Det er vanskelig å se for seg at Venus kan besøkes av mennesker. Venus ligger nest innerst av planetene i solsystemet, på innsiden av jordens bane.
Planeten er en svettende ovn, med en gjennomsnittstemperatur på nesten 500 grader på overflaten. Ingen av de jord-lignende planetene i solsystemet har en så tett atmosfære som Venus, som nesten bare består av CO2.
Trykket på planetens overflate er rundt 100 ganger mer enn på jorda, omtrent samme trykk du finner på 1000 meters dyp i våre hav.
Flere romsonder har blitt sendt til Venus, både for å observere planeten, men også for å lande. Venus’ brutale klima har sørget for at landerne sjeldent overlever i mer enn en time på overflaten.
Det høres ikke ut som et fristende reisemål.
HAVOC
Men framtidsdrømmerne ved NASA Langley Research Center har nå lansert en designstudie som skal la mennesker utforske Venus.
Fordelen med luftskipet er at astronautene kan holde seg 50 kilometer over bakken, og dermed ikke måtte forholde seg til trykkoker-forholdene på Venus’ overflate.
I denne høyden er trykket omtrent tilsvarende jordas overflatetrykk, samtidig som at tyngdekraften på Venus er svært nærme jordas egen tyngdekraft.
Videoen over viser hvordan ingeniørene tenker seg at ferden kan foregå. Luftskipet ligger pakket og klart helt til det blåses opp, rundt 70 km over Venus’ overflate.
Rom-luftskipet kan bære vitenskapelige instrumenter som kan sendes ned til overflaten, samtidig som det har en tomannskabin. Solceller på toppen av ballongen gir strøm, og ingeniørene ser for seg at oppdraget skal vare en måned.
Havoc betyr forøvrig ødeleggelse på engelsk, så det er uklart hvorfor de har valgt et navn som gi dette akronymet.
Hvorfor dra til Venus?
Etter at menneskeheten kom seg til månen har de fleste rettet sitt blikk mot Mars. Ingeniørene og forskerne bak dette konseptet mener at Venus kan være det neste målet for menneskelig utforskning. Det kan til og med lønne seg å dra til Venus før Mars, mener ingeniørene.
Venus er også den planeten som er nærmest jorden, så oppdraget vil ta kortere tid enn en tur til Mars.
Foreløpig er dette bare et konsept, og en virkelig tur til Venus trenger tiår med utvikling, testing og planlegging, for ikke å snakke om enorme pengesummer.
Venus’ vinder
De atomsfæriske forholdene skal gi god løftekraft til luftskipet, og sterke vinder gjør at luftskipet kan reise rundt hele Venus på 110 timer, i følge Jones.
Siden klimaet på Venus’ overflate er så ugjestmildt, er dette langt fra det første forslaget om å bruke ballonger for å utforske planeten.
De sovjetiske VEGA-sondene landet på Venus i 1985, og hadde med seg ballonger med måleinstrumenter. Disse ballongene ble sluppet fri i Venus’ atmosfære, og var en stor suksess.