På ett eller annet tidspunkt fant noen ut at melk fra dyr kunne brukes til mat for voksne mennesker.

De lærte seg antageligvis først teknikker for å lage melkeprodukter som inneholder lite laktose, fordi vi i utgangspunktet ikke var tilpasset til å spise melkesukkeret.

Men etter hvert kom evolusjonen til unnsetning i mange samfunn: Menneskenes tarmer utviklet evnen til å fordøye melkesukkeret.

Dette er ansett som et klassisk eksempel på evolusjon som involverer både genene og kulturen, skriver Cristina Warinner fra University of Oklahoma og hennes internasjonale team av forskere i Nature Scientific Reports.

Men hvor lenge har vi slurpet melk? Og hvordan spredte skikken seg over verden?

Myse(r) i tennene

Indirekte beviser, som spor av melk på eldgammel keramikk og utbredelsen av de spesielle genene for melkefordøyelse, har fortalt oss noe. Forskerne antar at dyremelk har vært en del av matlagingen i minst 8 500 år. Men direkte beviser har glimret med sitt fravær.

Inntil nå.

For nå har nemlig Warinner og co kikket et bredt utvalg av 92 gamle skjeletter i tennene for å finne ut mer. For selv på flere tusen år gamle kranier, er det mulig å finne myseproteiner i tannsteinen til melkedrikkere.

Og de gamle tennene antyder altså at melk har vært en del av kostholdet til mange mennesker i Skandinavia, Europa og deler av Asia - helt tilbake til de eldste skjelettene i undersøkelsen, som var rundt 5 000 år gamle.

Ingen melkedrikkere i Tyskland

Sporene viser at folk brukte melk fra både kveg, geiter og sauer. Og de peker mot at disse menneskene inntok melkeprodukter som inneholder det spesielle myseproteinet, for eksempel melk, surmelk, myse og ricotta.

Det var imidlertid ikke alle skjelettene som hadde melk mellom tenna. Sporene fantes bare hos en del av europeerne og asiatene. Blant de ni levningene som stammet fra Tyskland – fra hele perioden fra bronsealderen til middelalderen – var det overraskende nok ikke et eneste bevis for melkedrikking.

Det samme gjaldt skjelettene fra steder i Afrika der det ikke finnes noen tradisjon for melkedrikking i dag.

Kan ha spist ost og smør

Fraværet av myseproteiner kan imidlertid tolkes på flere måter: Dette kan bety at disse menneskene ikke brukte melk i det hele tatt. Men det er også mulig at de bare spiste melkeprodukter som ikke inneholdt myse, som ost eller smør.

Man kan vel også spørre om hvor mye prøvene av 92 mennesker fra et tidsspenn på nærmere 5000 år kan si om melkedrikkinga til kreti og pleti i øst og vest oppigjennom tidene. Hva om de ni tyskerne tilfeldigvis ikke var så glade i melk, selv om de i nabobygda pimpet?

Forskerne selv konkluderer med at de først og fremst har funnet en analysemetode som kan brukes til å finne ut om gamle skjeletter en gang var melkedrikkere.

Referanse:

C. Warinner mfl: Direct evidence of milk consumption from ancient human dental calculus, Nature Scientific Reports, 27. november 2014.