Noen stjerner er mindre heldige enn andre stjerner, og en av de mer uheldige har fått navnet US 708.

Hvis det går an å snakke om at stjerner har flaks eller ikke, har US 708 trukket det korteste strået. Den svært raske stjernen blir beskrevet av en internasjonal forskergrupper, og artikkelen er publisert i Science.

På vei ut

Denne stjernen er på vei ut av vår galakse i en forrykende fart. Stjernen kalles en HVS, som står for Hypervelocity stars eller på norsk: en hyperrask stjerne. Dette er stjerner som har nådd hastigheten som skal til for å unnslippe vår egen galakse.

• Les også: Ensomme stjerner kastet ut etter galaksekollisjoner

Hvis en rakett skal skytes opp fra jorda, må den ha stor nok hastighet til å motvirke tyngdekraften som trekker den ned. For å unnslippe jordas tyngdekraft må raketten oppnå rundt 40 000 kilometer i timen for å komme seg ut i verdensrommet.

Dette høres kanskje mye ut, men er småplukk i forhold til hastigheten som trengs for å forlate selve galaksen. Forskere har tidligere kalkulert galaksens unnslipningshastighet til omtrent 2,2 millioner kilometer i timen, som er rundt 0,2 prosent av lysets hastighet.

Sorte hull

Men hvordan oppnådde denne stjernen en slik astronomisk hastighet?

Forskerne prøvde å regne seg bakover fra der stjernen ble observert, for å finne ut hvor og hvordan stjernen startet sin heseblesende tur.

Selv om forskere aldri har sett en stjerne som har så stor hastighet, er det tidligere blitt observert stjerner som har stor nok fart til å forlate Melkeveien.

Teorien er at disse stjernene begynner som stjernepar. Dette er to stjerner som går i bane rundt hverandre i midten av et solsystem.

Hvis dette stjerneparet er i nærheten av det supermassive sorte hullet som ligger i midten av vår (og andre) galakser, kan stjernene bli fanget av den ekstreme tyngdekraften.

En av stjernene kan bli låst fast i bane rundt det sorte hullet, mens den andre stjernen blir utsatt for en slynge-effekt. Stjernen rives ut av banen med tvillingstjernen på grunn av tyngdekraften fra det sorte hullet, og oppnår voldsomme hastigheter etter å ha blitt slynget rundt det sorte hullet.

• Les også: Hva er et sort hull?

Eksplosiv utkasting

Men da forskerne rekonstruerte banen til US 708, viste det seg at det var lite sannsynlig at stjernen kom fra sentrum av galaksen. Stjernen er også ganske liten og passer ikke inn med de andre utkastede stjernene som har blitt observert.

Forskerne mener dermed at en eksplosjon kan stå bak de enorme hastighetene. De tror at US 708 også var i et stjernepar, hvor den ene stjernen endte sitt liv i en gigantisk supernova. Dette er blant de mest energirike hendelsene i universet.

• Les også: Sorte hull gjør at det blir færre nye stjerner

Forskerne tror at US 708 fungerte som en donor til søsterstjernen. Som du kan se i videoen over, sugde supernovastjernen til seg store mengder masse fra US 708. Dette skal ha gitt US 708 en voldsom rotasjonshastighet, som forskerne også observerte ved den hjemløse stjernen.

Dette ga mer brennstoff til den gigantiske eksplosjonen som skal ha slynget US 708 av gårde.

Kollisjoner mellom galakser kan også føre til at stjerner blir kastet ut, og Melkeveien og Andromedagalaksen kommer sannsynligvis til å kollidere om drøyt fire milliarder år.

Referanse

S. Geier mfl: The fastest unbound star in our Galaxy ejected by a thermonuclear supernova. Science, mars 2015, doi: 10.1126/science.1259063. Sammendrag