Iskjerner kan fortelle detaljerte historier om fortiden. Iskjernen er en lang isstav som for eksempel bores ut av en isbre. I isen er det massevis av små luftbobler, som er små lommer av frossen tid.

Jo lengre ned man dykker i isen, dess eldre er luftboblene og isen rundt. Ved å analysere luften og partiklene inne i boblene og isen, kan forskere få et bilde av hvordan atmosfæren var da luften ble fanget i isen.

En forskergruppe har nå analysert en isprøve fra Quelccaya i Peru.

Iskjernen strekker seg fra år 793 til 1989. I løpet av denne perioden hadde inkariket både sin vekst og kollaps. Forskerne fant klare spor av tungmetaller fra gruvedrift, i hvert fall fra tiden etter at de spanske conquistadorene gjorde sitt inntog.

Inkariket

Inkariket spredte seg fra det peruanske høylandet utover i den vestlige delen av Sør-Amerika gjennom 1400-tallet.

Inkafolket drev også med gruvedrift, men i svært liten skala. Forskerne fant ikke noen klare spor etter sølvgruvene før tiden før den spanske koloniseringen.

De fant noen spor av uvanlige tungmetaller, men det hang sannsynligvis sammen med naturlige fenomen, for eksempel vulkanutbrudd.

Bly

Men rundt midten av 1500-tallet dukket det opp et helt klart spor.

De spanske koloniherrene var svært opptatt av sølvutvinning, og et teknologisk gjennombrudd på siste halvdel av 1500-tallet gjorde at sølvgruvene kunne bli mye mer effektive.

Teknikken går ut på å male den sølvholdige steinen til pulver, som så blandes med kvikksølv for å trekke ut rent sølv.

Det sølvholdige berget inneholdt mye mer bly enn sølv, og store skyer med blyholdig støv ble tatt av vinden og blåst hundrevis av kilometer fra gruvene.

Forskerne fant mye bly i isen fra denne tidsperioden. Sannsynligvis kommer blyet fra den store sølvgruven Potosi i Bolivia, hvor det ble gravd ut enorme mengder sølv over flere hundre år. Denne gruven ligger nesten 800 kilometer unna isen, der prøven ble tatt.

Nivåene av tungmetaller ble mange ganger høyere utover på 1500-tallet enn de var før den storstilte gruvedriften. De aller største konsentrasjonene av tungmetaller fant forskerne utover på 1900-tallet. 

Antropocen

Antropocen er tidsalderen da menneskelig aktivitet ble så omfattende at det begynte å påvirke naturen rundt oss i stor skala.

Denne perioden begynte under den industrielle revolusjon, da fabrikker, fossilt brennstoff og global handel spredte seg i virkelig stor skala.

Men antropocen kan være vanskelig å definere, mener forskerne bak den nye studien av iskjerner i Peru. Deres funn kan tyde på at epoken ikke hadde en klar start, men gikk i rykk og napp gjennom menneskenes historie. Mennesker la også igjen store forurensningsspor nesten 250 år før den industrielle revolusjonen.

Folk har påvirket og utnyttet naturen i stor stil gjennom mange tusen år. Spørsmålet er om fortidens urfolk levde i pakt med naturen, eller om de egentlig var miljøsvin?

Antropocen, eller den menneskeskapte tidsalderen, er et kontroversielt tema. Arkeolog Britt Solli går gjennom argumentene i kronikken: Lever vi i en menneskeskapt geologisk epoke?

Referanser:

Chiara Ugliett mfl: Widespread pollution of the South American atmosphere predates the industrial revolution by 240 y. PNAS, Februar 2015. doi/10.1073/pnas.1421119112