På broen på forskningsfartøyet G.O. Sars står det en gruppe og følger spent med. Bak båten trekkes en stor trål som blir overvåket av kameraer nede i dypet.

Den skal ikke bare fange torsk, men også slippe den ut igjen om for mye går inn i trålen.

I blasse farger på en skjerm vises det et hull i trålen. Plutselig renner det ut massevis av torsk fra hullet. Det ser helt feil ut, men det er faktisk akkurat dette hullet er laget for å gjøre.

Massevis av torsk

I noen områder i Barentshavet er det rekordstore mengder av torsk. Havet har blitt litt varmere. Det gir bedre levevilkår og gjør at torsken har mer plass å leve på.

Dette høres kanskje ut som utelukkende gode nyheter for norske fiskere, men det gir faktisk fiskeriene et helt knippe nye problemer.

Om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars testes det nå ut løsninger på dette «luksusproblemet».

– Kan være farlig

Hvis en fiskebåt trekker opp en trål som inneholder mye mer fisk enn man egentlig vil ha, kan det skape trøbbel.

– Det kan være en sikkerhetsrisiko. Hvis du ønsker en fangst på 15 tonn, men får 50 tonn, kan det sette vaiere og utstyr under enormt press når du skal trekke trålen opp i båten, sier Arill Engås, forsker ved Havforskningsinstituttet. Han er med på å jobbe med et nytt fangstbegrensingssystem for trålere.

– Det kan være livsfarlig.

Dårligere kvalitet

For store fangster kan også gå utover kvaliteten på fisken.

Moderne, store fisketrålere har et prosesseringsanlegg om bord. Der blir fisken renset og filetert så fort som mulig etter at trålen kommer opp fra havdypet.

Fisken må tømmes raskt for blod etter at den har kommet om bord. Hvis den blir liggende for lenge, blir det dårligere kvalitet på kjøttet.

– Dette kan føre til at fiskerne får dårligere betalt for noe av fisken, og de vil jo selge for høyest mulig pris, sier Arill Engås.

Dermed vil fiskerne heller ikke fange mer enn de kan håndtere på kort tid. Det er ikke lov å kaste fangst som allerede har blitt halt opp, så det er ingen andre løsninger enn å prosessere fisken.

Hull i trålen

Så hvordan skal man unngå å få for mye fisk?

Nå tester Havforskningsinstituttet og Crisp, som er et forskningssenter for miljøvennlig fangst, en løsning. Den er veldig enkel, og består egentlig bare av et hull i trålen med en luke over.

– Det var en idé som vi ville teste ut, og det viste seg å fungere veldig bra, sier redskapstekniker Asbjørn Aasen, som har vært med på å utvikle systemet.

Hullet ligger foran oppsamlingsposen hvor fisken blir fanget. Når posen begynner å bli full, vil vannstrømmen treffe denne veggen av torsk som har dannet seg bakerst i trålen.

Se systemet i aksjon i videoen under:

Når trålen er full, gjør det at vannstrømmen endrer retning og dytter opp luken. All ny fisk som kommer inn i trålen, vil bli med vannstrømmen ut av hullet.

Lengden på posen bak hullet justerer fangstmengden, og cirka 15 meter tilsvarer 15 tonn med fangst. Dette kan fylle seg opp i løpet av få minutter hvis fiskerne treffer store stimer.

Det er også en fiskelås bak hullet, som gjør at ingen fisk som er bak låsen, slipper unna mens trålen er på vei opp.

Blandet resultat

Over fem tonn med torsk velter utover dekket på G.O. Sars, og en vellykket test har blitt gjennomført. Selv om det ser ut som store mengder, er det bare småplukk sammenlignet med hva kommersielle fiskebåter kan trekke ut av havdypet. En full trål kan veie over 20 tonn.

Trålen med fangstbegrensningssystemet blir trukket opp og ned mange ganger i løpet av de ti dagene som forskningstoktet varer. Massevis av små justeringer må gjøres, og forskerne må fange nok torsk til at fisken kan begynne å slippe ut.

Dette systemet har vært under testing i flere år, og Crisp har prøvd ut flere forskjellige varianter. Et knippe kommersielle fiskebåter har også prøvd ut fangstsystemet, med blandet resultat.

Ramme røk

Fiskerne fikk ofte den riktige mengden fisk som systemet var stilt inn etter, men en stålramme rundt utslippshullet viste seg å være en svakhet. Rammen bøyde seg og knakk da den ble brukt i det heftige og krevende Barentshavfisket.

– Utstyret blir utsatt for store krefter, og den skal tåle 15–20 tonn som skal trekkes opp i båten, sier John Willy Valdemarsen. Han er forsker ved Havforskningsinstituttet og leder for Crisp.

Han leder også forskningstoktet utenfor kysten av Troms og Finnmark hvor fangstbegrensingssystemet testes ut.

Nå tester forskerne en variant med et hull uten ramme og med et nett som ligger over utslippshullet.

– Vi mener at dette systemet er mye mer slitesterkt enn det vi har brukt før, sier Valdemarsen.

Forskerne må også sørge for at systemet fungerer sammen med en rist, som er påbudt ved tråling. Denne risten sørger for at bare store nok fisk havner i trålposen.

Fisken skal ikke dø før den må

Men fiskens ve og vel må ivaretas for at systemet skal godkjennes til vanlig trålfiske. Torsken som unnslipper trålen når den ønskede fangstmengden er nådd, må slippes ut på det som kalles fiskedybde.

Det er her fisken lever og fanges, og den har sannsynligvis ikke godt av den raske turen opp fra havdypet. Trålen blir trukket opp fra kanskje 200 meters dyp i løpet av noen minutter.

– Torsken har en svømmeblære som er fylt av luft som utvider seg på vei opp. Dermed kan torsken ha mye luft i bukhulen når den er i overflaten og kan få problemer med å komme seg ned igjen, sier Valdemarsen.

– Ikke helt i mål

Målet er at dette systemet skal bli godkjent til vanlig trålfiske, men mer testing gjenstår. Blant annet må Fiskeridirektoratet godkjenne systemet.

– Vi må ha en garanti for at fisken slipper ut nede i fiskedypet, og at den overlever når den kommer ut av trålen. Fisken må heller ikke slippe ut oppe i overflaten, sier seniorrådgiver Robert Misund.

– Hvis ikke dette er på plass, kan vi ikke tillate systemet.

– Samtidig må også systemet være konstruert på en slik måte at det ikke er noen lekkasjer av fisk før trålen har nådd en gitt fangstmengde.

På vei mot målet

John Willy Valdemarsen mener at forskerne er på god vei til å nå målet om et trygt fangstsystem.

– På denne turen her har vi fått god kunnskap om hvordan vi skal minimere risikoen for at fisk ikke slipper ut i overflaten, sier han.

– Jeg tror også at det nye systemet vi tester nå kommer til å bli godkjent.

– Vi legger også opp til at fisken skal kunne komme seg fritt ut av trålen før vi begynner å trekke den opp, slik at torsken ikke skal bli med opp til overflaten. Vi tar hensyn til at fisken ikke skal utsettes for altfor store fysiske påkjenninger.

– Hardfør torsk

Samtidig mener Valdemarsen at torsken er en hardfør fisk, og mange overlever turen opp til overflaten fordi de klarer å kvitte seg med den overflødige luften.

Men det vanskelig å måle hvor mange fisk som overlever etter å ha vært gjennom trålen, og at det ikke er tid til å sette i gang store, vitenskapelige undersøkelser.

– Denne trålen skal være en løsning på et problem som fiskere møter nå, og vi kan ikke vente i mange år før man kan ta det i bruk.

– En liten grad av tvil tror jeg man må godta.

Han understreker også at det er lurt med et føre-var-prinsipp når det kommer til fiskevelferd.

Neste steg er å teste det nye systemet under virkelige forhold. Forskningsfartøyet G.O. Sars fanger ikke mer enn 5–6 tonn fisk i en trål, mens kommersielle båter får mye større fangst.

Valdemarsen planlegger nye tester om bord på fiskebåter i april.

Referanser:

Teknisk arbeidsgruppe om fangstregulerende tiltak i trålfisk - Fiskeridirektoratet.

CRISP - Havforskningsinstituttet.

Olav Sigurd Kjesbu mfl: Synergies between climate and management for Atlantic cod fisheries at high latitudes. PNAS, mars 2014. doi: 10.1073/pnas.1316342111