Forskere er uenige om folk bør telle kalorier for å holde seg friske. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
– Slutt å telle kalorier
Hvis vi skal bekjempe hjerte- og karsykdommer og diabetes, nytter det ikke å telle kalorier. I stedet bør vi endre kostholdet, mener en rekke forskere – men ikke alle er enige.
En slankere figur og fokus på få kalorier blir ofte sett på som veien til en sunnere kropp.
Men vi bør kanskje tenke mer på å spise de riktige matvarene. Det hevder en gruppe forskere i den nyeste utgaven av tidsskriftet Open Heart.
– Hvis vi flytter fokus fra kalorier til mat med høy kvalitet, vil det redusere forekomsten av fedme og risikoen for hjerte- og karsykdommer, skriver forskerne i en lederatikkel i tidsskriftet.
Bedre kosthold
Den danske forskeren Rasmus Køster-Rasmussen er enig:
– Vi fokuserer for mye på vekttap og for lite på hva slags mat vi spiser. Det er behov for et paradigmeskifte, forklarer Køster-Rasmussen, som er lege og forsker på kostepidemiologi og vektendringer ved forskningsenheten for allmennpraksis ved Københavns Universitet.
I lederartikkelen argumenterer forskerne for at kalorier fra forskjellige typer av matvarer ikke kan sammenlignes. De peker på en studie som viser at risikoen for type 2-diabetes stiger hvis man får i seg 150 kalorier fra brus hver dag. En annen studie viser at risikoen for hjerteinfarkt eller slag faller hvis man spiser en håndfull nøtter eller fire spiseskjeer olivenolje hver dag – selv om det innebærer at man får i seg 500 kalorier.
Rasmus Køster-Rasmussen er enig i at for eksempel «middelhavskost» – med mye grønnsaker, fisk, nøtter og olivenolje – reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Han påpeker imidlertid at forskningen primært handler om personer i høyrisikogrupper – altså de som har diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesteroltall eller lignende. Forskernes vet mindre om hva som er bra for «vanlige mennesker».
– Når det handler om friske mennesker, har vi sikker kunnskap om risikoen ved for eksempel alkohol og røyking, men ikke like mye for betydningen av kostholdet, sier Køster-Rasmussen.
Vekttap er viktig
Arne Astrup, som er professor ved institutt for idrett og ernæring ved Københavns Universitet, er enig i at kostholdet er viktig for å redusere antallet hjerte- og karsykdommer og en rekke andre lidelser.
Men han tror vekttap også er viktig:
– Jeg tviler på at befolkningen kjøper dette fullt og helt, siden veldig mange gjerne vil slanke seg. Alvorlig overvekt har dessuten en rekke negative konsekvenser, sier han.
– Ikke tell kilo, tell kilometer
Førsteamanuensis Thomas Meinert Larsen er av samme oppfatning. Han mener det er viktig å være oppmerksom på kaloriinntak, fordi vekttap reduserer risikoen for sykdom:
– Vi vet at vekttap gjør folk mindre utsatt for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Vekttap – i kombinasjon med fysisk aktivitet – er derfor hjørnesteinen i all forebygging. Om det skjer med middelhavskosthold, nordisk kosthold eller lavkarbo er ikke så viktig, forklarer Larsen, som er fedmeforsker ved Københavns Universitet.
Rasmus Køster-Rasmussen er uenig:
– Vekttap er viktig for ting som slitasjegikt i knærne, men ut over det vet vi ikke om det har noen betydning for helsen på lang sikt. Faktisk har vi ganske god dokumentasjon for at vekttap hos for eksempel pasienter med type 2-diabetes ikke reduserer forekomsten av hjerte- og karsykdom, sier han.
– Man får mye helse ut av å spise sunt og trene – uten å tenke på vekttap. Ikke tell kilo, tell kilometer.
Referanser:
Aseem Malhotra, James J DiNicolantonio og Simon Capewell: It is time to stop counting calories, and time instead to promote dietary changes that substantially and rapidly reduce cardiovascular morbidity and mortality. Open heart, 2015. DOI:10.1136/openhrt-2015-000273.
Ramón Estruch m.fl.: Primary Prevention of Cardiovascular Disease with a Mediterranean Diet. New England Journal of Medicine, 2013. DOI: 10.1056/NEJMoa1200303.
Romaguera D, Norat T m.fl.: Consumption of sweet beverages and type 2 diabetes incidence in European adults: results from EPIC-InterAct.Diabetologia, 2013. DOI: 10.1007/s00125-013-2899-8. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
