Samfunnsgeograf Ingar Brattbakk har sett på hvor mye nabolaget påvirker hvor lang utdanning unge tar. Ved hjelp av registerbaserte data tok han utgangspunkt i 5389 personer født i 1976 og 1977, som var stabilt bosatt i ulike bydeler i Oslo i en femårsperiode fra de var 14 til de var 18 år. Personene var 13-14 år da studien startet, og 29-30 år ved slutten.
Høy utdanning ble målt som minst en avlagt bachelorgrad avlagt på høyskole- eller universitet ved fylte 29 år.
Brattbakk har analysert tre geografiske nivåer i Oslo.
Det laveste nivået etter individnivå, var det umiddelbare nærmiljøet, de nærmeste fem kvartalene til hjemmet.
Det midterste var nabolaget som langt på vei tilsvarte grunnskolekretsene. Eksempler på nabolag er Tåsen, Torshov, Kampen, Ammerud og Oppsal.
Det høyeste nivået omfattet byens 25 bydeler, som var de administrative enhetene på 90-tallet, som tilbød basis helsetjenester og sosial velferdstjenester.
Noen få nabolag er på toppen og bunnen av skalaen over oppnådd utdanning, som er betydelig forskjellig fra den gjennomsnittlige oppnådde utdanningen i Oslo.
Forskjellen mellom bydeler forklarer det meste av variasjonen i framtidig utdanning.
Ca 16 prosent av den totale variasjonen i oppnådd høyere utdanning, skyldes lokalgeografiske faktorer. Andelen naboer med lav utdanning har sterkest effekt, men også andelen naboer som mottar trygdeytelser eller sosialhjelp, har effekt.
Forskeren tok hensyn til effekter av kjønn, etnisitet, familiestatus og familiebakgrunn som foreldres sosioøkonomiske status, under oppveksten.
Færre unge tar høyere utdanning om de bor i strøk med lavt utdanningsnivå. Hvilken bydel de bor i betyr mer enn det nærmeste nabolaget, viser norsk studie.
Mens andelen som tok høyere utdanning var 76 prosent blant dem som vokste opp på Vinderen på 1990-tallet, var det bare 19 prosent av de som vokste opp samtidig i Gamle Oslo som gjorde det samme. Det viser en studie Ingar Brattbakk ved Høyskolen i Oslo Akershus har gjort om nærmiljøets betydning, blant 5 400 personer som vokste opp i Oslo. Personene er sammenlignet ut fra hvor de bodde fra de var 14 til de var 18 år gamle.
Unge ser ut til å «smittes» positivt eller negativt av utdanningsnivået i bydelen de bor i. Postadressen har altså betydning for de unges veivalg.
Brattbakk og kollegaene påpekte nylig at gode boligområder kan dempe sosiale og økonomiske forskjeller i en kronikk i Aftenposten.
Hver sjettes valg preget av miljø
Foreldrenes bakgrunn har mest å si, det er velkjent i forskningen. Men studien til Brattbakk, som er publisert i tidsskriftet Geografiska annaler, viser at geografi spiller en større rolle enn hittil antatt. I snitt hadde halvparten av 29-åringene fra Oslo skaffet seg høyere utdanning, i perioden Brattbakk har sett på.
– Jeg fant at familiebakgrunn og individuelle faktorer forklarer omtrent 84 prosent av variasjonen i oppnådd utdanning, sier Brattbakk til forskning.no. Resten må skyldes andre forhold i oppvekstmiljøet.
Så hvordan har miljøet en uavhengig effekt på individets sjanser i samfunnet? Samfunnsgeografen ville zoome inn på den geografiske betydningen som forklarer rundt 16 prosent av avvikene fra gjennomsnittlig utdanning. Det ble en av de første norske studiene av hvor stor rolle nabolaget spiller.
Han fulgte 5 389 personer som var tenåringer i Oslo i 1990 til 1994, frem til de var 29 år. Ved hjelp av registerdata fant han andelen som hadde tatt en høyskole- eller universitetsgrad. Personene er mellom 39 og 40 år i dag.
Han fant at det nærmeste nabolaget har en viss effekt på om 13 til 18-åringer ender opp med utdanning ti år senere. Men bydelen tenåringene bodde i, forklarer mer av variasjonen.
– Færre unge velger akademiske fag av dem som har vokst opp i bydeler med høy arbeidsledighet, høy andel av trygdede og lavt utdanningsnivå, sier Brattbakk.
Det ser altså ut til at det hjelper lite å bo i en liten, ressurssterk oase der nærmiljøet består av akademikere, hvis bydelen for øvrig har mange som er mindre privilegerte.
Og omvendt spiller det mindre rolle om du bor i blokk blant fattige studentfamilier eller lavtlønte arbeidere, hvis bydelen ellers gjenspeiler et høyt utdanningsnivå.
– Dette er overraskende i forhold til tidligere studier på feltet, som har vist at det er det laveste geografiske nivået som har den største innvirkningen på utdanning, sier Brattbakk.
Brattbakk jobber nå ved senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Denne studien gjorde han ved sitt forrige arbeidssted, Universitetet i Oslo.
Andelen av voksne som går på uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller er arbeidsledige i bydelen, har størst negativ effekt på de unges veivalg.
Hvor stor andel av innbyggerne som har ikke-vestlig bakgrunn, eller lav inntekt, spiller derimot en mye mindre rolle, viser studien.
Han understreker at familiebakgrunn og individuelle forhold har absolutt størst betydning. Og at studien måler gjennomsnittseffekten for samtlige ungdommer i et område. Det vil være store individuelle variasjoner i hvor sterkt de unge preges av oppvekstbydelen sin, understreker forskeren.
– Men det ser ut til at det lokale klimaet for utdanning kan innvirke på unges motivasjon for å skaffe seg høyere utdanning, konkluderer han.
Trekantene viser andelen som tok høyere utdanning, fordelt på de ulike bydelene ungdommene vokste opp. Streken viser gjennomsnittet. Som du ser er det ti bydeler som er godt over middels, mens tre er langt under gjennomsnittet.
(Foto: (Graf: Geografiska annaler/Ingar Brattbakk))
Får økt aksjonsradius
De unge bruker mindre tid i familien etter hvert som de blir eldre. De får større aksjonsradius, noe som øker den potensielle betydningen av nabolaget.
– De får flere arenaer for sekundær sosialisering, forklarer Brattbakk.
Ungdomsskolene er en naturlig arena hvor unge fra de nærmeste delene av byen møtes.
Annonse
Fra de er i 16- til 18-årsalderen og går på videregående skole, når de et område som er dobbelt så stort som nærområdet, og ofte identisk med bydelen.
– De utforsker en større del av byen og deltar kanskje på fritidsaktiviteter lengre unna, eller finner venner som de henger med på gatene og shoppingsentre, sier Brattbakk.
Til tross for at elevene kunne søke seg til videregående skoler i en annen bydel på 90-tallet, gikk omtrent to tredeler på skole på sin egen kant av byen.
Det utvidede sosiale miljøet ved ungdomsskolen og videregående skole, ser ut til å påvirke valget om å ta høyere utdanning eller å droppe det.
Skolen i seg selv kan også ha betydning. Lærerpersonell, økonomiske ressurser og sammensetningen av elever spiller også en rolle.
– Skolen er viktig for å utvikle unge, både når det gjelder læring og sosial integrasjon, sier Brattbakk.
Tidligere studier har vist at elevmassen og deres foreldre kan påvirke forventningene til lærerne, som igjen kan påvirke læringsutbyttet.
Skolens renommé er også ofte avgjørende for hvem som flytter inn og ut.
Inn- og utflytting til og fra bydelene, påvirker også miljøet og skolen. Dette kan igjen påvirke skolens kvalitet, viser tidligere forskning.
– Skoler har lenge blitt ansett som kanalen hvor geografiske forskjeller blir overført, forklarer Brattbakk.
Annonse
Noen få tidligere studier som har utforsket effekter av geografi og skole, har vist at skolen har den sterkeste effekten av de to. Bydelene og inntaksområdene til de videregående skolene overlappet i stor grad på 90-tallet.
Dette er muligens noe av grunnen til at sammensetningen av beboere i bydelene i Oslo ser ut til å ha sterkere effekt på de unges framtidige utdanning, enn de nærmeste kvartalene hvor de unge bor.
Men også skolemiljøet og stedets stigma kan spille en rolle, sier Brattbakk.
– Man bør likevel ikke overvurdere skolens betydning eller undervurdere nærmiljøets betydning, mener Brattbakk.
Normer og rollemodeller
Påvirkning fra nærmiljøet virker både gjennom sosialisering, normer i den lokale ungdomsgruppen og gjennom rollemodeller både blant ungdom og voksne.
– De unges holdninger til skoleinnsats og høyere utdanning, påvirker andre unge på samme alder. Man antar at jo høyere konsentrasjon av likesinnede individer, jo sterkere blir det normative klimaet, sier Brattbakk.
Normene kan være positive eller negative, og kan motvirke eller øke motivasjonen for å skaffe seg utdanning. Unge kan forsøke å etterligne personer som gjør karriere og har et sterkt og positivt engasjement for lokalmiljøet.
Fra før vet man at mangel på nettverk hvor man kan utveksle informasjon og ressurser, kan begrense potensialet for å lykkes i å få seg en bolig og utdanning, samt i konkurransen om jobber.
Vanligvis er nettverk mer lokale for ungdommer enn for voksne.
– Skole- og fritidsaktiviteter som skjer utenfor det nærmeste nabolaget, kan redusere denne forskjellen mellom voksne og ungdommer, påpeker Brattbakk.
Tidligere studier viser at mindre privilegerte grupper sammenligner seg med mer velstående grupper av naboer.
I Norge er utdanningskvaliteten relativt jevn mellom skolene, på grunn av nasjonal skolestandard for skoler og i tråd med enhetsskolen. Grunnskolen er basert på prinsippet om å forsøke å sørge for lik utdanning for alle. Nesten alle barn og ungdommer i denne studien, gikk på skoler i sitt nærmiljø.
– Det er et paradoks at vi i Norge fortsatt ser at de unges bosted har så mye å si for om de tar høyere utdanning eller ikke, når vi nasjonalt vektlegger at de unge skal ha like muligheter til å ta utdanning, sier Brattbakk.
Hovedskillet i Oslo går mellom øst og vest. Men det er også mer spesifikke hierarkier innad i øst og vest.
– Dette kan påvirke de unges utdanningsambisjoner og forventninger fra foreldre og lærere, sier Brattbakk. Det kan igjen påvirke skolevalget blant dem som velger å gå på skoler utenfor sitt nærmiljø.
Politikerne har innimellom foreslått tiltak som forsøker å redusere effekten av geografi på det skjeve utdanningsmønsteret.
– Det er viktig at disse tiltakene settes inn på det nivået hvor de kan ha effekt, sier forskeren.
Kan ha endret seg på grunn av sosiale medier
Brattbakk presiserer at studien måler effekt av oppvekststedet tidlig på 90-tallet.
– Mange endringer har skjedd siden den gang. Skolene er endret, og kanskje er betydningen av nabolaget noe redusert, sier han.
De unges nettverk er antakelig mindre lokale nå enn før, siden de bruker sosiale medier og fordi flere deltar i organiserte fritidsaktiviteter utenfor nærområdet, påpeker han.
Brattbakk har også tidligere funnet sammenheng mellom utdanning og bosted. Sammen med professor Terje Wessel ved Universitetet i Oslo fant han at nabolagseffekten har sterkere innvirkning på om de unge tar utdanning, enn på hva de får i inntekt og i hvor stor grad de deltar i yrkeslivet.
