I juni 2012 nådde doktorgradsstudent Naia Morueta-Holme ved Aarhus Universitet og hennes tre forskerkolleger 4600 meter opp fjellsiden på Ecuadors høyeste fjell, Chimborazo.

En gang var fjellet på denne høyden goldt og dekket av is og snø.

– Men vi fant masse planter. Hver gang vi hadde gått 100 meter, stoppet vi. Hver gang fant vi noe som vokste, forteller hun.

Forskergruppens oppgave var å gå i fotsporene til den berømte tyske vitenskapsmannen Alexander von Humboldt, opp Chimborazo.

I juni 1802 besteg han fjellet og kartla hvilke planter han fant. Målet hans var å finne ut hva det var som påvirket hvor ting kan vokse.

I juni 2012 tok Morueta-Holme og kollegene hennes samme tur.

– Da vi nådde 4600 meter, ble det for farlig å gå videre, selv med den guiden vi hadde leid. Det var veldig mye is og snø og stien var vanskelig å finne. Her grodde det ingenting da Humboldt tok turen for 210 år siden. Men vi fant fortsatt planter.

– Så vi måtte gå ned igjen og leie to ny guider og fortsette turen opp, forteller Morueta-Holme, som i dag arbeider som postdoktor ved University of California Berkeley.

Grensen for plantevekst var 4600 meter i 1802. I 2012 lå den 600 meter høyere.

– Ved 5185 meter sto den siste planten i blomst. Det var ganske utrolig, når man tenker på hvor kaldt det var, sier hun.

Noen vinner, andre taper

Resultatene av forskningsprosjektet er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Den gressdominerte vegetasjonstypen pajonal vokser nå i et mer enn dobbelt så bredt belte som for 210 år siden; vegetasjonstypen dominert av planteartene gentian og chuquiraga har rykket mer enn 500 meter opp fjellsiden.

Årsaken er klimaendringer.

– Det er vinnere og tapere i dette spillet. Man er bekymret for at noen arter vil komme til å dominere, mens de mer spesialiserte plantene forsvinner, sier Morueta-Holme.

Voldsomme endringer

Professor Carsten Rahbek ved Center for Makroøkologi, Evolution og Klima ved Københavns Universitet, er svært imponert over de nye forskningsresultatene.

Han arbeider også med konsekvensene av klimaendringer i tropiske områder.

– Dette er forskning på sitt beste. Alexander von Humboldt er grunnleggeren av vitenskapen om hvordan klimaet påvirker livet på jorden. Det ikoniske fjellet de har studert, er med i alle studier fra starten av 1800-tallet. Det er utrolig godt tenkt, det er noen flotte analyser, og de viser et veldig klart resultat, sier han.

Begge forskerne er overrasket over at endringene er så store.

– Vi ble overrasket over at den øvre grensen for hvor ting kan vokse, er endret så mye. Forskjellen var på mer enn 500 meter. Og de enkelte artene har også beveget seg mer enn vi hadde regnet med, sier Morueta-Holme.

Klimaforskning fra tropene mangler

Forskning på konsekvensene av klimaendringene i tropiske områder er en mangelvare, påpeker de to forskerne. 

– Mange tror effekten av klimaendringene bare handler om grader. Derfor er det så mye fokus på arktiske områder. Mange tror endringene i tropene vil være mindre. Men denne studien tyder nærmest på det motsatte, sier Rahbek.

Ifølge Rahbek har forskerne gjettet på at grensen for plantevekst ville flytte seg omkring 150 meter ved en temperaturstigning på en grad.

– Vi har dessverre ikke temperaturdata for Chimborazo fra Humboldts tid. Så forklaringen på de nye resultatene kan være at klimaendringene i toppen av Andesfjellene, er mye større enn vi trodde. Eller så er effekten av klimaendringene større enn vi trodde, sier han.

Han tror det siste er mest sannsynlig.

Mangel på nedbør

Toppen av Chimborazo er dekket av en isbre. I 1802 dekket isbreen de øverste 1454 meterne opp til toppen, som ligger på 6268 meter.

I 2012 startet isbreen først ved 5270 meter høyde. Den har altså krympet med 456 meter. Det påvirker temperaturen, og manglende nedbør gjør også at gjenoppbyggingen av isbreen skjer langsommere.

Samtidig endrer det tørre klimaet planteveksten, forteller Naia Morueta-Holme.

Viktig i klimadebatten

Begge forskerne er enige om at de nye resultatene er et viktig innspill i debatten om klimaendringene.

– Man har tidligere trodd at det ville ta lang tid for tropiske organismer å flytte seg med klimaet. Denne studien viser at det ikke stemmer. Nå kommer det virkelige data om dette med denne vakkert utførte studien, sier Carsten Rahbek.

– Dette er enda et bevis på at atferden vår har store konsekvenser. Denne studien er med på å avdekke at klimaendringene har store konsekvenser, sier Morueta-Holme.

Referanser:

Naia Morueta-Holme m.fl.: Strong upslope shifts in Chimborazo’s vegetation over two centuries since Humboldt. PNAS, august 2015, doi: 10.1073/pnas.1509938112. Sammendrag. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.