Søsken gir mindre overvekt

Jo flere søsken, desto mindre sjanse for overvekt, viser forskning fra Universitetet i Bergen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vekststudien i Bergen

Vekststudien i Bergen har samlet informasjon fra 8299 barn i alderen 0-19 år fra Bergensområdet mellom 2003 og 2006. Barna ble målt ut fra vekt, høyde og kroppsfasong. I tillegg ble spørreskjema sent til 7472 foreldre hvor 67% ble besvart.

Målingene ble utført av 13 sykepleiere som reiste rundt til tilfeldig utvalgte helsestasjoner, skoler og barnehager i Bergensområdet.

Den siste, og omtalte, studien beskriver forekomsten av overvekt og fedme hos 6386 barn i alderen 2-19 år.

Kjønn hadde ingen betydning samlet sett. Men fra 2 til 6 år var flere jenter enn gutter overvektige. Fra 6 til 12 år var det ingen forskjell, mens det var flere overvektige gutter i aldersspennet mellom 12 til 19 år.

Barn med søsken har mindre fare for å utvikle overvekt enn enebarn. Dette viser en fersk kartlegging fra Vekststudien i Bergen.

– Andelen barn med overvekt var redusert med omtrent 15 prosent for hvert søsken man hadde, sier overlege Pétur B. Júlíusson, stipendiat ved Institutt for klinisk medisin, UiB.

Utdanningsnivå påvirker vekt

I studien så forskerne blant annet på hvordan antall søsken, foreldrenes arbeidsstatus og utdanningsnivå påvirker overvekt og fedme hos barn.

– I tilegg til antall søsken, så vi at foreldrenes utdanningsnivå hadde stor betydning for barnas vekt. Dess høyere utdanning, dess mindre overvekt, sier Júlíusson.

Statistikken viste at barn av foreldre som ikke hadde fullført videregående skole hadde over 80 prosent større sjanse for overvekt enn barn av foreldre med universitetsutdannelse.

Barn av foreldre med fullført videregående skole hadde imidlertid omtrent 60 prosent høyere risiko for overvekt enn barn av foreldre med universitetsutdanning.

Skilsmisse har liten betydning

Tidligere studier fra andre land har vist at barn med én forelder ofte sliter mer med overvekt enn andre barn.

Forskningen fra Bergen viser derimot at barn av aleneforeldre ikke skilte seg ut fra barn med to foreldre.

Heller ikke arbeidsløshet eller etnisitet hadde noe å si for risiko for barnas overvekt.

– Det kan tenkes at økonomiske forskjeller er mindre i Norge enn andre land, slik at disse gruppene ikke utgjør noen markant forskjell når det gjelder vekst hos barn, tror Júlíusson.

– Grunn til bekymring

Under ett viste studien at barn i barneskolealder, fra seks til elleve år, utgjorde den største gruppen av overvektige med 17 prosent overvektige mot 13 prosent for hele barnegruppen samlet. Best ut kom barna i førskolealder.

– Det er grunn til å bekymre seg for overvekt og fedme blant norske barneskolebarn. Den økte forekomsten av overvekt i denne gruppen kan tyde på at det oppstår en uheldig endring i livsstilen til skolebarn med økt fare for utvikling av overvekt og fedme.

– Dette innebærer for eksempel mindre lek, mer stillesitting og mer tid foran dataskjermen, sier Júlíusson.

Han mener at denne siste studien fra Vekststudien i Bergen er viktig fordi den kartlegger hvilke sosiale faktorer som har betydning for vekt hos barn.

– Studien kan hjelpe med å bestemme hvor en bør sette inn kreftene mot overvekt, sier Júlíusson.

Siden 1970-tallet har antallet overvektige norske barn omtrent tredoblet seg. Likevel kommer norske barn bedre ut enn søreuropeiske, engelske, og nordamerikanske barn.

– Studier fra USA har vist at opp mot 35 prosent av barna er overvektige, forteller Júlíusson.

Powered by Labrador CMS