Tinnitus henger med sammen med unormal hjerneaktivitet som sprer seg utover store deler av hjernen, ifølge en ny artikkel i Current Biology. (Illustrasjonsfoto: Per Byhring, Colourbox)
Tinnitus er ikke som annen lyd i hjernen
Forskere har undersøkt hjerneaktiviteten til en pasient med tinnitus.
Tinnitus er en hørselsforstyrrelse, og kan oppleves som en ringende, susende eller plystrende lyd i et eller begge ører.
De fleste opplever tinnitus en gang iblant, kanskje spesielt etter å ha blitt utsatt for høy lyd i en viss periode, som en konsert, ifølge helsenorge.no.
En av sju
Veldig høye lyder og hodeskader, blant annet, kan forårsake permanent tinnitus. Rundt en av sju nordmenn har mer permanent tinnitus, forteller Folkehelseinstituttet.
Men susingen eller pipingen er ikke en lyd fra utsiden. Den opplevde lyden kommer bare fra vårt eget nervesystem.
Nå har amerikanske og britiske forskere prøvd å observere hjernen til en pasient med tinnitus for å prøve å se hva slags hjernenettverk som er involvert i øresusen. Resultatene er beskrevet i en artikkel i Current Biology.
Forskerne fant at virkelig lyd og tinnitus så helt forskjellige ut inne i pasientens hjerne.
Epilepsi
Pasienten er en 50 år gammel mann som også lider av epilepsi.
På grunn av epilepsianfall hadde han fått operert inn EEG-elektroder som overvåker hjerneaktiviteten i flere forskjellige deler av hjernen.
– Det er så sjeldent at en pasient med elektrodeovervåkning også har tinnitus, at vi helst vil studere hver pasient med denne kombinasjonen hvis de er med på forskningen, sier Phillip Gander i en pressemelding. Gander er nevrokirurg og forsker ved universitetet i Iowa.
Hjerneaktivitet
Da forskerne undersøkte den unormale hjerneaktiviteten som blir forbundet med tinnitus, fant de at den strakk seg mye lengre enn begrensede områder av hørselssenteret i hjernen.
Aktiviteten strakk seg over hele hørselssenteret, samt store deler av tinninglappen, isselappen og flere andre deler av hjernen.
– Aktiviteten var rett og slett spredd utover en stor del av området i hjernen som vi kunne måle, sier Will Sedley i en pressemelding.
Forskerne samarbeidet også med pasienten om å finne en lyd som var likest mulig øresusen som han opplevde. Dette ble gjort for å ha et sammenligningsgrunnlag.
Da de spilte av lyden, målte forskerne bare aktiviteten de forventet, i et lite område av hørselssenteret.
Behandling?
Studien har en svakhet – den er bare basert på målinger hos en enkelt pasient.
Allikevel mener forskerne at de kan ha funnet ut noe viktig om tinnitus. Forskerne tror at tinnitus-behandling i framtiden kan ta i bruk andre verktøy, for eksempel elektromagnetisk stimulering av noen deler av hjernen.
Forskerne tror også at en bedre forståelse av aktivitetsmønstrene i hjernen kanskje kan bidra til å utvikle medisiner mot tinnitus.
Referanser:
William Sedley mfl: Intracranial Mapping of a Cortical Tinnitus System using Residual Inhibition. Current Biology, april 2015. DOI: 10.1016/j.cub.2015.02.075.
