«Carmarthens svarte bok» er en av de eldste bevarte tekstene fra middelalderen.

Den er en samling av dikt, med referanser til blant annet legenden om kong Arthur og trollmannen Merlin. Nå har forskere oppdaget flere vers og tegninger som har vært skjult i mange hundre år.

– Man kan lett tro at vi vet alt som er å vite om slike manuskripter. Det har vært utrolig spennende å plutselig se disse spøkelsene fra fortiden bli brakt til live. Vi må se på slike bøker med nye briller, uttaler middelalderforsker Myriah Williams i en pressemelding fra Cambridge University.

Ridderne av det runde bord

«Carmarthens svarte bok» er skrevet i 1250. Diktene handler om folkehelter fra Wales – blant annet kjent fra legendene om «Ridderne av det runde bord».

– Det er bevart flere latinske tekster som er eldre, som handler om de samme legendene. Det interessante ved «Den svarte boken» er at den er skrevet på walisisk, forklarer Christian Troelsgaard, som er koordinator ved senter for europeiske middelalderstudier ved Københavns Universitet.

Avdekket med ultrafiolett lys

Forskerne fra Cambridge har blant annet brukt ultrafiolett lys og behandlet teksten digitalt. Da dukket det opp ukjente håndskrifter og spøkelseslignende ansikter i boken.

– Ultrafiolett lys har vært brukt til slike manuskripter i mange år. Det nye er at man kan arbeide med mange forskjellige lysfrekvenser og bruke innstillingene som gir de beste konturene, forteller Troelsgaard.

Skrevet av tidligere eiere

De nyoppdagede versene og tegningene er trolig skrevet av folk som har eid boken i tiden etter at den ble skrevet i 1250.

Tekstene er bare fragmenter, og ikke fullt ut forstått av forskerne, men det ser ut til at en del er fortsettelsen av et dikt fra de foregående sidene.

Ifølge pressemeldingen fra Cambridge University har trolig en mann ved navn Jaspar Gryffyth, som eide boken på 1500-tallet, fjernet tilføyelser og tegninger fra de tidligere eierne.

– Det ser ut til at noen har visket ut alle tilføyelsene for å gjøre boken penere. Den nye oppdagelsen kan fortelle noe om hvordan walisisk nasjonallitteratur ble brukt i årene etter at de tidligste bøkene ble skrevet, forteller Troelsgaard.

Moderne å undersøke på margen

Christian Troelsgaard forteller at alt det som ble lagt i til margen på gamle skrifter, har fått mye oppmerksomhet av forskere i de siste årene.

– Dette har blitt en trend. I stedet for å se boken som et ferdig og avsluttet monument fra 1250, studerer man hvilken kontekst den inngår i. Det som står i margene, forteller om hvordan håndskriftene har blitt brukt, hva man tenkte om dem og hvilken funksjon de hadde, forklarer Troelsgaard.

Han har selv finstudert margene av et latinsk musikkhåndskrift fra 1413, skrevet i Svendborg. Slik oppdaget han den eldste kjente referansen til de gamle danske ordspråkene.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.