Den kule gjengen, den nerdete gjengen og gjengen på røykehjørnet. Ungdomsskoler virker av og til som de er skapt av et internt nettverk hvor nesten alle tilhører en bestemt gruppe, ofte basert på sosial status, kjønn og bakgrunn.

Men hvordan skjer denne sorteringen? Ifølge en ny amerikansk studie, er det måten skolen er organisert på som bidrar til avgrensede gjengmiljøer.

Godt kjent

Selv om det er godt kjent at årsakene til at elever flokker til hverandre på en slik måte, henger sammen med behovet for kontroll, sikkerhet og støtte, mener forskerne bak studien at noen skoler kan være verre enn andre.

I en gjennomgang av flere undersøkelser av vennskap blant ungdomsskoleelever på ulike skoler, sammenlignet forskerne forholdene med blant annet størrelse på skolen og hvordan de la opp undervisningen.

Basert på det de fant, så forskerne både hvilke typer skoler som var verst, og at muligheten til å bryte opp de lukkede miljøene lå nærmere enn man skulle trodd.

- Lærere tror ofte at ungdommens sosiale verden er utenfor deres rekkevidde og kontroll, men egentlig stemmer ikke det helt. De har innflytelse, fordi skolene indirekte skaper forholdene for disse gruppene, sier Daniel A. McFarland, hovedforfatteren bak studien, i en pressemelding.

Mange elever - få valg

McFarland og forskergruppen hans så i sin studie at det var ved de store skolene gjengmiljøene var verst. Dette mener de ligger i de store valgmulighetene skolene tilbyr.

Alt fra hvor man sitter i klasserommet til hvem man jobber sammen med i timene, men også det store antallet elever, gjør at man lettere søker til det som føles kjent.     

I motsetning til de største skolene, var skolene som prioriterte akademisk styrke sjeldnere inndelt i lukkede vennegjenger. Lærerne på disse skolene hadde ofte større innflytelse på hvem elevene satt sammen med, og kontrollerte samtidig interaksjonene mellom elevene.

Dermed ble vennskapene ofte skapt med utgangspunkt i felles interesser, noe forskerne tror skyldes at elevene blir mer åpne for andre inntrykk når de blir satt sammen med ulike elever de ikke nødvendigvis ville oppsøkt selv.

Vet ikke hva som er best

McFarland understreker likevel at hovedmålet bak studien var å se om skolens organisering påvirket gjengmiljø blant elevene, og ikke for å se hvilken form for organisering som er best.

Forskeren tror at små eliteskoler som kun vektlegger akademisk framgang, i utgangspunktet kan ha en iboende segregering.

- Sannheten er at vi vet ikke hvilket type miljø blant ungdom som er best for unges sosiale utvikling, forteller han.

- Mest sannsynlig finnes det ikke noe enkelt svar. Det som fungerer bra for et sjenert barn trenger ikke virke like bra hos et mer utagerende barn, og det er ikke sikkert at noen av løsningene vil forberede dem godt til voksenlivet, avslutter McFarland.

Referanse:

McFarland, D.A. Network Ecology and Adolescent Social Structure. American Socciological Review (2014)