Mennesker som blir utsatt for kosmisk stråling over lang tid, kan få hjerneskader og demens-lignende lidelser. (Illustrasjon: Colourbox)
Marsfarere risikerer hjerneskade
De 24 personene som får enveisbillett til Mars, risikerer å få varige hjerneskader når de blir utsatt for kosmisk stråling.
KristinHeggdaljournalist i NRK
Publisert
Kosmisk stråling
Kosmisk stråling har grovt sett to komponenter: Én som kommer fra sola og én som kommer inn i solsystemet fra andre deler av universet.
All kosmisk stråling er partikkelstråling, for det meste ladete partikler. I hovedsak er dette elektroner, protoner og heliumkjerner.
Kosmisk stråling er langt vanskeligere å beskytte seg mot enn «vanlig» (elektromagnetisk) solstråling. De fleste av partiklene i kosmisk stråling går rett gjennom en romdrakt, selv gjennom veggene på romfartøyer. Er det mennesker i de romfartøyene, treffes de av betydelige mengder av denne partikkelstrålingen. Disse partiklene er skadelige for cellene vi består av.
På jordoverflaten er vi i stor grad beskyttet mot den kosmiske strålingen av to «skjold»: Det ene og ytterste er jordas magnetfelt. Siden pariklene i den kosmiske strålingen er ladete, blir store mengder av dem avbøyd rundt og utenfor jorda av magnetfeltet. Det andre og innerste er jordatmosfæren. De fleste av partiklene som trenger så langt inn i jordas magnetfelt at de treffer jordatmosfæren, kolliderer med partikler der. Slik mister de mye av energien sin.
De fleste av disse «partikkelproduktene» absorberes i jordatmosfæren, og svært lite av strålingen når ned til jordoverflaten.
Kilde: Romfart.no
Mars One
Nederlansk firma som vil sende 24 mennensker til Mars for å bo der permanent.
Startet utvelgelselsprossen i 2013. Hevder å ha fått 200.000 søknader fra folk som vil dø på Mars, men dette tallet er omstridt.
De 99 foreløpig utvalgte skal etter planen starte treningen i år.
2018: Sonde sendes til Mars.
2020: En rover (lite ubemannet kjøretøy) sendes.
2022: Komponenter til boenhetene sendes.
2024: Første gruppe på fire astronauter drar til Mars. Deretter sendes en ny gruppe hvert andre år.
Kilde: mars-one.com
I samarbeid med NRK
– Dette er ikke gode nyheter for dem som har meldt seg på, sier Charles Limoll, professor i stråling ved universitetet i California Irvine (UCI).
Marsfarerne risikerer hjerneskader og demenslignende lidelser, forteller UCI-professor Charles Limoli. (Foto: Steve Zylius, UC Irvine)
Ny forskning ved UCI viser at mennesker som blir utsatt for kosmisk stråling over lang tid, kan få hjerneskader og demenslignende lidelser. Studien er publisert i Science Advances.
– Hukommelsessvikt og tap av bevissthet og fokus under romfart kan påvirke hvordan astronautene styrer fartøyet, sier Limoli.
For å finne ut hvordan kroppen reagerer, utsatte forskerne mus for partikler fra slik stråling. Seks uker senere hadde de fått betennelser i hjernen som blokkerte signaler mellom celler.
Betennelsene påvirket hvordan musene oppførte seg. I hukommelsestester var de mer forvirret enn før og mistet evnen til å kunne utforske nye situasjoner.
– Slike kognitive forandringer kan bli et stort problem under en reise til Mars, sier Cary Zeitlin ved forskningsinstituttet Southwest i San Antonio til Wall Street Journal.
Se animasjon av studien:
Utenfor magnetosfæren
Både høyenergetiske partikler fra solstormer og kosmisk stråling er store problemer, fastslår Pål Brekke. (Foto: Norsk Romsenter)
Seniorforsker På Brekke ved Norsk Romsente forteller at problemet med en marsferd er at den varer lenge og at vi kommer utenfor vår beskyttende magnetosfære.
– Både høyenergetiske partikler fra solstormer og den kosmiske strålingen er et stort problem, sier Brekke til NRK.
Brekke peker på at erfaringen med strålingen er liten, siden mennesker bare bare har vært utenfor jordas magnetfelt i ti dager av gangen. Derimot ser han en mulighet for å utvikle en løsning på problemet.
– Vann og enkelte plastmaterialer stopper høyenergetiske partikler bedre enn metall, og derfor jobber NASA med å utvikle et nytt plastmateriale vi kan bygge romskip av. De har også vurdert å sette opp et magnetfelt rundt romskipet, men det er foreløpig for komplisert og generatoren er for tung, sier han.
Mindre bekymret
Annonse
Robin André Ingebretsen satser på å bli en av 24 som skal bo resten av sine dager på Mars. (Foto: Eirik Gjesdal, NRK)
Mens forskerne ved UCI er redd for hvordan strålingen kan påvirke astronautene, er andre mindre bekymret. Blant annet en av de 100 personene som kjemper om enveisbillett til Mars, 20 år gamle Robin André Ingebretsen fra Stavanger.
– Jeg bekymrer meg ikke så mye for den nye forskningen, hovedsakelig fordi dette er et problem som det vil bli gjort mye forskning på, sier Ingebretsen til NRK.
Ingebretsen mener vi heller ikke må glemme at marsferden ikke skjer før om tidligst ti år.
– Teknologien vil garantert være mye bedre innen da, sier han.
NASA-talsperson Stephanie Schierholz, har publisert denne uttalelsen om forskningen:
«NASA anerkjenner viktigheten av å forstå hvilken effekt kosmisk stråling kan ha på mennesker i løpet av langvarige oppdrag utenfor jorda. Disse studiene gir oss ny kunnskap slik at vi kan forberede oss enda bedre på reisen til Mars.»
