Omega-3 ser ikke ut til å holde eldres hjerner mer sunne og friske, viser ny studie. Dansk forsker tror ikke studien er god nok til å kunne trekke den konklusjonen.

Eldre fikk ikke friskere hjerne av omega-3

Det viser ny studie. Men fiskeolje kan likevel være bra for personer med begynnende demens, mener dansk forsker. 

10.9 2015 05:00

Omega-3-fettsyrer, som blant annet finnes i fiskeolje, har siden 1970-tallet hatt et rykte for å være veldig sunt og forebygge åreforkalking og hjerte- og karsykdommer. En studie har vist at høye nivåer av omega-3 i blodet er forbundet med større hjernemasse hos eldre, noe som er et tegn på en sunn hjerne.

Nå viser en ny undersøkelse at folk i 70-årsalderen ikke får bedre mentale ferdigheter av å ta et kosttilskudd med omega-3 – i hvert fall sett over en periode på fem år.

– Vi fant ingen positiv effekt av omega-3-tilskudd på mental tilbakegang hos eldre, sier hovedfatteren til den nye forskningsartikkelen, lege Emily Chew, i en pressemelding fra National Institutes of Health.

Resultatet overrasker ikke professor Poul Henning Jensen.

– Det er en stor industri og utrolig mye penger i å selge omega-3-tilskudd. Og tilskuddene har også fått enormt mye presse. Så det er fantastisk at en slik studie bringer litt klarhet inn i feltet.

– Fettsyrene er med på å danne kroppens signalstoffer, og de gjør blodet tynnere og forebygger blodpropp. Men det er likevel et stort sprang til å si at kosttilskudd holder hjernen ung. Omega-3 er altså ikke en mirakelkur for alt mulig, og det overrasker meg ikke at forskerne finner dette resultatet, sier Jensen, som er professor ved institutt for biomedisin ved Aarhus Universitet. Han har ikke selv bidratt til undersøkelsen, men har selv forsket på aldring av hjernen.

Skeptisk til metoden

Undersøkelsen har flere mangler, mener førsteamanuensis Lotte Lauritzen. Blant annet var deltakerne stort sett sunne og friske.

– Resultatet overrasker meg ikke. Forskerne gir deltakerne omega-3 av typen EPA, og bare litt av typen DHA, som er kjent for å virke på hjernen. Derfor kan vi ikke si at omega-3 ikke virker på hjernens utvikling, sier Lauritzen, som er forsker ved institutt for idrett og ernæring ved Københavns Universitet.

Forskerne fant bare en liten forskjell på hvordan deltakerne klarte i en test før og etter studieperioden. Det gjør også at det er vanskelig å se noen effekt av kosttilskuddet, sier Lauritzen.

– Forskerne har ganske dårlige sjanser for å finne en effekt med disse forsøkspersonene. Hvis de hadde testet virkningen på personer med begynnende demens, eller etter mer enn fem år, hadde det kanskje sett annerledes ut. Faktisk er jeg ikke imponert over den metodiske kvaliteten og beskrivelsen av resultatene. Jeg er litt overrasket over at dette har blitt utgitt i et så anerkjent tidsskrift, sier Lauritzen.

Les mer om undersøkelsens metode i faktaboksen.

Fisk kan være bedre

Forskerne har testet omega-3 som kosttilskudd, men det er ikke sikkert et tilskudd kan erstatte fisk, sier Poul Henning Jensen.

– Når vi spiser vanlig mat, får vi i oss en cocktail av ulike stoffer som kanskje er det som gir effekten man finner. Det kan innebære at det er et annet stoff i maten som har den positive virkningen, sier Jensen.

– Jeg er tilhenger av at vi prøver å forstå ting på et molekylært nivå, men vi må huske at det kan være komplisert.

Lotte Lauritzen tror ikke kilden til omega-3-fettsyrene – vanlig kosthold eller tilskudd – har betydning.

– I kontrollerte studier ser vi at kosttilskudd har like stor effekt på forsøksdeltakernes risiko for hjerte- og karsykdom. Vi vet ikke nøyaktig hva fettsyrene gjør med hjernen, men de ser ut til å ha en effekt. Dyrestudier tyder på effekter på stressnivå, oppmerksomhet og kanskje hukommelse, sier Lauritzen.

Fisk inneholder de to viktige omega-3-typene EPA og DHA, men også andre stoffer som kan påvirke helsen vår, slik som D-vitamin, jod og selen.

Fortsatt en god idé med omega-3

For eldre, og for de som er i faresonen for hjerte- og karsykdom, kan det fortsatt være en positiv virkning ved omega-3 som kosttilskudd.

– Hvis du vet at du har risiko for hjerte- og karsykdom, så er det fornuftig. Det er i hvert fall ikke skadelig i anbefalte mengder. Men jeg synes i stedet alle bør forsøke å lage smakfulle fiskeretter et par ganger i uken, sier Poul Henning Jensen.

Forskning har også sådd tvil om den gunstige virkningen av omega-3 på risikoen for hjerte- og karsykdom.

Referanse:

Emily Y. Chew m.fl.: Effect of Omega-3 Fatty Acids, Lutein/Zeaxanthin, or Other Nutrient Supplementation on Cognitive FunctionThe Journal of the American Medical Association, august 2015. Doi:10.1001/jama.2015.9677.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta

Omega-3 kommer i forskjellige varianter. Forskere betrakter fettsyrene alfalinolensyre (ALA), eicosapentaensyre (EPA) og docosaheksaensyre (DHA) som de sunneste. DHA har vist å ha gunstige effekter på hjernen – i hvert fall i dyrestudier.

Kilde: Førsteamanuensis Lotte Lauritzen

Omega-3 ikke bedre enn placebo

Den amerikanske forskergruppen, fra blant annet National Institute of Health i USA, rekrutterte 2800 tilfeldig utvalgte pasienter med øyesykdommen AMD, som allerede fikk kosttilskudd som en del av behandlingen. Halvparten fikk omega-3 og resten fikk en juksepille – en såkalt placebo – men verken pasienter eller forskere visste hvem som hadde fått hva.

I løpet av de følgende fem årene gjennomførte forskerne telefonintervjuer med deltakerne annethvert år. De ga dem en rekke oppgaver og stilte spørsmål som skulle teste oppmerksomhet og arbeidshukommelse – for eksempel skulle deltakerne gjenfortelle en historie de nettopp hadde fått fortalt av forskeren eller raskt nevne fem ord med forbokstaven c.

Etter de fem årene viste det seg at de to gruppene av pasienter hadde mer eller mindre de samme mentale ferdighetene.

Annonse

Annonse