I 2018 skal den private romorganisasjonen Mars One sende sin første ubemannede romsonde til Mars . Nå har oppdraget Seed vunnet konkurransen om å bli det vitenskapelige eksperimentet som skal være med på turen. 

Plantedyrking

Seed vant universitetskonkurransen til Mars One, hvor mange forskjellige universiteter konkurrerte med ulike forslag til vitenskapelige eksperimenter som skulle bli med til Mars. 

Det vinnende oppdraget går ut på å frakte plantefrø til den røde planeten. Frøene skal plantes og dyrkes fram i små beholdere, og forskerne skal kunne overvåke plantenes vekst fra jorden.

Det lille eksperimentet skal være med på romsonden til Mars One, som skal bygges av Lockheed Martin, og være basert på NASAs Phoenix-sonde som landet på Mars i 2008.

Denne sonden skal også teste ut forskjellige teknikker som framtidige kolonister trenger på Mars.

Mars One er en privat romorganisasjon og har det ekstremt ambisiøse målet om å etablere en permanent koloni på Mars om ti år, innen 2025. Hele prosjektet er privat, og hvis de lykkes, vil de også få æren av å sette det første mennesket på Mars.

– Det er rart om de klarer fristene

Terje Wahl er avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, og samarbeider mye med de store, internasjonale romfartsorganisasjonene, som den Europeiske Romfartsorganisasjonen (ESA).

– Jeg synes det høres veldig rart ut at Mars One skal være der allerede i 2018, da må de ha gjort et stort utviklingsarbeid vi ikke vet så mye om, sier Wahl.

Selv om de skal basere sitt første oppdrag på NASAs Phoenix-lander, vil det bli veldig dyrt, tror Wahl.

– Det var dyrt for NASA, og det kommer til å bli dyrt for Mars One også, selv om de kan spare penger ved å bruke en design som allerede eksisterer.

Men hvis de skal sette det første mennesket på Mars, kommer det til å koste.

– Det er det jo ingen som har gjort før, så da må de pløye ny grunn, noe som er veldig dyrt.

Han synes det er veldig bra med private romfartsinitiativ som fører til teknologiske nyvinninger, som for eksempel SpaceX og Virgin Galactic.

– Det er litt uklart om hva slags nyvinninger Mars One skal komme med, som gjør det mulig at de skal komme seg i mål med så lite tid og penger. Der er det en del skepsis, slik jeg ser det.

Han forteller også er et moralsk problem, siden astronautene drar på en enveistur til Mars. De store romfartsorganisasjonene vil foreløpig ikke gjøre dette.

– Men det er veldig bra om Mars One vil bidra til vitenskapen ved å sende opp frø på Mars, og det er spennende med nye ideer og perspektiver, sier Wahl.

• Les også: Små steg mot koloniseringen av verdensrommet

Kolonien

Dette er også noe av begrunnelsen for at Seed ble valgt som det første eksperimentet til Mars One. I en pressemelding på Mars One sine hjemmesider, hevder de at Seed kan bidra til utviklingen av livsstøttesystemer, og at oppdraget kan øke kunnskapen om plantedyrking på Mars.

Sannsynligvis kommer Seed til å dyrke fram vårskrinneblomst (Arabidopsis thaliana), som er en såkalt modellplante. Den har blitt brukt i alle mulige slags planteeksperimenter, siden alle vårskrinneblomstens gener har blitt kartlagt.

Plantedyrking kan bli svært viktig ved en framtidig Mars-koloni. Hvis de faktisk skal klare å etablere en permanent base på Mars, må astronautene deres ha tilgang til vann, mat og oksygen.

Hvis det går an å lage et veksthus med planter, hvor vannet, luften og næringsstoffene går rundt og rundt i et lukket kretsløp, vil det være et stort pluss på en Mars-base.

Det er enda ikke helt klart hvordan Mars One skal takle alle de praktiske utfordringene ved å overleve på en annen planet, men de hevder at det skal være mulig med dagens teknologi.

Ifølge hjemmesidene til Mars One skal vannet bli trukket ut av jorden på Mars, som sannsynligvis inneholder ispartikler. Vannet kan også brukes til å produsere oksygen.

Under kan du se en introduksjonsvideo om Mars One-prosjektet. Den er noen år gammel, så tidslinjen er litt utdatert. 

Realistisk?

Mars One har alltid hatt en svært ambisiøs framdriftsplan i forhold til de store, statlige romorganisasjonene, siden prosjektet ble annonsert i 2012. Den første ubemannede ferden skulle egentlig finne sted i 2016. Dette har nå blitt flyttet til 2018, mens det første bemannede oppdraget har blitt flyttet fra 2023 til 2025.

Planen er også å sende opp flere ubemannede oppdrag i begynnelsen av 2020-årene. Her skal deler av basen sendes opp, sammen med rovere som skal sette basen sammen. Dermed skal det være klart til astronautene lander.

I fjor høst gjorde MIT-forskere en uavhengig vurdering av Mars One-ekspedisjonen, for å prøve å finne ut hvor gjennomførbar denne planen egentlig er.

Forskerne mener at Mars One har en veldig uortodoks oppdragsstruktur, i forhold til mer konservativ utforskning av verdensrommet.

Dermed vil det også være mange usikkerhetsmomenter i et slikt oppdrag, blant annet om teknologien som skal gjøre det mulig å utvinne vann, luft og gass fra jorden på Mars, er klar til bruk. Dette kalles In-situ Resource Utilization (ISRU).

Et av problemene som den forskningsrapporten avdekket, er at oksygennivåene i leveområdene vil bli for høye. Hvis astronautene bare skal leve av frukt og grønt som dyrkes i habitatet, vil dette blant annet skape brannfarlige forhold inne i kolonien.

Derfor må det finnes opp en eller annen form for oksygenfjerning, som forskerne hevder ennå ikke finnes for bruk i verdensrommet.

Ifølge forskerne vil det første bemannede oppdraget til Mars koste 4,5 milliarder dollar, og trenge 15 oppskytninger med Falcon Heavy-raketter. Dette er det mest optimistiske anslaget.

I dette forslaget har oppdraget også bare med seg reservedeler til ISRU-systemet og livstøtte- og klimakontrollsystemene, som de hovedsakelig har undersøkt i denne rapporten.  Forskerne sier at flere analyser trengs for å undersøke hvordan for eksempel kraft- og kommunikasjonssystemene kommer til å oppføre seg over tid.

Samtidig sier de at tallene er basert på nåværende teknologi, og den begrensede mengden med informasjon om Mars One-programmet som forskerne har. De mener blant annet at ISRU-teknologien trenger mer utvikling, og framskritt i teknologien, eller billigere oppskytninger kan redusere kostnaden og massen til Mars-oppdraget.

Reality-TV og penger

Mars One har fått mye oppmerksomhet de siste årene, blant annet på grunn av den uortodokse måten de velger ut sine astronauter. Turen er også bare én vei, og astronautene må være foreberedt på å leve resten av livene sine på Mars.

Folk over hele verden kunne melde seg på, og Mars One fikk 200 000 søkere. Etter flere utvelgelsesrunder skal en liten gruppe av disse skal stå igjen, og forhåpentligvis bli de første Mars-kolonistene.

Norske Robin André Ingebretsen er blant de rundt 700 utvalgte som er igjen.

Hele greia skal blant annet finansieres av donasjoner, men mesteparten av finansieringen skal midlertidig komme fra salg av rettighetene til et reality-TV-program, som skal dokumentere astronautenes trening, oppskytning og første år på Mars.

På hjemmesidene til Mars One kan man se at de har samlet inn rundt 760 000 dollar til nå.

Ellers er Mars Ones toppledelse ganske hemmelighetsfulle om deres finansielle muskler. Da grunnlegger Bas Lansdorp var på besøk i Norge i fjør høst, ville han ikke si hvor mye penger de hadde i kassen.

– Vi har fått inn nok penger til at vi kan drive etter tidsplanen, sa Lansdorp til Stavanger Aftenblad i september i fjor.

Seks milliarder

Mars One anslår at hele oppdraget kommer til å koste rundt seks milliarder dollar. Selv om dette er mye penger, er det småtteri i forhold til hva slags summer NASAs Orion-program kommer til å koste.

Orion er NASAs nye bemannede romskip, og romorganisasjonen tar sikte på å sende et menneske til Mars i løpet av 2030-årene.

Den amerikanske riksrevisjonen estimerer at Orion-programmet kommer til å ha kostet staten mellom 19 og 22 milliarder dollar, etter at Orion gjennomfører sin første bemannede romferd i 2021, ifølge LA Times. De mener det er svært vanskelig å si hvor mye hele programmet vil koste, inkludert en Mars-tur med Orion.

Samtidig er ikke Mars One og NASA nødvendigvis sammenlignbare på alle områder, og det blir spennende og se hva som kommer til å skje i løpet av de neste årene.

Referanser:

Wired - om Mars One

Sydney Do mfl: An independent assessment of the technical feasibility of the Mars One mission plan, International Astronautical Federation,september 2014 (pdf)