En ravn sitter på et rådyrkadaver innafor sikkerhetssonen rundt Tsjernobylreaktoren. Dyrelivet blomstrer som aldri før i dette området. (Foto: Vasily Fedosenko, Reuters)
Tsjernobyl har blitt en oase for dyr og planter
Snart 30 år etter at atomreaktoren i Tsjernobyl eksploderte er det et enormt biologisk mangfold i området. Det er fordi menneskene dro.
Natt til 26. april 1986 eksploderte reaktor fire ved kjernekraftverket i Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstas Kiev. Radioaktivitet tilsvarende flere hundre Hiroshima-bomber ble sluppet ut og ført med vinden nordover.
Det gikk over to døgn før sovjetiske myndigheter vedgikk at det var skjedd en atomulykke i Tsjernobyl.
70 prosent av det radioaktive nedfallet havnet i Hviterussland. I Norge fikk Valdres og Trøndelag mest radioaktivt nedfall.
Kjøtt fra 100 000 sauer og alt reinkjøtt produsert sør for Saltfjellet ble kassert i 1986, fordi radioaktiviteten var for høy. Siden har nedfôring og andre tiltak blitt brukt for å redusere radioaktiviteten i kjøttet.
Reindriftssamene i Nord-Trøndelag ble hardest rammet av Tsjernobyl-nedfallet. Fremdeles måles reindriftsutøvere i området jevnlig for stråling.
I underkant av 50 brannmenn og redningsmannskaper døde som direkte følger av de massive strålingsdosene de fikk under arbeidet med å slukke brannen i reaktor fire. I tillegg fikk 8000–10 000 barn, de fleste i Hviterussland, kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av radioaktivt jod fra Tsjernobyl-ulykken. De aller fleste overlevde.
Det er stor uenighet om de langsiktige helsevirkningene. Verdens helseorganisasjon WHO har tidligere anslått at strålingen fra Tsjernobyl til sammen vil koste 9000 mennesker livet, mens organisasjonen Greenpeace mener ti ganger så mange vil dø som følge av strålingen.
(Kilder: NTB, Statens strålevern)
Atomulykken som inntraff 26. april 1986, er den største gjennom tidene. Området rundt Tsjernobyl, i det som nå er Ukraina, ble ubeboelig for mennesker.
Det biologiske mangfoldet i Tsjernobyl er mye større nå enn før atomulykka, sier professor ved NMBU, Brit Salbu. (Foto: Håkon Sparre)
Nå overraskes forskere av det de ser i områdene rundt det gamle kjernekraftanlegget.
– Det biologiske mangfoldet i Tsjernobyl er større enn noen gang, sier professor Brit Salbu ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Vi ventet mye større miljøkonsekvenser. De første ukene etter ulykken så vi død på planter og dyr. Det neste året opplevde vi at plantene vokste ut av normale dimensjoner. Vi så furutrær med 15 centimeter lange nåler og andre trær med enorme blader.
Celler i vekst påvirkes av stråling, forteller Salbu. I de første månedene etter ulykken fødte kyr i området døde kalver eller kalver med dvergvekst.
– Men de påfølgende årene har vi ikke sett noe av dette. Vi har tvert imot sett et rikt dyre- og planteliv.
Etter atomulykken i 1986 ble alle innbyggerne i Tsjernobyl tvunget til å flytte utenfor sikkerhetssonen i en radius av 30 kilometer rundt byen. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Evakuerte 340 000 mennesker
Årsaken til det store mangfoldet er at menneskene flytta. Strålefaren var for høy. Rundt Tsjernobyl er det fremdeles en sikkerhetssone i en radius på 30 kilometer.
Nå har byen og områdene rundt Tsjernobyl grodd igjen.
I fjor ble det for første gang på 100 år observert brunbjørn i Tsjernobyl, sier Lavrans Skuterud i Statens strålevern. (Foto: Statens strålevern)
– Det er som et naturreservat, sier forsker Lavrans Skuterud ved Statens strålevern.
– Vi ser det samme i Fukushima etter ulykken der i 2011. En art flytter ut og gir rom for andre.
Ulv og villsvin trives, og det finnes store populasjoner av fugler. Men det er vanskelig å påvise effekter av strålingen på dyrene. Både fordi deler av området de lever i er mindre forurenset, og fordi de må ha lang levetid til å utvikle kreft, ifølge Skuterud.
Mindre skader enn ventet
Brit Salbu har sett liknede ting skje ved andre atomanlegg.
– Ved Stalins første atomanlegg i Majak i Ural slapp man det radioaktive avfallet rett ut i en lukket innsjø i nærheten. Da jeg besøkte stedet 50 år etter, fisket vi store gjedder i den samme sjøen, forteller Salbu.
Annonse
Fiskene var fulle av det radioaktive stoffet strontium-90. Det brøt med forestillingene om at denne radioaktiviteten ville hindre reproduksjon.
Året etter atomulykken vokste planter ut av normale dimensjoner. (Foto: Svein Bæren, NRK)
Det kan se ut som om miljøskadene etter Tsjernobyl-katastrofen er mindre enn forskerne trodde de ville bli. Det samme gjelder helseskadene på mennesker, sier Brit Salbu. Cirka 7000 mennesker fikk skjoldbruskkjertelkreft, 15 døde av det.
