Oviraptorene i krittidens Gobiørken kunne heve temperaturen rundt seks grader over bakken omkring, viser analyser av eggeskall. Dette tyder på at i alle fall noen dinosaurer verken var vekselvarme eller likevarme, men noe midt imellom. (Illustrasjon: Reuters)
Tok tempen på dinosaurene
Dinosaurene var verken likevarme eller vekselvarme, men noe midt imellom, avslører urgamle eggeskall.
Det blir neppe mulig, tross filmfantasier om Jurassic Park. Men det finnes et alternativ.
En internasjonal forskergruppe har klart å måle temperaturen enda lengre inn i dinokroppen enn i baken. De har målt temperaturen der inne hvor dinoeggene ble laget for over 70 millioner år siden.
Biter av egg etter Titanosaurus ligger strødd ut over leirstein i Auca Mahuevo i Argentina. Eggeskallene viser at denne 90 tonns langhalsede kjempen kunne ha en kroppstemperatur rundt 37,6 grader Celsius. (Foto: Gerald Grellet-Tinner, medforfatter av studien i tidsskriftet Nature Communications).
Mellom oss og firfislene
Eggeskallene til en fuglelignende oviraptor i strutsestørrelse fra Mongolia og en enorm 90-tonns titanosaurus fra Argentina har noe å fortelle:
De to dinosaurene hadde ikke samme temperatur hele tida, som oss, pattedyr og fugler. De var heller ikke vekselvarme, som firfisler og andre krypdyr. De var noe midt imellom.
Ble varmere etter behov
De kunne heve temperaturen når de trengte det. De slapp å gjøre som firfisla eller ormen, å varme seg i sola for å bli raske og kvikke.
Oviraptoren holdt 31,9 grader, rundt seks grader varmere enn sandsteinen den løp over i Gobiørkenen i Mongolia. Men temperaturen var ikke fast hele tida, tror forskerne.
Den langhalsede titanosauren som drønnet fram gjennom gjørma i Auca Mahuevo i Argentina, var varmere.
Den var faktisk omtrent like varm – trolig i gjennomsnitt – som når vi har svak feber, rundt 37,6 grader.
Titanosaurusegg ligger fortsatt i steinen slik de ble lagt for over 70 millioner år siden. Sammensetningen av kalsiumkarbonat i eggeskallene kan fortelle hvilken temperatur eggeskallene ble dannet ved inne i dinosauren. (Foto: Luis Chiappe, medforfatter av studien i Nature Communications)
Gigantotermi – kanskje?
At de større dyrene er varmere, kan skyldes nettopp – størrelsen. De har så mye mer inni seg som kan varmes opp og mindre overflate å slippe varmen ut på.
Dette kalles gigantotermi. En tidligere studie av dinosaurtenner tydet på at jo større dinosaurene var, desto varmere ble de. Men sikkert er det ikke.
Tenner er ikke så sikre å beregne temperaturen med. Tenner inneholder stoffer som blir omformet over tid. Eggeskall er derimot mest kalsiumkarbonat, et mer holdbart stoff. Men hvordan kan kalsiumkarbonat si noe om temperaturen?
Sjekket med nålevende dyr
De studerte hvordan forskjellige varianter – isotoper – av karbon og oksygen er fordelt i kalsiumkarbonatet. Fordelingen fortalte om temperaturen inne i dinosauren der eggeskallet ble dannet.
Forskerne sjekket denne målemetoden med eggeskall og temperatur for nålevende dyr, for eksempel krokodiller, pingviner og struts for å være sikre på at den virket.
Også steinen kunne måles
Forskerne kunne også beregne temperaturen på steinene som dinoeggene lå i. Steinen inneholdt nemlig også kalsiumkarbonat.
Kalsiumkarbonat kalles også kritt. Tida da eggene ble lagt for 70 – 80 millioner år sida, kalles krittida.
Robert A. Eagle m.fl.: Isotopic ordering in eggshells reflects body temperatures and suggests differing thermophysiology in two Cretaceous dinosaurs, Nature Communications, 13. oktober 2015, DOI: 10.1038/ncomms9296, sammendrag: http://nature.com/articles/doi:10.1038/ncomms9296
