Dyr trenger plass for å overleve som art. Verdenssamfunnet har avsatt områder for å sikre det biologiske mangfoldet, men ikke nok. (Collage: Colourbox)
En tredjedel av verden må vernes for å redde dyrene
34 prosent av landjorda må fredes hvis vi skal bevare mangfoldet av dyreliv, skal vi tro ny forskning.
Slik gjorde forskerne
Forskerne har samkjørt store mengder data.
• De plasserte klodens 210 000 vernede områder på et verdenskart.
• Kartet delte de inn i forskjellige typer natur – for eksempel «barskog» og «ørken».
• Deretter markerte de leveområdene for 25 000 utrydningstruede dyrearter, hvilken type natur de lever i og hvor store landområder de forskjellige artene trenger for å overleve.
Dermed fikk de et verdenskart som viste hvordan de beskyttede områdene er plassert i forhold til behovene for de dyrene de skal hjelpe.
Det svarer til et areal som dekker hele Nord- og Sør-Amerika.
Konklusjonen kommer fra fra en stor internasjonal undersøkelse. En av forskerne heter Jonas Geldmann og er postdoktor ved Center for Makroøkologi, Evolution og Klima ved Københavns Universitet.
Han forteller at verdens land allerede har forpliktet seg til å bevare 17 prosent av landjorda. Men bare på papiret, avslører den nye forskningen. Alle de danske kirkegårdene er for eksempel blant områdene som er tatt med på vernelisten.
– I USA har man gjort noe lignende. Man har utvalgte områder med nasjonale monumenter, som er fredet fordi en eller annen general tapte eller vant et slag på stedet. Det betyr ikke at det nødvendigvis er et sted med stort biologisk mangfold
Holder ikke løftene
I 2010 ble det bestemt at vi i 2020 skal verne 17 prosent av landjorda og 10 prosent av havområdene i verden.
For tiden er 14,6 prosent av landjorda vernet. Det er 19,7 millioner kvadratkilometer land. Det mangler «bare» 3,3 millioner kvadratkilometer før målsettingen er nådd. 2,8 prosent av havet er fredet.
Men ser man på hvor de områdene ligger, så blir bildet mindre imponerende.
– Vi undersøkte om de vernede områdene var de stedene med mest biologisk mangfold, og om de dekker de overordnede naturtypene, sier Geldmann.
Det viste seg at overlappet bare var på 77–78 prosent. Blant annet Tana-elven i Kenya, øya Fatu Hiva i Fransk Polynesia, og Mount Karthala på Komorene Det indiske hav.
Bare 59–68 prosent av naturtypene var tilstrekkelig dekket. For eksempel tundra, ørken, lavlandsregnskog og høylandsregnskog.
Av 25 380 truede dyrearter var bare 57 tilstrekkelig dekket.
– Det er lett å skrive under på at 17 prosent av landjorda skal vernes. Men løftene om å stoppe tapet av biologisk mangfold har blitt brutt, sier Geldmann.
Må ligge på riktig sted
Forskerne har kommet fram til at det blir nødvendig å verne 34 prosent av jordens overflate.
– De områdene som bør beskyttes, er ikke «øyer». Da fungerer det ikke. Det er problemet i Danmark i dag. De små flekkene av natur vi har, ligger spredt, omkranset av moderne landbruk, sier Geldmann.
Han mener at det kunne være mulig å redusere størrelsen på områdene som må vernes. Men da må de være nøye utvalgt, og myndightene må bruke nok ressurser på driften.
Jens-Christian Svenning er professor ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Han synes den nye forskningen virker troverdig.
– Beslutningen om at de beskyttede områdene skal utgjøre 17 prosent, er ikke en naturlov. Da dyrene utviklet seg, var 100 prosent av kloden natur. Så det vil ikke være overraskende om man trenger mer enn 17 prosent, sier Svenning.
Ikke menneske-forbud
Svenning tror ikke det er noe problem å utvide de vernede områdene. Det kan godt bo mennesker der, bare de tar hensyn.
– Det er grunn til optimisme. Artene på jorda har levd gjennom massive klimaendringer i fortiden. Naturen fungerer ikke som en fin organisme som ikke tåler å bli forstyrret. Så jeg tror det er stort rom for at det også kan finnes mennesker i beskyttelsesområdene.
– Man kan riktignok ikke ha intensivt landbruk og skogbruk. Men det er mange andre ting man kan gjøre.
– For eksempel finnes det oljeraffinerier i jungelen i Sør-Amerika som ikke en trussel mot det lokale biologiske mangfoldet.
– Problemet er at folk flytter inn langs veiene og begynner å jakte på dyrene i stor skala. Men kan man styre bruken av området, så kan man bevare det biologiske mangfoldet samtidig med at det bor mennesker der, sier Svenning.
Viktig forskning
Selv om den vitenskapelige artikkelen først nå er publisert i tidsskriftet Conservation Letters, har resultatene allerede påvirket synet på naturbevaring.
– Vi har kjent til resultatene en stund og har kunnet formidle dem videre. Derfor har artikkelen allerede fått en virkning, sier Geldmann.
– I november 2014 møttes 6000 bevaringsfolk i Sydney til en konferanse som blir holdt hvert tiende år. Den setter tradisjonelt et stort preg på den retningen naturbevaringen tar. Vi la frem noen av resultatene våre, og alle var enige om at man burde utvide områdene.
Han håper nå at FNs komité for bevaring av biologisk mangfold vil ta forskningen til etterretning.
Referanse:
Stuart H.M. Butchart mfl.: Shortfalls and Solutions for Meeting National and Global Conservation Area Targets, Conservation Letters (2015), DOI: 10.1111/conl.12158
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
