Det kan være fristende å låne litt tekst fra andre forskere når du skriver vitenskapelige artikler. Men det lønner seg neppe for din internasjonale forskerkarriere. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Forskere får mindre gjennomslag med klipp og lim

Vitenskapsfolk som i stor grad kopierer andres tekst i sine artikler, har ikke så stor innflytelse i forskningsverdenen.

 

Gjenbruk av vitenskapelig tekst

Forskere i disse landene kopierer mest:

Bangladesh, Bulgaria, Colombia, Egypt, Hviterussland, Iran, Jordan, Kasakhstan, Kirgisistan, Kypros, Latvia, Luxemburg, Mikronesia, Moldova, Pakistan, Saudi-Arabia, Usbekistan.

I 15 prosent av artiklene er mer enn 20 prosent av innholdet hentet fra andre artikler.

I 5 prosent av artiklene er mer enn halvparten av teksten kopiert.

Som forsker er det prestisje når andre forskere viser til arbeidet ditt i sine artikler. Men det er lurt å være litt original når du skriver.

I forskningsverdenen er åndsverk et levebrød, og plagiat en synd.

Og selv om du ikke blir tatt i juks: Når du klipper og limer, kan det gå galt for karrieren. Jo mer du gjenbruker tekst fra andre artikler, desto sjeldnere blir du sitert av andre forskere. Det viser en ny studie i tidsskriftet PNAS.

Likevel forsyner en del forskere seg godt av andres verk.

Forskerne gikk gjennom 757 000 artikler fra hele verden, over en periode på 20 år. De var hentet fra databasen arXiv.org, som samler blant annet vitenskapelige artikler, avhandlinger og konferansebidrag innenfor fysikk, matematikk, informatikk og lignende felt.

Juks eller helt greit

De amerikanske forskerne har riktignok bare vist en sammenheng mellom gjenbruk av tekst og antallet siteringer. Det er ikke sikkert at det ene fører til det andre. De landene som har mye gjenbruk er nemlig ikke regnet som særlig viktige bidragsytere til den internasjonale forskningen på disse feltene. Noen har riktignok pekt på at antall siteringer ikke er et godt mål på kvalitet.

Mye tyder imidlertid på at man ikke akkurat hevder seg i toppen ved å bruke tekst om igjen. Også i land der forskerne i liten grad kopierer, fører mye gjenbruk i en forskningsartikkel til færre siteringer. Klipp og lim lønner seg altså ikke dersom du vil ha innflytelse i forskningsverdenen.

Det dreier seg ikke bare om plagiering. Studien skiller ikke mellom juks og helt vanlig gjenbruk av tekst med referanser, inkludert eget tidligere arbeid, som i mange tilfeller er ansett som greit.

Det kan dessuten variere mellom fagfelt og land hva som regnes som akseptabel gjenbruk. Mange universiteter og tidsskrifter har egne regler. Det finnes ikke noen felles standarder for kopiering i verden som land offisielt har sluttet seg til, men det er gjort flere forsøk på internasjonale retningslinjer, som The Singapore Statement on Research Integrity. The Committee on Publication Ethics (COPE) har også utarbeidet retningslinjer.

Forskjeller mellom land

Studien viste at kopiering var vanligere i noen land enn andre. Forskerne i land som Bangladesh, Hviterussland, Bulgaria og Pakistan lånte tekst i stor grad.

15 prosent av artiklene fra disse landene besto av mer enn 20 prosent tekst hentet fra andre artikler.

Til sammenligning hadde under fem prosent av artiklene fra USA og Storbritannia så mye gjenbruk. Disse landene kommer for øvrig godt ut i internasjonale rangeringer over universiteter.

Dårligere akademisk infrastruktur og manglende opplæring i land med dårlig økonomi kan være én mulig årsak, foreslår forskerne.

Eller kanskje det skyldes en akademisk kultur som oppmuntrer kvantitet framfor kvalitet. Også norske forskere har uttrykt frustrasjon over at de blir belønnet etter antallet publiserte artikler.

Forfatterne viser også til problemet med Open Access-tidsskrifter der artikler ikke blir kontrollert av forskere, i noen tilfeller kan du til og med betale for å komme på trykk.

Selv om også de store, seriøse tidsskriftene i blant slipper gjennom falsk forskning.

Ikke hørt om plagiat

Hvorfor velger noen forskere å kopiere andre i stor grad?

Det handler nok like mye om manglende opplæring og ulike akademiske kulturer som bevisst juks, mener de amerikanske forskerne. De fleste oppgir kildene sine, de prøver ikke å skjule noe.

Spørreundersøkelser har vist at studenter i en del land aldri hadde hørt ordet «plagiat» før de ble spurt av forskerne. Mens studenter i Norge lærer å vise til andres forskning med egne ord, syntes studentene i disse landene at det var respektløst å omformulere andres verk.

Språk kan også være en faktor. Den nye studien viser at direkte kopi av tekstutdrag er vanligst i land der engelsk ikke er så utbredt. Kanskje forskerne er usikre på språket, og ikke ser poenget i å oversette bakgrunnsmateriale til eget språk, for deretter å oversette tilbake til engelsk i den ferdige artikkelen de skal publisere internasjonalt.

Merker artikler

Studien ser bare på om forskerne har kopiert fra andre vitenskapelige arbeider i databasen, ikke fra Wikipedia eller andre eksterne kilder. Den kartlagte kopivirksomheten kan med andre ord være toppen av isfjellet.

Nå har databasen begynt å merke artikler som inneholder store mengder gammel tekst, slik at leserne kan se at forskerne har brukt saksa flittig. Reaksjonene fra forskerne varierer fra å stille overse merkingen, til å blånekte for at de har kopiert.

Det gjenstår å se om merkingen kan få forskere til å endre praksis, eller om de bare blir bedre til å skjule sine synder.

Referanse:

Daniel T. Citron and Paul Ginsparg: Patterns of text reuse in a scientific corpus. PNAS, 8. desember 2014. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS