Tyrkisk plystrespråk aktiverer hele hjernen

Ny forskning viser at et eldgammelt tyrkisk plystrespråk aktiverer hele hjernen hos de som mestrer det. Oppdagelsen kan kanskje hjelpe mennesker som har mistet evnen til å snakke. Hør det særegne språket i denne videoen. 

I byen Kuşköy, som ligger i Giresun-provinsen i det nordøstlige Tyrkia, skal du ikke bli fornærmet hvis en av de lokale begynner å plystre etter deg. Han snakker antagelig bare det eldgamle tyrkiske plystrespråket kuş dili, eller «fuglespråket».

Nå viser forskning fra blant annet Ruhr-universitetet i Bochum at personer som snakker det sjeldne språket, bruker begge hjernehalvdeler. Det skriver universitetet i en pressemelding.

Normalt er det venstre hjernehalvdel som er aktiv ved språkforståelse.

– Den venstre hjernehalvdelen står for det meste av fortolkningsarbeidet. Nå ser vi for første gang like bidrag fra begge hjernehalvdeler, forteller professor Onur Güntürkün fra Ruhr-universitetet i Bochum til newscientist.com.

I toppen av saken kan du se og høre en video med det tyrkiske plystrespråket.

Plystrer med hele hjernen

For å undersøke hvordan folk fortolker plystrespråket, la forskerne noen av språkbrukerne i en hjerneskanner. De fikk to forskjellige lyder i henholdsvis venstre og høyre øre.

Normalt kan forsøkspersoner i denne situasjonen bare høre lyden i det høyre øret. Det skyldes at det høyre øret sender lyden rett til venstre hjernehalvdel, hvor hjernen normalt bearbeider språk.

Men de som snakket det tyrkiske plystrespråket, rapporterte at de hørte begge lydene. Det tyder på at høyre hjernehalvdelen spiller en større rolle, forteller Onur Güntürkün.

Kan hjelpe mennesker med blodpropp

Folk i byen Kuşköy i det nordøstlige Tyrkia tar hele hjernen i bruk når de plystrer tyrkisk til hverandre. (Foto: Onur Güntürkün/Ruhr-universitetet i Bochum)

Den nye oppdagelsen kan få betydning for mennesker som har mistet noe av evnen til å snakke etter for eksempel en blodpropp i hjernen. Tidligere forskning har nemlig vist at de noen ganger kan lære å synge ordene i stedet.

– Jeg tror folk med blodpropp i venstre hjernehalvdel fortsatt kunne ha brukt plystrespråket, forteller Güntürkün.

Forskerne må skynde seg med å utforske dette språket. I dag er det bare i bruk av omkring 10 000 personer.

Mobiltelefonen har også vist seg å være en alvorlig trussel. Det skyldes at mobiltelefoner har fordeler plystrespråket ikke har.

– Når man plystrer, kan jo hele dalen høre hva du sier, påpeker Güntürkün.

Ikke det eneste

Det tyrkiske fuglespråket er ikke det eneste plystrespråket i verden. For eksempel bruker sauegjetere på Kanariøyene et lignende språk.

Det er basert på spansk, på samme måte som det tyrkiske fuglespråket er tyrkisk i grammatikk og struktur.

I 2005 viste en studie i tidsskriftet Nature at sauegjeterne også bruker begge hjernehalvdeler.

Referanser:

Onur Güntürkün, Monika Güntürkün og Constanze Hahn: Whistled Turkish alters language asymmetries. Current Biology, august 2015. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.067. Sammendrag.

Manuel Carreiras m.fl.: Linguistic perception: Neural processing of a whistled language. Nature, 2015. DOI: 10.1038/433031a. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS