Et nytt funn har overrasket forskerne og fått dem til å tenke over metodene sine.

En gruppe forskere skulle undersøkte hvordan vekten påvirkes av en bestemt genvariant som er forbundet med at røykere røyker ekstra mye. Det viste det seg at varianten også hadde betydning hos kontrollgruppen av ikke-røykere – men på en helt annen måte.

Røykerne med genvarianten hadde lavere BMI enn andre røykere. Men ikke-røykerne hadde en tendens til å veie mer.

Det viser seg også at miljøfaktorer, som for eksempel røyking, kan dekke til effekter i store befolkningsstudier av fedme.

– Det er funnet om lag 100 forskjellige gener som påvirker kroppsvekten, men alle har en veldig beskjeden virkning. Den nye studien viser at vi kanskje skal gå andre veier for å finne ut hvordan overvekt arves. Kanskje må vi ta hensyn hvilke andre forhold kroppen er utsatt for. Det kan være andre livsstilsfaktorer, for eksempel hva vi spiser og trener, eller kjemiske og psykososiale miljøfaktorer, sier en av medforfatterne til studien, professor Thorkild I.A. Sørensen fra Københavns Universitet. 

150 000 forsøksdeltakere

Det overraskende funnet bygger på en internasjonal undersøkelse av gendata fra om lag 150 000 deltakere. Forskerne fra flere land har samarbeidet om 29 individuelle studier.

Deltakerne ble delt opp i røykere, tidligere røykere og folk som aldri hadde røykt.

– Vi brukte en metode som kalles mendelsk randomisering. Det vil si at vi bruker genetiske varianter som stedfortreder for en variabel som er assosiert med sykdom. Den variabelen kan for eksempel være røyking, sier Christine Dalgård. Hun er førsteamanuensis i miljømedisin ved Syddansk Universitet og medforfatter på den nye studien.

– I studien vår brukte vi en genvariant som får røykere til å røyke mer, og vi kunne påvise at røyking er forbundet med lavere BMI. Vi ble overrasket da vi oppdaget av ikke-røykerne med denne genvarianten hadde høyere BMI, sier Dalgård. 

Veldig liten effekt

Gen-gruppen kalles CHRNA5-A3-B4, forklarer Dalgård.

– Effekten er liten: bare 0,09 BMI-enhet. For to like høye personer, er det noen få hundre gram mer, sier forskeren.

Hun forteller at varianten hører til i en gruppe gener, en såkalt gencluster. Denne gruppen har kanskje noe med belønningssystemet i hjernen å gjøre – det systemet som gjør at det for eksempel føles godt å spise mat man liker.

Dalgård understreker at det fortsatt er usikkerhet knyttet til funnet, og at effekten bør gjentas i andre undersøkelser. 

Røyking påvirket vekten

Effekten hadde imidlertid aldri blitt funnet hvis forskerne hadde brukt sine vanlige metoder. Nøkkelen var å vurdere røyking.

Miljøfaktorer kan påvirke et menneskes helse både negativt og positivt. De kan altså skjule effekter for forskerne.

Professor Thorkild I.A. Sørensen sier at man altfor sjelden har satt spørsmålstegn ved undergruppene av miljøfaktorer.

– Vi ha oversett viktige gener fordi virkningene er avhengige av hva kroppen ellers er utsatt for – som røyking, sier han.

Han forteller at forskerne i de siste sju–åtte årene har jaktet på de genene som kan ligge til grunn for at fedme er mer utbredt i noen familier enn andre.

– Dette har vært en intens jakt, for vi vet at fedme er arvelig.

– Vanskelig i praksis

For genforsker Ole Mors er dette ikke overraskende.

– Det er riktig at miljøfaktorer kan overskygge effektene. Arvelighet kan for eksempel ikke forklare hvorfor noen får en psykiatrisk sykdom, mens andre ikke gjør det. Psykiatriske lidelser kan også utløses av miljøfaktorer, sier forskeren.

Problemet er å skrape sammen nok datamateriale til at man kan undersøke miljøfaktorer.

De store genstudiene bygger nemlig på samlinger av data fra andre undersøkelser. Dermed er man bundet av de spørsmålene som andre forskere har stilt til deltakerne. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.