Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vet nå at en student ved et av de tre nye universitetene i Norge koster under halvparten av hva en student koster ved et av de fem gamle universitetene våre.  (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix)
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vet nå at en student ved et av de tre nye universitetene i Norge koster under halvparten av hva en student koster ved et av de fem gamle universitetene våre. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix)

Hvor mye koster en norsk student?

Medisinstudentene er klart dyrest. Lærerstudentene billigst. 

Published

Store og små forskjeller

 

Det er stor forskjell på hva samme student koster ved de ulike universitetene.

Det er liten forskjell på hva samme student koster ved de ulike høyskolene.

Kostnadene per studiepoeng er mer enn 2,5 ganger høyere ved de gamle universitetene enn ved høyskolene og de nye universitetene. Dette skyldes ikke at de ansatte her får bedre betalt. Men både driftsutgiftene og utgifter til ulike støttefunksjoner er høyere ved de gamle universitetene. I tillegg underviser hver ansatt mindre, og kan bruke mer tid til egen forskning. 

En norsk gjennomsnittstudent koster 186 000 i året. Kostnaden per student er hele 2,5 ganger høyere ved de gamle universitetene våre enn ved de nye universitetene og ved høyskolene.

En medisinstudent ved NTNU i Trondheim koster 750 000 kroner i året. Den samme studenten koster 460 000 kroner i året om hun undervises ved Universitetet i Oslo.

Til sammenligning kan en fulltidsstudent på et økonomisk-administrativt studium ved en av høyskolene våre, koste ned mot 70 000 kroner i året. Kanskje er det ikke så merkelig at mange høyskoler tilbyr nettopp dette billigstudiet.

Både lærerutdanning og økonomisk-administrativ utdanning er altså billige studier å tilby for høyskoler og universiteter. Det samme er språkutdanninger.

Tallene kommer fram i en rapport der Kunnskapsdepartementet og konsulentselskapet Deloitte har sett nærmere på hva 22 av de største akademiske institusjonene våre bruker pengene på.

Medisinutdanningen ved NTNU koster 750 000 kroner i året per student og er antakelig Norges dyreste studium.  (Foto: Gunnar K. Hansen, NTNU Komm.avd.)
Medisinutdanningen ved NTNU koster 750 000 kroner i året per student og er antakelig Norges dyreste studium. (Foto: Gunnar K. Hansen, NTNU Komm.avd.)

Sammenligner seks utdanninger

Denne undersøkelsen sammenligner kostnadene ved de seks utdanninger: lærer, IKT-ingeniør, sykepleier, språkutdanning, medisin og økonomisk-administrativ utdanning.

Kostnader knyttet til bygningene studentene og de ansatte oppholder seg i, er ikke tatt med i beløpene. Ellers ville utregningene ha blitt for kompliserte, ifølge regnemakerne.

Med bygningene holdt utenfor regnskapet, kostet i 2013 den gjennomsnittlige heltidsstudenten altså 186 000 kroner i året.

Kvalitet er et viktig mål for undervisningen ved universiteter og høyskoler. Men hvor mye dårligere blir kvaliteten, når undervisningen koster under halvparten så mye ved Høgskolen i Oslo og Akershus som ved Universitetet i Oslo?  (Foto: Frode Hansen, NTB scanpix)
Kvalitet er et viktig mål for undervisningen ved universiteter og høyskoler. Men hvor mye dårligere blir kvaliteten, når undervisningen koster under halvparten så mye ved Høgskolen i Oslo og Akershus som ved Universitetet i Oslo? (Foto: Frode Hansen, NTB scanpix)

Universitetsstudenter koster mer

Mye av kostnadsforskjellen mellom de gamle universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Tromsø på den ene siden – og høyskoler og universiteter som Stavanger, Agder og Nordland på den andre siden, henger sammen med at det er ulike studier og ulik forskningsaktivitet ved institusjonene.

Ved de gamle universitetene får de faglig ansatte i tillegg bruke noe mer av arbeidstiden sin til forskning, enn de får ved høyskolene. Tanken er at dette bidrar til at universitetsstudentene får mer av det som kalles forskningsbasert undervisning.

De gamle universitetene har også flere dyre studenter på mastergrads- eller doktorgradsnivå. Høyskolene har på sin side flere billige studenter på bachelornivå.

Mest tid på undervisning bruker en faglig ansatt ved Universitetet i Bergen (68 prosent av arbeidstiden) som er avbildet her, Høgskolen i Sør-Trøndelag (68 prosent) og Høgskolen i Volda (64 prosent). Minst tid på undervisning bruker en faglig ansatt ved NTNU (44 prosent) og Universitetet i Nordland (49 prosent). Obs: Disse tallene er noen år gamle. Kilde: NIFUs tidsbruksundersundersøkelser  (Foto: Marianne Røsvik/UiB)
Mest tid på undervisning bruker en faglig ansatt ved Universitetet i Bergen (68 prosent av arbeidstiden) som er avbildet her, Høgskolen i Sør-Trøndelag (68 prosent) og Høgskolen i Volda (64 prosent). Minst tid på undervisning bruker en faglig ansatt ved NTNU (44 prosent) og Universitetet i Nordland (49 prosent). Obs: Disse tallene er noen år gamle. Kilde: NIFUs tidsbruksundersundersøkelser (Foto: Marianne Røsvik/UiB)

Ikke stordriftsfordeler

Lønn til ansatte utgjør om lag tre firedeler av driftsutgiftene ved universitetene og høyskolene.

Totalt brukes 35 prosent av institusjonenes driftsmidler til å lønne undervisning, 15 prosent til å lønne forskning og 22 prosent til å lønne administrasjon og annet.

Ganske overraskende er det at administrasjonskostnadene per student, ikke viser seg å være lavere ved store akademiske institusjoner enn ved små institusjoner.

Heller ikke utgiftene til administrasjon av faglig ansatte viser noen som helst sammenheng med størrelsen på institusjonene.

Det er i det hele tatt vanskelig å finne spor av stordriftsfordeler i norsk akademia.

Kilder:

Tilstandsrapporten om høyere utdanning 2015, Kunnskapsdepartementet

NIFU/Deloitte: Hva koster en student? En kostnadskartlegging av universiteter og høgskoler, Rapport 52/2014

Gunnes, H. og K. Wendt: Tidsbruksundersøkelsen for FoU-statistikken i UoH-sektoren for 2011. Oslo, NIFU Arbeidsnotat 6/2013.