Ny forskning viser at barn adoptert fra utlandet er mer hos legen enn de som bor med sine biologiske foreldre. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Adoptivbarn er oftere hos legen
Dansk studie viser at barn som er adoptert fra utlandet bruker helsevesenet mye mer enn andre. Forskerne vet ikke hvorfor.
Fakta
Studien er en registerstudie som sammenligner antallet legebesøk hos adoptivbarn og andre barn.
Forskerne har tatt for seg 6820 adoptivbarn, adoptert mellom 1994 og 2005, og 492 374 etnisk danske barn.
De fleste adoptivbarn (40,9 prosent) kom fra Øst-Asia – Kina, Vietnam og Korea. 24 prosent kom fra Sør-Amerika. 18,7 prosent kommer fra Sentral-Asia og India.
Fakta
Undersøkelsens resultater viser at adoptivbarn har en økt kontakt med:
- Allmennlege: 3,6 prosent.
- Øyenlege: 79,6 prosent.
- Ørelege: 34,7 prosent.
- Spesialist: 37,5 prosent.
Andre spesiallegekontakter (som for eksempel kirurgi, barnepsykiatri, anestesi, røntgen): 77,1 prosent.
De har flere diagnoser relatert til:
- Psykiatri: 165,2 prosent.
- Medfødte misdannelser og deformiteter: 70,4 prosent.
- Forbrenninger og etsninger: 37,5 prosent.
- Skade på grunn av ytre påvirkning: 13,9 prosent.
Kilde: Heidi Graff
Adopterte barn fra utlandet er oftere å finne på venteværelset til danske leger enn de som bor med sine biologiske foreldre. Det er konklusjonen i en ny studie fra Københavns Universitet.
Særlig i psykiatrien er det en klar forskjell. Adoptivbarn har 165,2 prosent mer kontakt med psykiatrisk behandling. Kontakt med øyelege er økt med 80 prosent, med ørelege med 35 prosent.
– Det er viktig å forstå at dette er en sårbar gruppe, sier Heidi Graff, som er forsker ved Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet.
– Undersøkelsen vår viser at vi som samfunn må denne gruppen av sårbare barn den hjelpen de trenger.
Langvarige problemer
Forskerne visste fra tidligere undersøkelser at adoptivbarn bruker helsetjenester oftere i de første to årene etter adopsjonen.
Den nye studien viser at dette også skjer i tredje, fjerde og femte år. Heidi Graff påpeker at kontakten med psykiatrien bare gjelder de mest alvorlige tilfellene.
– Vi vet fra litteraturen at adopterte har noen problemstillinger rett etter adopsjonstidspunktet. Nå ser vi at barna har problemer på lengre sikt, selv når vi har kontrollert for den økte sykeligheten rett etter adopsjonstidspunktet, sier Graff om den nye studien, som er publisert i Danish Medical Journal.
Mange mulige årsaker
Forskerne vet ikke hva som er årsaken til fenomenet.
– Kanskje tar foreldre til adoptivbarn oftere kontakt med legen. Kanskje legene oftere sender adoptivbarna videre i systemet. Men det kan også være de er mer syke, sier hun.
Formann for foreningen Adoption og Samfund, Jens Damkjær, er ikke overrasket over konklusjonene. Han påpeker at adoptivbarn har blitt utsatt for omsorgssvikt ved at de har mistet foreldrene sine.
– Det vet vi har kostnader, også når det gjelder helse, sier han.
Behov for mer forskning
Den nye studien har sine begrensninger. Forskerne kjenner ikke helsetilstanden til adoptivbarnene da de ble adoptert. Derfor vet de ikke hvorfor de går oftere til legen.
Derfor er det behov for mer forskning, sier Jens Damkjær.
– Vi ser nå at vi bør være oppmerksomme på adoptivbarns helse. Samfunnet må å sørge for et tilbud til disse barna, og det må forskes videre innen dette området, sier han.
Heidi Graff er enig.
– Vi vet fortsatt ikke om barna har dårligere helse enn andre. Funnene viser likevel at vi bør gå dypere inn i dette, avslutter Graff.
Referanse:
Heidi J. Graff m.fl.: Increased health-care utilisation in international adoptees. Danish Medical Journal (2015).
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
