Regjeringen har midlertidig stoppet muligheten høgskoler har til å «rykke opp» til enten vitenskapelig høgskole eller universitet.

— Vi opphever den såkalte frysen i strukturen. Det betyr at høgskoler igjen kan søke om å få bli universitet, men samtidig skjerper vi kravene for å få en slik godkjenning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han har presentert meldingen «Konsentrasjon for kvalitet».

— Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.

Krav med tilbakevirkende kraft

I en første rask kommentar til strukturmeldingen trekker NTNU-rektor Gunnar Bovim (bildet) blant annet fram at kravene til å bli universitet også kan ha tilbakevirkende kraft.

— Jeg oppfatter det som et viktig politisk signal fra statsråden at de nye og strengere kravene for å kunne bli universitet også vil gjelde de som allerede har denne statusen, sier Bovim.

Dette bekrefter også Øystein Lund i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

— Det ligger jo allerede i dagens forskrift at hvis en institusjon ikke tilfredsstiller kravene, kan de ble degradert, bekrefter Lund.

Lund poengterer at alle institusjoner vil få god tid til å tilpasse seg de nye kriteriene.

Glad for endring

— Jeg er glad for at man bekrefter opphevelsen av frysen for institusjoner som ønsker å bli universitet, det er positivt for HiOA, sier rektor kari Toverud Jensen.

— De skjerpede kvalitetskravene lever vi godt med. HiOA har seks doktorgradsprogrammer på sentrale fagområder med over 100 stipendiater totalt. Samtidig synes jeg det er litt oppsiktsvekkende at kvalitetskravene først og fremst går på kvantitet, når statsråden fremhever at også små miljøer kan holde høy kvalitet, legger hun til.

Departementet skriver at regjeringen viderefører dagens vilkår om at en høgskole som vil rykke opp, må kunne tilby doktorgradsutdanning i fire fag alene for å bli universitet eller vitenskapelig høgskole.

Det nye er at doktorgradsutdanningene må dekke faglige hovedområder. Det langsiktige målet er at alle universiteter og høgskoler skal være så faglig sterke at de har fullmakt til å opprette og nedlegge fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. 

14 blir fem

I arbeidet med stortingsmeldingen har det kommet forslag fra universiteter og høgskoler med planer om at fjorten høgskoler og universiteter blir slått sammen til fem.

Regjeringen mener dette vil bidra til å nå reformens hovedmål: Bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning. I Stortingsmeldingen beskrives et sett kriterier for å vurdere kvaliteten på institusjonene.

— Vi ser på hvor mange ansatte som har doktorgrad, hvor mange studenter som søker og gjennomfører høyere utdanning og hvor mye tid studentene bruker på studiene. I tillegg vurderer vi hvor mye forskning som blir publisert og hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene får, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Disse kriteriene vil bli lagt til grunn når det skal vurderes om flere institusjoner bør slås sammen.

Vil ha dialog med flere

Isaksen mener at flere institusjoner fortsatt er sårbare alene, og departementet vil derfor fortsette dialogen med flere av institusjonene for å avklare deres plass i den framtidige universitets- og høgskolesektoren.

— Vi har hatt en god dialog med høgskolene og universitetene underveis og er glade for godt samarbeid. Men denne meldingen er kun første fase av prosessen og ikke slutten på den. Vi ønsker fortsatt en god dialog med alle institusjonene, men de nye kvalitetskriteriene vil veie tungt. Til syvende og sist er strukturen i høyere utdanning en politisk beslutning og regjeringens ansvar, sier Isaksen.

Nye krav for master- og doktorgradsprogrammer

Regjeringen vil starte arbeidet med skjerpede krav for å opprette master- og doktorgradsprogrammer. Arbeidet vil skje i samråd med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) og Norges forskningsråd. 

Isaksen sier at master- og doktorgradsprogrammer må ha større bredde og forankres i sterkere fagmiljøer enn i dag. 

Eksisterende programmer skal etter en overgangsperiode vurderes på nytt ut fra de nye kravene, sa Isaksen. 

Ny ledelsesmodell

Regjeringen mener at ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen og vil gå inn for at dette bør være hovedmodellen.

Hele stortingsmeldingen blir tilgjengelig fredag. Først da får høgskolene svar på hva som kommer rundt ny modell for finansiering av universiteter og høgskoler.

Nedenfor er departementets kart som viser hvordan hvert enkelt universitet og hver enkelt høgskole berøres. Kartet kan lastes ned i større format, som pdf-fil, her.