Nordmenn og østeuropeere jobber side om side ved norske byggeplasser. De snakker ofte ikke med hverandre i løpet av en arbeidsdag. Lederne viser ingen interesse for hva de utenlandske arbeiderne kan bidra med.

Mange polske innvandrere lever et polsk liv i Norge

Både maten, kulturen og vennene er fra hjemlandet. Mange polske foreldre er også skeptiske til norsk skole.

13.11 2015 05:00

Du ser dem på toget, på bussen og på gata, men du ser neppe på dem som innvandrere. De ligner jo på oss nordmenn. Vi problematiserer sjelden forskjellene mellom oss og polakker. De er blitt en del av vår hverdag.

Men ny forskning fra et polsk-norsk forskningsprosjekt tyder på at den polske og norske kulturen ofte kolliderer. Særlig gjelder det i skolen.

De polske barna står midt i dette kollisjonsområdet.

Polsk-norsk studie

Polakker er den største innvandrergruppa vi har i Norge. Langt fra alle polakker er registrert og reelt bor det nok rundt 100 000 her i landet, mener Eugene Guribye ved Agderforskning. Han leder en del av et stort forskningsprosjekt, TRANSFAM, som studerer polske familier i Norge.


Eugene Guribye forteller at mange polske innvandrere opplever diskriminering i Norge.

Guribye har intervjuet polske flyktninger som kom til Sørlandet på 1980-tallet og polske arbeidsinnvandrere som kom hit etter at Polen ble medlem av EU.

Han ser stor forskjell på hvordan de to gruppene er blitt integrert i det norske samfunnet.

Trekker parallell til syrerne

Polakkene som kom hit på 1980-tallet – da landet fortsatt var styrt av Kommunistpartiet – ble tatt imot med åpne armer. De kom i innvandringens barndom.

– Vi kan trekke paralleller fra det folkelige engasjementet for de polske flyktningene den gang, til det engasjementet vi så i høst da de syriske flyktningene kom, mener Guribye.

– Polakkene som kom på 1980-tallet var i nød. Folk åpnet hjemmene sine for dem. Det ble arrangerte støttekonserter og innsamlinger. Slik ble det skapt sterke bånd mellom nordmenn og polakker.

Lever som i Polen

Kontrasten er sterk til hvordan de polske arbeidsinnvandrerne lever nå, mener Guribye.

Mange av polakkene som har kommet til Norge de siste årene, lever for seg selv. De ser på polsk TV, leser polske nettsteder, handler i polske butikker, de har stort sett polske venner, og de er med i polske foreninger som feirer polske høytider. De drar ofte hjem til Polen og besøker familien sin. Mange av dem opplever også diskriminering i det norske samfunnet.

Mange polakker som har kommet til Norge i nyere tid lever sine liv i som om de bodde i Polen, konstaterer Guribye.

Bekymret for situasjonen

Joanna Derdowska tilhører gruppa med godt integrerte polakker. Hun kom til Norge som 12-åring sammen med foreldrene sine. De kom under unntakstilstanden i Polen på 1980-tallet. 


Joanna Derdowska presiserer at hun ikke kjenner det polske miljøet i Norge godt. Men som leder av voksenopplæringen i Arendal ser hun med bekymring på hvor lite integrert mange er.

Hun mener det blir for generelt å si at polakker i Norge er dårlig integrert. Det er store variasjoner. Men mange er nok det, mener hun.

Derdowska er ikke en del av et polsk miljø i Norge. Men som leder av voksenopplæringen i Arendal kommune kjenner hun litt til situasjonen for mange av de nye arbeidsinnvandrerne.

Hun legger ikke skjul på at hun er en smule bekymret.

– Polske arbeidsinnvandrere må selv betale for å gå på norskkurs. Det er derfor mange som velger det bort. Dette får særlig konsekvenser for hvordan polske foreldre følger opp barna sine på skolen, mener hun. 

De usynlige barna

Forskerne har også sett på hvor godt polske barn blir integrert i norsk skole. De har intervjuet både lærere og polske foreldre.

Randi Wærdahl, forsker ved Agderforskning og Høgskolen i Oslo og Akershus leder denne delen av studien.

Noe som slo forskerne under prosjektet, var at det er nesten umulig å identifisere de polske barna i skolen. De blir ikke sett på som innvandrere. Har de problemer, knyttes ikke problemene til den kulturelle bakgrunnen deres.

Wærdahl understreker hvor viktig det er å være oppmerksom på at polske innvandrere i Norge er svært forskjellige fra hverandre. Likevel er kulturforskjellen mellom grupper blant polske arbeidsinnvandrere og nordmenn store.

Kulturforskjellen kommer spesielt til uttrykk i ulike holdninger til skolen.

Redd for at barna skal bli idioter

– Mange polske foreldre forstår ikke det norske skolesystemet. Noen er rett og slett bekymret for at barna deres skal bli idioter, fordi de ikke lærer noen ting på skolen, sier Randi Wærdahl.

Mens den norske skolen i stor grad er styrt av at barna skal lære seg sosial kompetanse og at lærerne skal tilrettelegge for læring, er den polske først og fremst styrt av tilegnelse av kunnskap. I Polen lytter man mer til læreren og læreren nyter større respekt.

Mange polske foreldre er derfor redd for at den norske oppdragelsen, som framelsker kritisk sans, skal gjøre barna deres norske og uregjerlige. De har liten forståelse for at vi i så stor grad lytter til barnas stemmer.

Polske foreldre synes også det er meningsløst at barna ikke får karakterer i grunnskolen, forteller Wærdahl.

Deltar ikke i breddeidrett

Norske lærere bekymrer seg for at polske foreldre ikke bidrar til at barna blir integrert i det sosiale miljøet. Mye av det sosiale foregår på fritida, men mange polske barn deltar ofte ikke på fritidsaktiviteter. På Sørlandet, hvor Wærdahl og hennes kolleger har gjort studien sin, har det vært innsamlingsaksjoner for å skaffe polske barn utstyr for å delta i idretten. Men det handler som oftest ikke om økonomi, mener hun.

– I Polen er det langt færre enn i Norge som deltar i breddeidrett, bare for å delta. Barna deltar ofte bare i aktiviteter de kan bli best i.

Polske familier har med seg en elitistisk tankegang som er ukjent her i Norge, mener sosiologen.

Fikk ikke intervjue barna

Forskerne hadde et ønske om også å intervjue polske barn i prosjektet. Men de fikk ikke tillatelse til dette av foreldrene. I mange skoler ble de også nektet å observere de polske barna i klasserommene. Når de fikk gjennomført intervjuer med de polske foreldrene i Norge, var det ved hjelp av polske kolleger og innleide polske forskere.


Forsker Randi Wærdahl fikk ikke intervjue polske skolebarn. Hun mener det skylder at foreldrene har mistro til det norske barnevernet og at de er redd barna skal tyste på dem.

Wærdahl tolker den mistilliten forskerne møtte som et uttrykk for den grunnleggende mistilliten mange polakker har til staten og kanskje også til det norske samfunnet.

Mye mistillit til den norske staten

For polske foreldre har mye mistillit til den norske staten.

Dette må vi håndtere for barnas skyld, mener Wærdahl. De står nemlig i et vanskelig krysspress mellom foreldrene og skolen.

– Mange polske foreldre har ikke kunnskap om hva som er lov og ikke lov i Norge innen hjemmets fire vegger. Mytene om det norske barnevernet lever sterkt i disse miljøene. De hører historier om at det er nulltoleranse for fysisk avstraffelse. Hvis de tar litt hardt i barna, tror de at barna blir tatt fra dem.

– Mange polske foreldre i Norge går rundt og er redde for at barna skal tyste på dem.

Forskerne synes dette er alvorlig og vil forsøke å bidra til løsninger. De lager nå et forslag til en brosjyretekst som forteller polske foreldre om det tause pensumet i det norske samfunnet.

Bør tilby gratis norskkurs

Polske Joanna Derdowska er ikke overrasket over funnet fra forskerne.

– Mange er vant med en annen læringskultur der pugging og reproduksjon av kunnskap står sentralt, selv om det også skjer en utvikling i polsk skole.

Hun tror mange er de av de nye innvandrergruppene fra Polen er mistroiske til det norske samfunnet. Det gjelder både skolen, barnevernet og helsetjenesten.

– Dette mener jeg handler om manglende systemforståelse, som igjen bunner i at mange ikke kan språket. Det er fullt mulig å leve et liv i Norge uten å kunne snakke norsk. Det finnes polske nettsider som informerer om norske velferdsordninger, for eksempel.

Hun tror mange av disse nettstedene sprer en del rykter, for eksempel om det norske barnevernet.

– Språk er ikke bare kommunikasjon. Det handler også om hvordan man forstår samfunnet rundt seg. Derfor er det så vesentlig at de som skal bo her i landet lærer seg språk.

Derdowska mener derfor at norske myndigheter bør vurdere gratis norskopplæring også for polske arbeidsinnvandrere.

– Det vil legge bedre til rette for integreringen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord