller kravene, finner andre måter å uttrykke seg på. Et eksempel fra Chens forskning er undersøkelsene hun gjorde blant mannlige gamere ved et vanlig kinesisk universitet.

– Gamere i Kina blir sett ned på, fordi de blir assosiert med en uansvarlig livsstil, forteller Chen.

Men på studenthjemmene var det ingen tvil: hvis du ville være en del av guttegjengen, måtte du spille dataspill.

– Spillingen ble viktig for å knytte bånd mellom mennene. Dermed ble spillerne den dominerende maskuliniteten på universitetet, forteller hun.

Chen intervjuet også menn som ikke ønsket å spille. De havnet utenfor og ble som regel hengt ut for å være jentete.  

Men det holdt ikke bare å være god i dataverdenen. Dersom en av studentene ble så avhengig av spillingen at det gikk utover karakterene, ble han som regel stemplet som en taper.

Likevel var det én forskjell: om studenten kom fra fattige kår og brukte for mye tid på spill, var han en slamp som kastet bort mulighetene sine fordi han ikke visste bedre. Kom han derimot fra rikere kår, ble han ikke sett på som uansvarlig av medstudentene sine.

– På grunn av familiens kontakter og velstand kunne han fortsatt sikre seg en god jobb. Så selv om de to gjorde de samme valgene, ble de vurdert forskjellig.

Handler ikke om unik personlighet

Chen påpeker at det selvsagt ikke finnes ett svar på hva det vil si å være en mann i det kinesiske samfunn. Studiene hennes sier først og fremst noe om urbane kinesere, og lite om de som lever utenfor storbyene.

Det kan likevel se ut til at det kinesiske samfunnet beveger seg mot et punkt hvor enkeltindividet står i sentrum.

Men den kinesiske antropologen Yunxiang Yan hevder at dette ikke handler om hvor unik du er, men heller hvor produktiv du er.

Han mener den voksende egeninteressen blir presset fram av markedskrefter, som igjen gjør at de fleste følger et bestemt mønster. Yan kaller dette for individualisering uten individualisme. Han sammenligner det med klesmote: Du går nedover gaten i klær du selv har valgt ut, men innser at du egentlig er kledd i det samme antrekket som alle andre.

Chen tror likevel at denne overgangen har sine fordeler.

– Stort sett så synes jeg dette er positivt fordi det har gitt sosiale forandringer. Vi har blitt mer individuelle, noe som åpner for et mer demokratisk samfunn, sier hun.

Forskeren håper hjemlandet kan dra nytte av denne utviklingen fremover.

– Jeg mener at det ideelle samfunn gir alle friheten til å følge det de virkelig vil oppnå, uten at det går på bekostning av andres interesser, fortsetter hun.

Kilder:

Chen, S. (2015) Discursive Construction of Masulinities in Contemporary Chinese Public Culture. 

Development of individualization vs individualism in china today - Dr. Yan Yunxiang (2010) Video

Global Attitudes on Materialism, Finances and Family (2013) ipsos-na.com