Når Philae når fram til kometens overflate, vil den møte en ujevn, forrevet overflate merket av kratre, klipper og kampestein på størrelse med hus. (Illustrasjon: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM)
Resultater fra Rosetta
Noen av de første, vitenskapelige resultatene fra undersøkelsene av kometen 67P/Churymov-Gerasimenko, har blitt publisert basert på data fra Rosetta-oppdraget.
Syv vitenskapelige artikler om kometen 67P/Churymov-Gerasimenko er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Science.
Rosetta gikk inn i bane rundt kometen 67/P i august i fjor, og klarte å plassere den lille landeren Philae på overflaten i november 2014.
Rosetta har mange forskjellige vitenskapelige instrumenter, og forskerne bruker nå informasjonen fra undersøkelsene til å tegne et mye klarere bilde av den svært berømte kometen.
Vann fra kometer?
Den første publikasjonen ble offentliggjort rett før jul, og tar for seg isen på 67P. Det er flere teorier om hvordan jorden fikk sine hav, og hvor alt vannet på jorden faktisk kommer fra.
En av disse teoriene sier at vannet kom med kometer, siden kometer ofte består av mye is. Derfor har det vært knyttet stor spenning til hva slags vann som Rosetta fant.
Vannet på 67P ligner ikke på vannet på jorda, siden det inneholder tre ganger mer deuterium enn jordisk sjøvann. Deuterium er et tyngre hydrogenisotop, og vann med mye deuterium kalles tungtvann.
Andre meteoritter og kometer har vist seg å inneholde vann som ligner mer på jordas, noe som betyr at det er stor variasjon mellom kometene, som også kan bety at jordvannet likevel kom med kometer.
Landingssonden Philae er fotografert etter at den forlot moderfartøyet. Noen timer senere landet den på kometen. (Foto: Reuters / NTB scanpix)
Overflaten
En av artiklene beskriver kometkjernens overflate. Overflaten består av mange forskjellige typer terreng, som også betyr at mange forskjellige prosesser har formet overflaten. Noen steder ser nesten ut som sanddyner, og støvet lager glatte overflater i forsenkninger i landskapet.
Dermed tror forskerne at støvtransporten rundt på overflaten er en av de viktigste prosessene som driver endringer i flere regioner på kometen.
Kometen har også store sprekker og sår, som kan være forårsaket av temperatursjokk, for eksempel når kometen blir varmet opp av solen.
Overflaten var også dekket av mange forskjellige organiske forbindelser. Dette er kjemiske stoffer hvis molekyler inneholder karbon.
Forskerne fant lite is på overflaten, noe som kanskje betyr at isen fordamper vekk veldig fort.
Rosetta og Philae sammen. (Foto:ESA)
Kometkjernen
Annonse
Kometkjernen er den solide, sentrale delen av kometen, og den er laget av støv, stein og frosset gass. Selv om den ser solid ut, indikerer funnene at kjernen ikke er en hard klump, men en porøs og luftig ansamling.
Rosettas instrumenter har også fanget inn små støvkorn fra kometen, og undersøkt forholdet mellom gass og støv i materien. Det viste seg at støvet inneholdt mer gass enn man før har trodd.
Forskerne har også undersøkt hvordan kometen kan ha en magnetosfære, og temperatursvingningene under kometens overflate.
Referanser:
Alle artiklene er publisert i Science, januar 2015
Thomas mfl: The morphological diversity of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko
H. Sierks mfl: On the nucleus structure and activity of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko
M. Hässig mfl: Time variability and heterogeneity in the coma of 67P/Churyumov-Gerasimenko
H. Nillson mfl: Birth of a comet magnetosphere: A spring of water ions
F. Capaccioni mfl: The organic-rich surface of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko as seen by VIRTIS/Rosetta
A. Rotundi mfl: Dust measurements in the coma of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko inbound to the Sun
Altwegg mfl: 67P/Churyumov-Gerasimenko, a Jupiter Family Comet with a high D/H ratio
