Danmarks eldste løk

En liten løk har blitt bevart i et bronseskrin fra 700-tallet. Funnet er gjort på Bornholm og forteller oss mer om hvordan forfedrene våre oppfattet verden

Den lille villøken fra Nørre Sandegaard på Bornholm er 1300 år gammel og det eldste beviset på bruk av løk i Danmark. Det er bare skallet på løken som er bevart. Det skyldes at bronse inneholder giftige kobbersalter som har tatt livet av sopp og bakterier før de kunne bryte ned skallet. (Foto: Den danske Nationalmuseet)

Fakta

Kunnskap om hva man spiste i fortiden stammer fra mat som har blitt bevart ved uhell. Typisk ved forkulling – det gjelder ofte korn.

Men ikke all mat kan bevares på den måten. En myk, væskefylt løk kan ikke overleve ved forkulling. Derfor er funnet av løkskallet unikt. 

En liten løk har blitt bevart i et bronseskrin fra 700-tallet. Funnet er gjort på Bornholm og forteller oss mer om hvordan forfedrene våre oppfattet verden.

På Bornholm har arkeologer nå funnet den eldste bevart løken i Danmark. Den er 1300 år gammel og stammer dermed fra like før vikingtiden.

Funnet ble gjort under en utgraving ved Nørre Sandegaard, en gravplass fra yngre germansk jernalder. Løken lå sammen med et garnnøste i et lite bronseskrin som en kvinne hadde fått med seg i graven.

– Det er ikke en hel løk, bare skallet. Bronse inneholder nemlig kobbersalter, og de er ganske giftige, så sopp og bakterier har ikke klart å bryte det ned, forteller Peter Steen Henriksen, som er arkeobotaniker ved Nationalmuseet i Danmark.

Løk blitt oversett

Skrinet ble funnet for 30 år siden, men det er først nå forskerne har undersøkt innholdet nærmere.

– I forbindelse med nye utgravinger i området kom jeg i prat med en av arkeologene. Han kom på at han hadde dette skrinet liggende, og at ingen hadde sett nærmere på innholdet, forteller Henriksen.

Løken er nokså medtatt. Men forskerne kan konstatere at den tilhører en av tre slag villøk: skogsløk, villøk eller sandløk.

– Dette er ikke en dyrket løk. Den har vokst naturlig. Det vet vi fordi vi har sammenlignet den med moderne planter, sier Henriksen.

Skulle stagge onde ånder

Det store spørsmålet er hvorfor kvinnen tok med seg løken i graven.

– Det kan ha vært en slags møllkule. Men vi tror ikke det, sier Henriksen.

– Vi kjenner jo folketroen om at man kan drive vekk det onde – vampyrer – vekk med hvitløk. Og den forestillingen kan ha dype røtter i fortiden. Så kanskje løken har blitt brukt til det.

Det lille garnnøstet fra bronseskrinet er omkring en centimeter i diameter. (Foto: Det danske Nationalmuseet)

Arkeolog Mette Marie Hald forteller om bruk av løk fra jernalderen i Sverige.

Ved boplasser finnes det mange viltvoksende løk, noe som tyder på at de ble brukt av mennesker.

– Løk var viktig for å gi smak til maten, men har også hatt en rituell og magisk funksjon, sier Hald.

Hun er overbevist om at løk skulle avverge sykdom og ondskap. Det lille bronseskrinet derfor sannsynligvis en amulett.

– Løken, med sin kraftige lukt og smak, skulle sannsynligvis skremme onde ånder, sier Hald.

Nå vet vi når løk ble brukt

Den lille løken bidrar med kunnskap om hvordan forfedrene våre levde.

For når vi skal rekonstruere hverdagen så langt tilbake tid, har vi ikke pålitelige skriftlige kilder. Vi har bare sagaene og det arkeologene graver frem av jorda.

– Nå vet vi også at vi skal se nøye på andre bronseskrin, sier Peter Steen Henriksen. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS