Eggstokkreft kan være vanskelig å oppdage. I begynnelsen merker du nemlig ikke symptomene, eller du opplever dem som harmløse. Likevel regnes denne kreften det som den mest dødelige underlivskreftsykdommen.

Umulig å avsløre tidlig

I dag finnes det ingen undersøkelser som kan avsløre eggstokkreft i en tidlig fase.

Men dersom du tar blodprøver over lengre tid og bruker litt statistikk, kan legene forutsi med relativt stor nøyaktighet hvem som har størst sjanse for å bli rammet av sykdommen.

Det viser en studie som nylig er publisert i Journal of Clinical Oncology.

Blodprøver over lengre tid

En blodprøve kan avsløre så mangt. Blodets innhold av proteinet CA125, en biologisk markør, kan for eksempel vise om du har eggstokkreft. Dersom innholdet av slike markører ligger på over 35 enheter per milliliter, regnes det som et faresignal.

Dette er likevel ikke nok i seg selv til å gi en klar diagnose – blodprøvene må kombineres med vevsprøver, ultralyd og røntgenundersøkelser. Og selv ikke det kan avdekke eggstokkreft i en tidlig fase.

– Pasienter med eggstokkreft oppdages oftest når sykdommen har spredd seg, skriver Helga Birgitte Salvesen i en e-post til forskning.no. Salvesen er overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus. 

Men nå viser forskere i en ny studie at dersom man tar flere blodprøver over lengre tid og sammenligner dem mot hverandre og en rekke andre faktorer, som for eksempel alder, vil man kunne oppdage kreften med mye større nøyaktighet.

Fant dobbelt så mange

Studien tar utgangspunkt i en enorm undersøkelse av over 200 000 kvinner fra Storbritannia. Deltakerne var over femti år gamle og ferdige med overgangsalderen.

Disse kvinnene ble igjen delt inn i tre grupper. Den første gruppen ble undersøkt årlig med ultralyd, den andre gruppen avla blodprøver én gang i året gjennom 14 år, og den siste gruppen ble ikke undersøkt.

Forskerne analyserte variasjonen av markører i blodet hos den andre gruppen. Slik kunne de sammenligne med tilfeller hvor diagnosen allerede var gitt.

640 av 46 237 kvinner i gruppe nummer to ble operert med mistanke om kreft, og 155 av disse hadde den vanligste formen for eggstokkreft.

Ikke vanlig for alle

Den nye metoden oppdaget kreftfare i 86,4 prosent av de 155 tilfellene. Dersom terskelen for markører hadde vært satt til 35 enheter per milliliter, ville bare 41,3 prosent av tilfellene blitt forutsett. 

Grunnen til at blodprøver over tid kunne forutsi eggstokkreft med større sannsynlighet, er fordi de ikke forholder seg til en fast grense for hvor mange biologiske markører det er i blodet, men heller ser på variasjonene fra år til år.

– Det som er normalt for én kvinne, trenger ikke å være det for en annen. Det er forandringen i nivåene av proteinet som er viktig, sier Ian Jacobs, en av forskerne bak studien.

Nå håper forskerne bak studien at metoden kan tas i bruk for en tryggere og mer effektiv undersøkelse som kan redde flere liv.

– CA125 som en biologisk markør for eggstokkreft har blitt trukket i tvil. Våre funn indikerer at dette kan være et nøyaktig og sensitivt verktøy for undersøkelser, sier Jacobs.

Så presis som mulig

Helga Birgitte Salvesen tror funnene i denne studien er svært lovende, men at det trengs flere resultater før metoden kan tas i bruk i masseundersøkelser.

– Slike undersøkelser av friske må bruke metoder til å finne de syke som er så presis som mulig. Dette er viktig for at friske kvinner ikke skal alarmeres med fare for unødvendig overbehandling, poengterer hun.

Nå gjenstår det å se på resultatene til kvinnene i kontrollgruppene i studien hadde – altså de som ikke ble undersøkt i det hele tatt og de som ble undersøkt årlig med ultralyd.

Referanse:

Menon, U. (et al): A risk algorithm using serial biomarker measurements doubles the number of screen-detected cancers compared to a single threshold rule in the United Kingdom Collaborative Trial of Ovarian Cancer Screening (UKCTOCS) (04.05.2015), Journal of Clinical Oncology