Kjenner eldstemann seg klok og selvstendig fordi han ble født først, eller fordi han får ha på seg uniformen fra Scots Guards? Privat foto fra Edinburgh, rundt 1885.  (Foto: akg-images)
Kjenner eldstemann seg klok og selvstendig fordi han ble født først, eller fordi han får ha på seg uniformen fra Scots Guards? Privat foto fra Edinburgh, rundt 1885. (Foto: akg-images)

Hvor mye betyr plassen i søskenflokken?

Det sies at storesøsken er mest intelligente og nervøse, mens småsøsken blir mer utadvendte, oppfinnsomme og selvopptatte. Men er det sant? En ny, stor undersøkelse sår tvil

Published

Det er ikke bare ukebladene som antyder at plassen i søskenflokken har betydning for både intelligensen og personligheten. Vitenskapen har også lenge vært opptatt av spørsmålet og det finnes en god del forskning på feltet.

Flere studier peker i retning av at de førstefødte i gjennomsnitt er litt mer intelligente, og at intelligensen så faller ørlite for hver plass nedover i flokken.

Dessuten eksisterer det en hel haug med undersøkelser av søsken og personlighet som peker i alle retninger, skriver Julia M. Rohrer fra universitetet i Leipzig og kollegaene hennes i siste utgave av PNAS.

Der presenterer de resultatene fra en ny studie, hvor konklusjonen inviterer til å parkere hele personlighetsdebatten:

Ja, det er en viss forskjell på intelligensen mellom storesøsken og småsøsken. Det med personligheten kan vi bare glemme.

Førstemann litt mer intelligent

Forskerne har tatt utgangspunkt i tre undersøkelser fra USA, Storbritannia og Tyskland, med over 20 000 deltagere til sammen.

Disse studiene inneholdt informasjon om både intelligens og personlighet, og omfattet så mange mennesker at selv små forskjeller mellom søsknene burde komme fram. Forskeren lette både etter forskjeller innad i familiene og på tvers av familier.

Resultatene viste en liten effekt på intelligensen. De førstefødte gjorde det litt bedre på intelligenstester og oppga også selv at de var litt mer intelligente enn søsken med en annen plassering i flokken gjorde.

Det var dessuten tegn til at intelligensen i gjennomsnitt sank litt for hver plass utover i søskenflokken.

Men, som forskerne påpeker: Effekten er liten. I 4 av 10 søskenflokker vil nummer to i rekka være smartere enn eldstemann. Så hva den bitte lille forskjellen har å si på individplan er jammen ikke godt å si.

«Krystallklart»

Når det gjaldt personlighetstrekk, fant forskerne altså ingen sammenheng med rekkefølge i flokken.

Hovedpoenget i denne studien er krystallklart, skriver Rohrer og co:

Når man tar størrelsen på studien og entydigheten i resultatene i betraktning kan det konkluderes med at fødselsrekkefølge ikke har noen betydning for utvikling av personlighetstrekk. Punktum.  

Hvorvidt dette er siste ord i debatten, er imidlertid en annen sak. Et utall av faktorer bidrar når personligheten vår utvikles, og det er ingen smal sak å skille ut effekten av én av dem.

Tradisjonelt har det for eksempel vært slik at familier med mange barn har lavere sosial og økonomisk status. Så er du nummer fire i søskenflokken, er også sannsynligheten større for at du kommer fra et hjem med færre ressurser. Så hva er det da som påvirker personligheten?

Dessuten er det flere måter å måle en eventuell søskeneffekt på.   

Og sist, men ikke minst: Det har vært kontroverser på dette feltet før.

Referanse:

Julia M. Rohrer, Boris Egloff & Stefan C. Schmukle, Examining the effects of birth order on personality, PNAS, oktober 2015. Sammendrag.