Interessen for norsk øl har aldri vært større, og NTNU har fulgt trenden ved å lage et eget mikrobryggeri i en lab på campus. Her brygges, testes og analyseres ølet ned i minste detalj.  (Foto: Roger Myren, NRK)
Interessen for norsk øl har aldri vært større, og NTNU har fulgt trenden ved å lage et eget mikrobryggeri i en lab på campus. Her brygges, testes og analyseres ølet ned i minste detalj. (Foto: Roger Myren, NRK)

Nå kan du studere ølbrygging på NTNU

De siste årene har det kommet mikrobryggerier over hele landet, og hjemmebrygging har tatt helt av. Hvis du studerer biologi ved NTNU, kan du nå ta en master i faget.

Published
Studiet fokuserer på industriell bioteknologi, forteller professor Per Bruheim. Der kommer ølbrygging helt klart inn. (Foto: Roger Myren, NRK)
Studiet fokuserer på industriell bioteknologi, forteller professor Per Bruheim. Der kommer ølbrygging helt klart inn. (Foto: Roger Myren, NRK)

I samarbeid med NRK

 

– Siden hjemmebrygging har blitt så populært, måtte vi bare kaste oss på, sier professor Per Bruheim ved Institutt for bioteknologi ved NTNU til NRK.

Har eget mikrobryggeri

Interessen for norsk øl har aldri vært større, og NTNU har fulgt trenden ved å lage et eget mikrobryggeri i en lab på campus.

– Der foregår selve bryggingen, mens vi har to andre laber hvor vi analyserer og eksperimenterer, sier Bruheim.

Tilbudet er både for dem som vil bli bryggere og for dem som rett og slett er interessert i øl.

Hvis man først har en gammel, men god gjær, er det ikke noe vits i å kaste den. Ved hjelp av næring og oksygen kan gjæren dyrkes opp igjen i en reaktor. På denne måten kan den brukes flere ganger. (Foto: Roger Myren, NRK)
Hvis man først har en gammel, men god gjær, er det ikke noe vits i å kaste den. Ved hjelp av næring og oksygen kan gjæren dyrkes opp igjen i en reaktor. På denne måten kan den brukes flere ganger. (Foto: Roger Myren, NRK)

– Vi har et samarbeid med Austmann bryggeri i Trondheim, slik at studentene våre kan analysere ølet deres og dra dit for å lære mer om yrket. Vi håper også å få til samarbeid med flere bedrifter, sier Bruheim.

Analyserer ølet vitenskapelig

Universitetet har laget laben med fokus på brygging i mindre skala.

– De store selskapene er selvdrivende og har allerede godt skolerte bryggere. Derfor satser vi på dem som vil drive mikrobryggeri, sier Bruheim.

Ved laben har professorene god kompetanse i faget og kan dokumentere resultatet av ølet på en vitenskapelig måte.

Når ølet er ferdig brygget, må man selvfølgelig smake på det. (Foto: Roger Myren, NRK)
Når ølet er ferdig brygget, må man selvfølgelig smake på det. (Foto: Roger Myren, NRK)

– Her går det an å kjøre forsøk på en kontrollert måte. Vi kan etterprøve og verifisere ølet gjennom erfaringer vi har gjort oss tidligere, og ikke bare basert på smak og lukt, sier professor Olav Vadstein til NRK.

Populært fag

Hos Institutt for bioteknologi har allerede flere studenter tatt det siste året med fokus på ølbrygging.

– Vi gir studentene oppgaver som er reelle for industrien og lærer dem å analysere ølet. Det er det mange små bryggerier som sliter med i dag, sier Bruheim.

Ved NTNU har det ikke vært aktuelt å ha et helt studieløp på ølbrygging, fordi det krever minst 40 studenter i året.

– I andre land har de derimot det, men siden det er så populært, så har vi i alle fall fått et eget fag i det. Og så er jo vi som underviser, glade i godt øl, og det er ikke noe minus, sier han.

Se hele reportasjen om ølbrygging ved NTNU i Schrödingers katt