Island er et spesielt sted. Det vulkanske landskapet ligner ikke på så mange andre steder på jorden.
På en allerede merkelig øy skjer det noe enda mer spesielt på sørøstkysten, hvor vulkanen Öræfajökull ligger.
– Den geologiske kjemien på denne delen av øya passer ikke med resten av Island, sier Trond Torsvik til forskning.no. Han er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
Han har ledet arbeidet med en studie som prøver å forklare hvorfor denne delen av Island skiller seg ut. Den oppsiktsvekkende teorien deres er at sørøstkysten av Island ligger oppå en begravd og sunket del av et kontinent, nærmere bestemt en liten bit av Grønland. Artikkelen er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
– For rundt 60 millioner år siden løsnet en del fra østkysten av Grønland, forteller Torsvik. Denne delen har fått navnet Jan Mayen-mikrokontinentet (JMM), og et fragment av denne delen kan nå ligge under sørøstkysten av Island.
Siden kontinentene beveger seg, lå Grønland den gangen over det samme stedet som Island ligger i dag, ifølge Torsvik. Dette er et spesielt geologisk sted, siden to jordplater ligger inntil hverandre. Den nordamerikanske jordplaten og Den eurasiske jordplaten. Her spys det ut ny stein som danner ny havbunn og dytter kontinentene fra hverandre.
Dette nye mikrokontinentet lå på Den eurasiske platen, og beveget seg stadig lenger og lenger vekk fra Grønland. Samtidig ble det dekket av lava som etter hvert skulle bli Island, ifølge teorien som lanseres i forskningsartikkelen.
Det er nettopp dette som er spesielt med området rundt Öræfajökull. Forskere finner kjemiske spor av et gammelt kontinent i steinen der. Men dette passer ikke med resten av Island.
Illustrasjonen viser hvordan kontinentbiten løsnet fra Grønland, og startet sin reise ut i Atlanterhavet. Det første kartet er for 60 til 55 millioner år siden. Kontinentet kalles for Jan Mayen-mikrokontinentet (JMM på bildet). (Foto: (Illustrasjon: Reidar Trønnes))
Varmepunktet
Det skjer nemlig mye rart under Islendingenes føtter.
I tillegg til sprekken mellom jordplatene, ligger Island på det som kalles et varmepunkt. Under varmepunktet går en lang kanal ned i jordens mantel, kanskje helt ned til grensen til jordens kjerne. Kanalen leder varme og lette steinmasser mot overflaten.
Ifølge den nye teorien ble også den foreldreløse biten av Grønland dekket av lava fra varmepunktet, og det var nettopp varmepunktet som gjorde at Jan Mayen-mikrokontinentet løsnet fra Grønland.
Dermed har også den islandske steinen en egen signatur, og øya dukket ikke opp av havet før mellom 16 og 18 millioner år siden. Målt i år er Island en liten snørrunge i forhold til kontinentene som vi lever på, som kan være flere milliarder år gamle. Disse har også en annen sammensetning av sedimenter enn den jomfruelige basalten på Island.
Annonse
Ifølge den nye teorien ble også den foreldreløse biten av Grønland dekket av lava fra varmepunktet, og ny, vulkansk stein som har lagt seg oppå, har blitt forurenset av den gamle kontinentbiten.
Dette skal være årsaken til at sørøstkysten av Island skiller seg ut, ifølge den nye teorien.
– Vi ser spor etter kontinentfragmentet i forskjellige isotopforhold fra steinen rundt Öræfajökull, sier Torsvik.
Island er plassert på toppen av den «midtatlantiske spredningsryggen», som er den sonen hvor den nordamerikanske og den eurasiske platen beveger seg bort fra hverandre. Under sørøstkysten tror norske forskere at det kan være rester av et kontinent. (Foto: (Illustrasjon: US Geological Survey))
Resirkulering av stein
Tidligere har denne steinsammensetningen blitt forklart med at sedimenter fra gamle kontinenter blir resirkulert i mantelen. Den resirkulerte massen kommer så opp igjen gjennom varmepunkts-kanaler.
Da vil de gamle sedimentene bli smeltet igjen, og blander seg med smeltet stein under bakken. Den vulkanske steinen på overflaten får dermed spor av gammel jordskorpe i seg.
Men denne forklaringen på fenomenet er ikke nødvendigvis god nok, mener Reidar Trønnes, som er medforfatter av artikkelen. Han er professor ved Naturhistorisk Museum i Oslo.
Tykk skorpe
– Den rare steinblandingen er veldig konsentrert på et sted på Island. Hvis jordskorpa hadde vært resirkulert, tror vi at det hadde vært synlig andre steder på Island eller i Atlanterhavet, sier Trønnes til forskning.no.
Trond Torsvik peker også på et annet forhold som passer med deres teori, nemlig at skorpen på sørøstkysten av Island er usedvanlig tykk. De har også målt skorpetykkelsen på denne delen av Island ved hjelp av gravitasjonsmålinger.
– Den er mye tykkere enn andre steder på Island, og vi tolker dette som at det må være noe annet der i tillegg til Islands skorpe, sier Torsvik.
Annonse
– Kan være omdiskutert
Denne nye teorien kan starte en debatt, tror Torsvik.
– Vi foreslår en ny teori om et fenomen som har vært diskutert i årevis.
Han mener at flere steder på jorden kan vise seg å ligge oppå slike fragmenter. Blant annet kan øya Mauritius i Det indiske hav vise tegn på det samme.
Torsvik forteller også at slike løse fragmenter kan skape trøbbel for datamodeller for hvordan jordplatene beveger seg.
– Istedenfor å ha to plater som ryddig og pent drar fra hverandre, må man lage mer kompliserte modeller som også tar hensyn til fragmenter som blir med.
Referanse:
Trond H. Torsvik mfl: Continental crust beneath southeast Iceland. PNAS, mars 2015. DOI: 10.1073/pnas.1423099112. Sammendrag.
